Web Analytics
Jump to content

Delay som Reverb


scurra
 Share

Recommended Posts

Når man først er i gang med å spørre om ting.....

Delay er jo en cool sak :) Legger merke til at når man har den på så får man mye den sammme følelsen av space i lyden som reverb gir. Ikke at det er samme sak, men.... Derfor tenker jeg som så; 1stk digital delay stilt inn til å gi denne romfølelsen, fulgt av en analog pedal (m. tap) som mer uttalt delay der man ønsker det. Digital først i rekka fordi den gir en mer eksakt kopi av signalet og derfor en bedre "reverb" effekt. Analog mørkner jo gjerne litt med hvert repeat.

Noen som vet om dette funker? Eller hvorfor det ikke funker? Hadde 2x analog vært bedre?

Keep on woking in the fwee world ;)

Link to comment
Share on other sites

Grunnen til dette er at jeg ofte synes reverb blir rotete eller "muddy". Er litt på det at delay kan åpne lydbildet bedre og penere enn reverb.

Derfor spørsmålet ; Er det noen som har prøvd dette og har spesifike synspunkter/tips angående dette?

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

Har ikke hørt det selv, men har en gitarspillende kamerat som bruker to ekko - ett slapback og ett litt lengre - istedenfor romklang. De aller fleste steder hvor du spiller har du naturlig klang i rommet. Det kan av og til bli for mye å sause på klang på klang. Avhenger sikkert av musikkstil, hva du spiller og mye annet. Når det gjelder digital vs analog delay, som du jo egentlig spør om. Hører du forskjell når du spiller med et band? Hvis nei, saken er grei. Hvis ja, hvilken låter best først og sist? :)

Link to comment
Share on other sites

Jeg støtter definitivt forslaget med å kaste reverbpedalen og bruke delaypedalen istedet. Personlig gjorde jeg det for lenge siden. Det låter som sagt ikke som en reverb, men det låter mye bedre på f.eks. soloer for å få den litt "større" følelsen (vanskelig å beskrive det føler jeg).

Link to comment
Share on other sites

Når man først er i gang med å spørre om ting.....

Delay er jo en cool sak :) Legger merke til at når man har den på så får man mye den sammme følelsen av space i lyden som reverb gir. Ikke at det er samme sak, men.... Derfor tenker jeg som så; 1stk digital delay stilt inn til å gi denne romfølelsen, fulgt av en analog pedal (m. tap) som mer uttalt delay der man ønsker det. Digital først i rekka fordi den gir en mer eksakt kopi av signalet og derfor en bedre "reverb" effekt. Analog mørkner jo gjerne litt med hvert repeat.

Noen som vet om dette funker? Eller hvorfor det ikke funker? Hadde 2x analog vært bedre?

Keep on woking in the fwee world ;)

Det går fint ann å bruke delay til å skape romfølelse. Hvis du skrur echoet-volumet lavt nok oppfatter ikke hjernen lenger ett ekko, men nettopp romfølelse. Jo kortere delay, jo høyere kan du ha nivået uten at det skal oppfattes som et rent ekko. Og selvom du bruker settinger som gir et tydelig ekko, så er jeg enig i at det skaper bredde og følelse av rom.

Jeg vet ikke helt hva du er ute etter i denne klanglyden, men hvis du er ute etter klassik gitarklang, ville jeg heller ha valgt en god fjærklang for klangen, enn en delay. Selv bruker jeg dette, men da er klangen plassert etter forsterkeren. Hvis du har mulighet til dette, enten i parallell effektloop i ampen eller som en egen send til PA anlegg eller Mixer så får du en MYE bedre kvalitet på klangen. Jeg har aldri likt på klang forran gitarforsterker nettopp pga som du sier, gromsete lyd med en gang det er litt vreng i bildet.

Jeg er fan av demeter sin klang, de koster mye men duverden å de låter! BTW; mitt lydideal når det gjelder klang som du hører på gitarlyden til Ryan Adams, Madrugada, John Mayer osv som effekt, men nå spiller jeg mest hjemme på lavere volum, og bruker klangen kraftigere da for å gi enda mer romfølelse og for å kompansere for den tørre lyden på lavt volum.

Har du eksempler for hva slags type sound du et på jakt etter i forhold til klangen?

...og du har jo tydeligvis testet dette selv; så er du fornøyd med "klangen" delayen din lager, så er det jo bare å finne en delay ekstra for vanlig delay lyd. Jeg ville valgt den delayen som låt best (varmest for min del) til echoet.

Hvis du alikevel skulle ende med to delaypedaler så tror jeg du bør bare eksprimenter selv og se hvilken som fungerer best til hva.

Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
  • Siste aktive tråder

    • Høres helt sykt ut. Men takk for infoen. Ser jeg har litt lesning å gjøre nå.    Ha en fin kveld videre. 😊
    • Det er vel en ting midt imellom;Hva selgeren forventer(kan jo være litt fantasi) og hva en kjøper er villig til å betale.
    • Nesten 13000 dollar for en mint condition Wandre BB. Er dette réelle priser eller fullstendig fantasi tall? 
    • Jøss. Tusen takk for infoen, det settes stor pris på. Neste må da være å få gjort noe med den gyselige lakken, ettersom den ikke er orginal så står jeg da med to muligheter. Prøve å fjerne den for å få frem orginal finishen eller finne ut hvilke farger de kom med da den var ny å re-lakkere den, men det sitter langt inne. Hadde vært best å prøve å få frem orginalen.   Med litt google translate så tror jeg at jeg bommet på årstall. Er nå rimelig sikker på at den er fra Juli 1959.    Ble også medlem av Wandre gruppa på facebook.    Tusen takk for hjelpen din mister. Var hwlt lost på hva dette var for en snodig sak. 
    • Fabrikken kom igang i 1958,så det er nok 58. Har ikke så mye mer,men kan si at det ser ut som disse gitarene er verd endel: https://www.guitar-list.com/compareprices/23856/us/electric%2Bguitars De har også en facebookside: https://www.facebook.com/groups/47506813863/?mibextid=HsNCOg Her er en side med bilder og info: https://www.fetishguitars.com/wandre/ Og en google oversettelse fra fransk wikipedia: "Wandré er en italiensk produsent av gitarer, spesielt elektriske, som var aktiv i årene 1957 til 1969. Markedsposisjonen var på den tiden ganske marginal, men den ekstreme originaliteten til kreasjonene har gjort det siden slutten av det 20. århundre. et ekte kultmerke. Den ekstravagante Antonio Pioli Antonio Vandre Pioli, med kallenavnet "Wandré" (født 6. juni 1926 i Cavriago, død 15. august 2004 i Montecchio Emilia) var sønn av en variert snekker innen lutheri, som etterlot seg en rekke kontrabasser, mandoliner og fioliner av utmerket faktura. . Meget ung, Antonio Pioli utmerker seg ved sin eventyrlyst, går våren 1944 inn i motstandsbevegelsen og tar maquis, knapt 18 år gammel. I etterkrigstiden ble han anleggsformann, jobbet en tid i Calabria, men returnerte til hjemlandet tidlig i 1957 for å ta opp farens spesialitet som luthier. En venn, hvis familie eide en fabrikk, ga ham et verksted for å utvikle denne aktiviteten der Wandré veldig raskt viste en overfylt fantasi i jakten på former og tekniske løsninger. Drevet av den økende suksessen til produksjonene hans, fikk han bygget en fabrikk i Cavriago som aldri hadde blitt sett, på en helt sirkulær plan, bygget på sine egne planer for å optimalisere naturlig belysning og for å forkorte overføringer fra ett verksted til et annet . Fra 1970-tallet mistet Antonio Pioli interessen for musikkinstrumenter og overførte sin sprudlende kreativitet til andre felt som design av skinnklær, tilpasning av motorsykler, maling, scenekunst, etc. Rundfabrikken Cavriago kom i drift i februar 1958. Dette var tiden da rock 'n' roll fortsatt var i sin spede begynnelse i Europa. Wandré-merket er det første i Italia som masseproduserer elektriske gitarer. Mesteparten av denne produksjonen ble først markedsført av det milanesiske firmaet Meazzi, under "Framez"-logoen. Deretter vil Wandré opprettholde et voksende partnerskap med Davoli-selskapet, kjent som en forsterkerprodusent, og som produserer mikrofonene som er montert på Wandré-gitarer. Firmaet var på sitt høydepunkt i årene 1960 til 1962. Wandré-gitarer ble distribuert i utviklede land, inkludert USA (spesielt under private merker som Avalon, Avanti, Noble, Orpheum). Men Cavriago-anlegget er ikke lenger tilstrekkelig til å møte etterspørselen, noe som vil tillate andre europeiske produsenter som har investert i overdreven industrialisering (Eko, Framus, Hagström) å ta markedsandeler. Wandré lot seg gradvis stå bak i løpet av 1960-tallet. Antonio Pioli var mye mer en kunstner enn en markedsføringsmann. Utformingen av instrumentene hans, med en dristighet som noen ganger anses som sjokkerende, avsetter flere potensielle kunder enn den tiltrekker seg. Dens tekniske nyvinninger (som aluminiumshalsen som går fra hodestokken til broen) er så i utakt med resten av markedet at de virker mistenkelige. Det er nettopp disse faktorene som vil føre til revalueringen av Wandré-gitarer fra 1980-tallet og fremover. ivrig ettertraktede og høyt rangerte samleobjekter (selv den enkleste Wandré får høye priser), så mye at det er rapporter om økende utseende av flere eller mindre dårlig imiterte forfalskninger. Foruten gitarer produserte Wandré elektriske basser, kontrabasser (først akustiske, deretter elektriske, uten lydboks) og lap steel-gitarer. Verdsatt for sitt uvanlige utseende, er Wandré-gitarer også verdsatt for sin karakteristiske lyd, litt jazzete med en metallisk undertone. Den amerikanske gitaristen og sangeren Budy Miller bruker veldig ofte en Wandré Soloist type 1964. Andre artister som Joe Perry, Sean Lennon, Eduardo Leal de la Gala, Yarol Pouaud, Matthieu Chedid spiller på Tri-lam 1960 og BB-modeller. Til hyllest til Antonio Pioli, for 10-årsdagen for hans død, ga den tyske produsenten Duesenberg ut i 2014 en ny modell av gitar kalt Wandrella, som ikke er en kopi av noen Wandré, men er inspirert av estetikken til Mark."
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.