Web Analytics
Gå til innhold
  • Bli medlem

Gripebrettvisualisering


Sortulv

Anbefalte innlegg

Jeg sliter med å visualisere skalaer og arpeggioer over gripebrettet, og klarer ikke å visualisee mer enn en skalaposisjon av gangen. Ikke at jeg klarer akkurat det så kjempebra heller...

Om vi f.eks. tar en helt standard durskala nå, så kjenner jeg til alle posisjonene, og jeg vet hvor grunntonene ligger.

Jeg kan uten problemer spille meg oppober og nedover gripebrettet gjennom de ulike posisjonene ved å begynne og slutte på grunntonen, men om jeg skal prøve å improvisere over skalaen går det i lås, og det ender bare opp med at jeg spiller igjennom selve skalaen.

Dette mener jeg kommer av at jeg blir for bundet til den enkelte posisjonen jeg for øyeblikket befinner meg i, og klarer ikke å visualisere posisjonene som henger sammen og utfyller hverandre, slik at jeg blir friere, kan tenke mindre på hva jeg spiller, og heller konsentrere meg om å flyte fritt rundt og lage musikk ut av det.

Hvordan har dere det med gripebrettvisualisering?

Hvordan skal man gå frem for å lære seg det og forstå helheten bedre?

Jeg håper dette ble klart. Hva jeg prøver å spørre om er hva jeg kan gjøre for å lære meg det å kunne se skalaen som et stort bilde på gripebrettet, og bedre min forståelse av skalaen.

Ikke det at mitt mål er å kun binde meg til skalaer, men en del skalabruk vil det nok bli i impovisering og slikt, og da bør man jo kunne ha et så godt innblikk som mulig.

Tusen takk, jeg håper noen har tid til å svare :)

________________________________________________________________________________

Endret av Blackvarg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forsøk å lære akkordomvendinger, sånn at du kan alle akkordene uansett hvilket intervall de starter på. Da kan du lettere begynne linjer på annet enn grunntone.

Her er en C-durakkord med omvendinger, også har jeg laget et litt 'jazza' løp som starter på de forskjellige intervallene i akkorden.

Grunntone:

------------------------
-1------------3-2-1-0-
-0-------0-4-----------
-2-----2---------------
-3---3-----------------
------------------------

Ters-omvending

-----------------------7
-5----------------5-8--
-5-------4-7-4-5------
-5-----5---------------
-7---7-----------------
----------------------

Kvint-omvending

----------------------7-10-9
-8------------------8--------
-9----------7----9-----------
-10------9----10------------
-10---10--------------------
------------------------------

Skal du spille bra over akkordskifter, så anbefales å kunne akkorder og harmonikk grundig, hvordan de bygges opp, hvilke omvendinger du har, hvordan du kan 'fargelegge' akkordene ved å legge til toner som gir en annen karakter, hvilke akkorder som skaper spenning mot hverandre. Lær å høre hvordan intervaller i akkordene låter, sånn at du kan forholde deg mer musikalsk til ting, heller enn teoretisk.

Forsøk å tenke minst mulig i skalamønstre, utover det å alltid ha oversikt over durskalaen, siden den er det grunnleggende for akkordprogresjonen. Ikke la fingrene styre fraseringen, spill som en hovedregel heller ingenting enn å spille noe du ikke på forhånd veit hvordan kommer til å låte.

Endret av windofpain
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sleit med det samme som deg, og det er bare nå nylig at jeg greier å se hele gripebrettet som en hel enhet. Det jeg gjorde var å velge ut feks. bare E-strengen, og bare improvisere over den, isteden for alle 6. Du kan selvfølgelig gjøre det med alle strengene, og variere på antall strenger du vil eleminere. Du kan også prøve å lage noen licks som ''kobler sammen'' posisjonene du har lært deg. Håper dette hjelper litt ihvertfall.

Lykke til ^_^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forsøk å lære akkordomvendinger, sånn at du kan alle akkordene uansett hvilket intervall de starter på. Da kan du lettere begynne linjer på annet enn grunntone.

Veldig enig!

Omvendinger av akkorder er ubegpripelig nyttig - spesielt i bandsammenhenger der det er mange instrumenter. Pugg treklangsmønstre (dur og moll) i alle tre omvendingene. Pugg mønstre på 1, 2 og 3 strenger - alle treklangsmønstre som er større enn det er egentlig bare en kombinasjon av to du allerede har lært. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser det samme som Windofpain sier som CAGED. Om du ikke vet hva det er får du rope ut. Med C, G og E posisjon der han ser det som grunnstilling, 1. og 2. omvending. Personlig har jeg hatt stor nytte av å kunne spille i det minste treklanger i fem posisjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg takker masse for alle svar!

Jeg kjenner til CAGED systemet, og de forskjellige akkordmønstrene som hører til dette, men er det det du siktet til når du sier "akkordomvendinger", Windofpain? Jeg er heller ikke så inne med de norske begrepene når det gjelder dette, siden jeg nesten utelukkende har hørt om sånne ting på engelsk. Er "kvint" det samme som en "perfect 5'th"?

Skal du spille bra over akkordskifter, så anbefales å kunne akkorder og harmonikk grundig, hvordan de bygges opp, hvilke omvendinger du har, hvordan du kan 'fargelegge' akkordene ved å legge til toner som gir en annen karakter, hvilke akkorder som skaper spenning mot hverandre. Lær å høre hvordan intervaller i akkordene låter, sånn at du kan forholde deg mer musikalsk til ting, heller enn teoretisk.

Hvordan foreslår du at jeg kan gå best frem for å lære meg dette? Vet du om noen bra bøker på området?

Jeg sleit med det samme som deg, og det er bare nå nylig at jeg greier å se hele gripebrettet som en hel enhet. Det jeg gjorde var å velge ut feks. bare E-strengen, og bare improvisere over den, isteden for alle 6. Du kan selvfølgelig gjøre det med alle strengene, og variere på antall strenger du vil eleminere. Du kan også prøve å lage noen licks som ''kobler sammen'' posisjonene du har lært deg. Håper dette hjelper litt ihvertfall.

Lykke til happy.gif

Takk! Skal prøve ut dette.

Omvendinger av akkorder er ubegpripelig nyttig - spesielt i bandsammenhenger der det er mange instrumenter. Pugg treklangsmønstre (dur og moll) i alle tre omvendingene. Pugg mønstre på 1, 2 og 3 strenger - alle treklangsmønstre som er større enn det er egentlig bare en kombinasjon av to du allerede har lært. smile.gif

Hva er treklangsmønstre for noe egentlig? Som sagt er det ikke så lenge siden jeg begynte å lære meg teori, og jeg er ingen ekspert enda. Takk for svar forresten

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er treklangsmønstre for noe egentlig? Som sagt er det ikke så lenge siden jeg begynte å lære meg teori, og jeg er ingen ekspert enda. Takk for svar forresten

En treklanger er en akkord med 3 noter. Du vil ha et mønster for hoved mønster, ett for 1 inversjon, og ett for andre.

F.eks i C dur:

C E G, E G C, G C E.

I tab blir dette f.eks

C E G
E 8 12
A 10
D

Eller C E G
E 8
A 7
D 5

Eller E G C
E 12
A 10
D 10

Eller G C E

E 3
A 3
D 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Omvendinger synes jeg er enklest å se på et piano. Du starter i grunnstilling, for å få første omvending flytter du den dypeste tonen opp en oktav. For å få andre omvending flytter du etter neste tone. Den tonen som var høyest i grunnstilling er nå den laveste (gjelder treklanger - en firklang vil kunne ha tre omvendinger, en femklang fire osv...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Omvendinger synes jeg er enklest å se på et piano. Du starter i grunnstilling, for å få første omvending flytter du den dypeste tonen opp en oktav. For å få andre omvending flytter du etter neste tone. Den tonen som var høyest i grunnstilling er nå den laveste (gjelder treklanger - en firklang vil kunne ha tre omvendinger, en femklang fire osv...).

Hvordan brukes omvendinger i f.eks. en musikalsk sammenheng? Takk for svar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan brukes omvendinger i f.eks. en musikalsk sammenheng? Takk for svar

Slipper unna med langt mindre bevegelse rent fysisk. Omvendinger benyttes gjerne for å få tydeliggjøre melodien i samspill med flere. Lytt til Eric Johnson. Mye av det han spiller er veldig enkle akkorder, men det høres mer eksotisk ut fordi han spiller tonene i intervaller vi ikke er vant til å høre dem.

Spiller du bare C type barregrep må du flytte hånda mye. Legger du inn G type barregrep trenger du færre bånd for å rekke over alle akkordene. Har du alle CAGED barregrepene "sparer" du enda mer. Det er noe av den praktiske verdien for gitarister. I tillegg til det som tidligere er nevnt.

Ta en titt på Eric Johson låta Trademark. http://open.spotify.com/track/0Gq4qNJmjp0gMrpVQmfzO5

00:17

E|-12-11-9--7--|
B|-9-----9--7--|
G|----11-------|
D|-11-9--11-9--|

Akkorder C#m B/C# C#5 B5/C#.

Hadde ikke blitt det samme om de ble spilt i grunnstilling.

B|-5-4------|
G|-6-4-6-4--|
D|-6-4-6-4--|
A|-4-4-4-4--|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan brukes omvendinger i f.eks. en musikalsk sammenheng? Takk for svar

Man kan få veldig fin stemmeføring hvis man bruker omvendinger istedet for bare grunnstilling, med en bassgang som går med små trinn heller enn bare store sprang. Jfr for eksempel Bach sin musikk.

Et eksempel kan være denne typiske gangen her:

----------1-----
-5---3---1---3-
-5---4---2---4-
-5---5---3---5-
-3---5---3---5-
-----3---1---3-

Som funker til visse typer musikk, men som i andre sammenhenger kan bli litt klumpete.

Så man kan heller forsøke noe slikt.

----------------
-5---3---6---3-
-5---4---5---4-
-5---5---3---5-
-3---2--------5-
----------5---3-

Når det gjelder bøker, så har man jo den gamle klassikeren, Musikklære, av Finn Benestad som gjerne ble brukt på musikklinjer og slikt. Står endel om akkordoppbygging og harmonilære der som er nyttig. Finnes sikkert andre bøker som er bra på dette, og kanskje mer gitarspesifikke og mindre gammelmodige, hvis du søker på Amazon eller noe.

Endret av windofpain
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Dette nettstedet bruker cookies for å gi deg en best mulig brukeropplevelse Bruksvilkår.