Alternative picking

[Enrique]

Shawn Lane var spesiell. Ville ikke anbefale noen andre å gå for den fremgangsmåten der.

Den fungerer for noen..

[Kjutte]

ja vel, da får du kjøre på i ditt eget løp.

[Enrique]

ja vel, da får du kjøre på i ditt eget løp.

Jepp, du og...

[Borgelin]

Hva er sweep-picking?

[YBA]

En ting jeg selv både har personlig erfart samt hørt utallige ganger fra mange proffe gitarister er at man må lære å slappe av. Dvs. puste rolig, ikke trykke for hardt med fingrene på venstrehånda, slappe av i begge håndledd, slappe av i skuldre, ikke overdrive bevegelsene etc. Er du anspent er sjansen stor for at det eneste du får er senebetennelse. Utrolig godt utgangspunkt. Ofte hører jeg elever si "det ser så enkelt ut" hvis jeg spiller noe relativt fort og ja: Jeg hadde ikke fått det til om jeg hadde vært anspent.

Ellers pleier jo den velkjente metoden å være å først få øvelsene inn i fingrene, deretter sette metronomen på saktest mulig og rett og slett ta tiden til hjelp. Spiller du det bra sakte er det større sjanse for at du vil spille det bra fort. Logisk nok

Petrucci - metoden som var nevnt kan sikkert funke for noen gitarister/ noen øvelser, men tror neppe det er lurt å basere seg på den metoden...

Sweep picking er når du spiller med en bevegelse med plekteret en note per streng, streng for streng opp og/ eller nedover, mens du prøver å følge med med fingrene på venstrehånda og samtidig separerer notene, dvs. at du ikke lar dem klinge over i hverandre som om du hadde holdt en akkord. Blandes ofte med utrykket "arpeggio", som betyr "som en harpe" og vanligvis tolkes som at du spiller en akkord note for note.

Populær shred - teknikk, google det og du vil se 1.000.000.000 gitarister vise deg det på Youtube.

Gitarister som Frank Gambale blander ofte alternate picking og sweep picking - kalles economy picking, og betyr i hovedsak at spiller du flere toner på samme streng beveger du plekteret opp og ned annenhver gang (alternate), skifter du f.eks. mellom 4. og 3. streng spiller du siste tonen på 4 og første tonen på 3 med en nedgående bevegelse (sweep).

[Borgelin]

Aha, takk for forklaringen.

[+Truckstop Chuckie]

Jeg har verdens dårligste teknikk!!

Fokuser litt på 'inside' og 'outside'-picking. Merker selv at mye av problemene jeg møter på med opp/ned-plektring er knyttet til spesielt 'inside'-picking.

Her er en greie jeg har holdt litt på med i det siste og som har funket veldig fint for meg....

[windofpain]

Jeg vil anbefale de som vil ha drastisk forbedring i alt-plektringen å bruke alternerende der sweeping hadde vært lettest og for mange er mest naturlig, altså arpeggioer.

Man kan iogforseg også bare spille åpne strenger opp og ned med alternerende, men greit å også bruke øvelser som ikke er så ekstreme, og mer musikalske. Krem-øvelse i så måte er Tumeni Notes av Steve Morse, som er kul å spille, og en skikkelig utfordring for plektringa.

I tillegg vil jeg gi min tilslutning til inside-øvelser, som nevnt ovenfor, og der kan man avogtil isolere enda mer, ned til kun den ene bevegelsen som er mest utfordrende mekanisk.

Når det gjelder kromatiske øvelser som endel sverger til, så er det i mine øyne bare å ta rennafart og pælme dem på dynga. (Altså, bruk dem gjerne litt iblant for å øve koordinasjon, eller legato, men her snakker vi om å bli kanon på plektringa!)

Selvom jeg snakker om isolasjonsøvelser og slikt, så mener jeg ikke at venstrehånden er irrelevant for at alternerende plektring låter fett. Den er tvertimot veldig viktig, men for å komme på et anstendig nivå på plektringa mener jeg at (tilnærmede) isolasjonsøvelser, eller skreddersydde øvelser for å få en mekanisk mer egnet høyrehånd, må til for de aller fleste (man finner alltid unntak fra alt!).

Det viktigste med venstrehånda er forresten lett og presis touch, samt at man i allminnelighet kun har den ene fingeren på gripebrettet som skal spille en tone. De andre svever over der, klare for tur. Unntak er bending og akkorder. Mener at Holdsworth og Tim Miller spiller på denne måten, og selvom de spiller mest legato, så lar det seg overføre på rein alternerende plektring og, og låter mye fetere enn å ha fingrene liggende på gripebrettet.

Endret Oktober 16, 2010 av windofpain

[T-Bone]

Det viktigste med venstrehånda er forresten lett og presis touch, samt at man i allminnelighet kun har den ene fingeren på gripebrettet som skal spille en tone. De andre svever over der, klare for tur. Unntak er bending og akkorder. Mener at Holdsworth og Tim Miller spiller på denne måten, og selvom de spiller mest legato, så lar det seg overføre på rein alternerende plektring og, og låter mye fetere enn å ha fingrene liggende på gripebrettet.

Rent teoretisk og fysisk er det vel bedre å bare flytte den ene fingeren som du trenger å flytte.

Eksempel:

e:------------1----------

b:-1-2-3-4---4-3-2-1--

Når du skal spille den F nota på e-strengen, bruker du mindre krefter på å bare flytte pekefingeren. Slik at de resterende fingrene fortsatt blir holdt ned på b-strengen.

Det er en del vanskeligere å spille sann, men i det lange løp vil det lønne seg.

Nå skal det sies at jeg ikke gjør dette selv, men jeg vil nok tro at så lite bevegelse som overhodet mulig er veien å gå. Hvertfall hvis du prøver å oppnå en veldig effektiv teknikk.

Jeg ser at jeg har skrevet det veldig innviklet, men jeg håper at du skjønner hva jeg mener. Hehe

[windofpain]

Når du skal spille den F nota på e-strengen, bruker du mindre krefter på å bare flytte pekefingeren. Slik at de resterende fingrene fortsatt blir holdt ned på b-strengen.

Det er en del vanskeligere å spille sann, men i det lange løp vil det lønne seg.

Vanvittig uenig. Har prøvd begge deler, så snakker ikke uten erfaringsgrunnlag her.

Teknikken min ble utviklet for å få en type sound og aggressiv 'attack' jeg liker, dessuten forebygger den 'death grip' på halsen.

Skal man spille legato på Holdsworth-måten, altså uten pull-off, så er den også hensiktsmessig.

Endret Oktober 16, 2010 av windofpain

[T-Bone]

Vanvittig uenig. Har prøvd begge deler, så snakker ikke uten erfaringsgrunnlag her.

Teknikken min ble utviklet for å få en type sound og aggressiv 'attack' jeg liker, dessuten forebygger den 'death grip' på halsen.

Skal man spille legato på Holdsworth-måten, altså uten pull-off, så er den også hensiktsmessig.

Jeg skjønner veldig godt at du er uenig. Men jeg ser fordelene ved å spille slik.

Som sagt, jeg spiller ikke sann i det hele tatt jeg heller. Jeg er mer legato typen og bruker bare plekteret når det er nødvendig. I mitt tilfelle, veldig sjeldent.

[Eurodude]

Jeg fant en løsning som fungerte til slutt: Begynn å spille Dream Theater!