Fenomenet GAS

[MrWalker]

OK, skal ikke bli så veldig pretensiøs her.

Men det er naturlig å spørre (og jeg kan spørre, siden jeg snakker om meg selv *hehe* ), hva er det som forårsaker GAS? Hvorfor klarer vi alltid å lure oss selv til å tro at "hmmmmmm det funker ikke med denne bassen, gitt, hadde jeg bare hatt den der... eller den der... så hadde alt blitt så mye bedre...."

Ja, av og til kan det være kjekt med en streng ekstra, eller en mindre, eller andre micer... men det er naturlig å spørre seg om ikke det evinnelige maset og jaget etter nye instrumenter og andre merker ikke egentlig er en virkelighetsflukt.

Og jeg har også merket at min egen GAS alltid er verre når jeg har mine aktive "internett-perioder". Når jeg besøker disse stedene hele tiden blir det opplagt verre. Jeg ser mer spennende utstyr, og jeg merker at jeg har mer lyst på nye og andre basser.

Men hva er funksjonen i dette? Hvorfor innbiller vi oss at vi skal låte så veldig mye bedre eller at det skal fungere så mye bedre om vi bare får en annen bass? Burde vi ikke heller gå i oss selv og undersøke de underliggende motivene i vår søken etter nye ting? Er vi i bunn og grunn henfallen til materialisme?

Blir vi bedre bassister om vi har en Fender US Jazz enn om vi har en Mexico Fender? Eller om vi har 6-7-8 strenger enn om vi har en klassisk 4-strenger?

For å spissformulere: Er det bassen som er ansvarlig dersom jeg ikke får det til å fungere med bandet mitt?

Lar vi oss blende og lure?

Eller er GAS et reellt behov for å bli bedre bassister?

Når jeg tar dette opp så er det fordi jeg ser at bl.a. mine egne basskjøp synes å inspirere andre forum-medlemmer til også å bli "bitt av basillen". Jeg er m.a.o. også i et litt selvransakende hjørne. Er vi med på å fremme en kultur der utstyret blir viktigere enn evnene til å spille, og det å kjøpe en ny bass er viktigere for suksessen enn det å øve. For noen av oss, som er i full jobb og tjener penger og har råd er det greit nok å være "fein-schmecker". Men er det sunt for unge bassister å la seg smitte på samme måte?

Endret Juni 23, 2009 av MrWalker

[GummiTZ]

GAS er vel ikke forbeholdt bassister? Får vi gitar-pyser komme med innspill også?

[MrWalker]

Så absolutt!!!

[GummiTZ]

Hadde seriøse tilfeller av GAS før ja. Satt og surfa i timesvis og kikka på utstyr og drømte meg bort om alle mulige artige pedaler som jeg trodde skulle gi meg mer inspirasjon eller bedre lyd. Satt og ville spille inn noe for meg selv, men la det på hylla..."skal bare få den nye pedalen først"..."skal bare skifte lydkort først"...

Når jeg hadde en helt tipp topp fungerende wah-pedal, så kunne jeg finne på å bytte den i den innbilning at den nye wahen ville gi meg bedre lyd, og ville inspirere meg til å spille mer. I løpet av en to-års tid pløyde jeg meg igjennom rundt 40 ulike pedaler, den ene dyrere og mer "boutique" enn den andre, og var til slutt på fornavn med alle "kassadamene" på Posten, som lurte på om jeg drev med salg av gitarutstyr eller noe sånt. Forsåvidt gjorde jeg jo det, for å finansiere innkommende pedaler ved å selge den forrige.

Det som skjedde var selvsagt at jeg ikke fikk spilt så forbanna mye gitar nei. Satt jo hele tiden og "hørte etter" på nytt utstyr for å høre etter forskjeller, og ble fryktelig lite kreativ. Før jul i fjor klikka det for meg, og jeg solgte alle pedalene, pedalbrettet og hele greia, og satt tilbake med bare gitar og amp. Da fikk jeg faktisk spilt utrolig mye...

Når jeg nå nettopp begynte å spille sammen med andre igjen, så meldte behovet for litt variasjon seg, og jeg har kjøpt et par pedaler. Men jeg vil si jeg er kurert fra GAS nå, og jeg handler gjerne de billigste pedalene jeg finner som er "helt greie", og kun det jeg på forhånd VET at jeg får bruk for. Kjøpte tilogmed tilbake den gamle wahen min igjen etter at den hadde tatt en runde på bruktmarkedet.

Når jeg nå spiller, så klarer jeg å bruke pedalene til å være kreativ istedet for å spille samme gamle trulta og være kritisk til lyden jeg hører. På høyt volum sammen med andre musikanter og i et inspirerende øyeblikk, låter det meste bra nok uansett.

GAS er kanskje ikke så lett å bli kvitt, men jeg tror man har godt av å stille seg et essensielt spørsmål hver gang man sikler på en ny pedal, gitar, forsterker eller lignende:

"Medførte FORRIGE utstyrskjøp til at jeg spilte mer, eller ble mer kreativ?"

Tips for å unngå GAS:

1. Dersom du har sett deg ut noe du har lyst på, så prøv det SKIKKELIG før du kjøper. Fem minutter i butikken eller en video på youtube gjør bare vondt verre, men forsøk å lån utstyret med hjem i en uke eller to, gjerne av en kompis som har noe lignende tilgjengelig.

2. Dersom du ikke har mulighet til å låne utstyret med hjem, så sett opp en dato MINST én måned frem i tid. Dersom dette utstyret fortsatt står på toppen av lista di om en måned, så kan du vurdere det mer seriøst. Om noe annet har overtatt topp-plasseringen på "lyst på"-lista, så venter du en måned til...

3. Hvis du er i ferd med å kjøpe noe av samme utstyr som en kjent musiker bruker, i håp om å nærme deg hans/hennes lyd, så dropp det UMIDDELBART! Du kan jage utstyr til du blir blå i trynet, men du kommer aldri til å låte noe i nærheten av din favorittgitarist/-bassist/-trommis.

Endret Juni 23, 2009 av GummiTZ

[rocktrond]

GAS = bra!!!

Hehe - klart en forhandler synes det

Men seriøst - jeg har hatt (og har nok fremdeles) en del GAS. Jeg tror det er ganske naturlig om man har en hobby/interesse man er veldig lidenskapelig opptatt av.

Et aspekt er ideen om noe som er bedre en det man har. Og av og til er det realistisk. F.eks hadde jeg en Ibanez RG2770. Verdens beste og peneste gitar (i alle fall nesten), men halsen var for tynn til at jeg ble helt konfortabel med den - og dermed GAS'et jeg etter andre liknende gitarer, men som kunne ha en hals jeg kunne bli glad i. Andre ganger er det nok at man tror gresset er grønnere på den andre siden, kanskje uten at man helt har lært seg å bruke det man har. Jeg vet i alle fall at jeg har skiftet forsterker ALT for ofte. Jeg hadde for eksempel en TriAxis en kort periode - som skulle være mer en bra nok for en gitarist på mitt nivå. Men jeg greide ikke (giddet ikke) å lære å bruke den, så jeg fortsatte jakten på den ultimate forsterkeren.

Men ett annet aspekt er også at man synes noe er så pent eller på annen måte tiltrekkende at man vil ha det. Det er rett og slett mange gitarer som er så pene å se på at jeg kunne tenkt meg å ha dem uansett. Her har jeg heldigvis greid å holde meg i skinnet, og har faktisk ikke stort flere gitarer en det jeg spiller på til daglig.

Så er det lysten til å prøve noe nytt da. Den vil man alltid ha uansett hvor fornøyd man er med det man har. Å prøve forskjellige ting er alltid gøy.

Så er det dem som GAS'er fordi den og den artisten bruker slik og slik, og i yngre dager gjorde sikkert jeg det også, men det har blitt ganske uvesentlig med tiden.

[CastorFiber]

Må vel bare kaste meg på her jeg også, da utstyrssamlingen er av en slik art at jeg kan utstyre et helt band, minus monitorkasser og trommesett.. (Og så trenger jeg noen fler PAR-kanner)

Det er klart at jeg hadde vært flinkere og så videre hvis jeg hadde brukt all tid på å øve. Og jeg har helt klart flere gitarer enn det jeg har bruk for, og også en del gitarer jeg nesten aldri bruker. Mye fornuftig som har kommet fram her fra flere, uten at jeg kjenner meg igjen i detalj.

Jeg har kjøpt utstyret jeg har rett og slett fordi jeg har hatt lyst på det, og råd til det. Nå er mye av det kjøpt brukt, og ikke alt jeg har er av "proff" kvalitet, men det duger bra. Jeg tror ikke at jeg låter bedre hvis jeg hadde hatt den og den boksen, eller den og den forsterkeren.

Det å kjøpe det samme utsyret som "helten" er bortkastet, det er jeg helt overbevist om. Til det sitter lyden alt for mye i fingrene!

Jeg har lånt bort gitarer som jeg er bare passe fornøyd med til flinke gitarister, og av en eller annen grunn låter de plutselig helt fantastisk!

Jeg tror vel at utstyrsparken min er et resultat av flere ting, en er at jeg hele livet har siklet på utstyr jeg ikke har råd til. I 1975 var det faktisk litt mindre penger i omløp enn det det er nå, og musikkutstyr var mye dyrere i forhold til hvor mye vi tjener.

En dårlig kopigitar kostet et par tusenlapper, nå får du en langt bedre gitar for den samme summen. Stormembranmikrofoner og skikkelig sanganlegg kunne vi stort sett bare drømme om, for ikke å snakke om den luksusen det var å eie mer enn en gitar. Derfor er vel handlingen min en måte å oppfylle gamle drømmer på?

Videre har jeg beklageligvis et alt for kraftig samlergen. Det har jeg vært plaget av støtt, noe for eksempel tegneseriesamlingen min bære preg av. Den tar skremmende stor plass. Det har nok slått til litt når det gjelder gitarer , også.

Det blir litt dumt å plutselig skulle bruke kun fornuft når man snakker om GAS. Noe moro skal man unne seg her i livet når man har anledning, og det å eie og kose seg med musikkutstyr er mye lurere enn en del andre ting man kan kaste bort penger på.

Til sist, dette finnes det ikke noen fasit på. Folk får gjøre som de vil med sine egne midler. Hvorvidt jeg synes det er fornuftig eller ikke, spiller vel ikke noen rolle i det hele tatt.

[rocktrond]

Noe moro skal man unne seg her i livet når man har anledning, og det å eie og kose seg med musikkutstyr er mye lurere enn en del andre ting man kan kaste bort penger på.

Well said

[elros]

Hva det er som forårsaker GAS?

Det samme som forårsaker bil-mekking, fjellklatring, frimerkesamling, hobby-snekring, fallskjermhopping, glassblåsing, vann-scooter-kjøring, modellfly, &c. &c.

Det er gøy!

[MrWalker]

hehe

Masse gode poenger. Jeg også lider under samler-gen + en evig søken etter det instrumentet som er perfekt for meg!

Og nå tror jeg at jeg har funnet det!

*ler-meg-ihjel*

Den var god, hæ? Som en bekjennelse fra en sann Gasoholiker.

Men jeg tenker av og til litt på de unge folka her på forumet, de som gjerne ikke har de finansielle musklene til å bære byrden av et slikt samle-gen. Og som gjerne ikke har bruk for det heller. Gjør vi dem en bjørnetjeneste med GASsingen vår? Hvor mye fancy utstyr trenger vi for å spille basslinjer i et rockeband? Må jeg ha en Precision? Eller en Jazz? Eller en Yamaha BB? Eller klarer min Dean seg til det også, og er det kanskje andre ting enn ny bass jeg bør tenke på... som f.eks. å øve?

Jeg blir litt betenkt når jeg leser at man må ha et nytt instrument fordi det ville passe mye bedre i band-settingen man spiller i akkurat nå (dette har jeg lest mange ganger, så om noen leser dette, så ikke ta det til dere som kritikk!!). Da føler jeg nesten litt skyldfølelse for at jeg kanskje er med på å hive bensin på bålet med mine ørten basser og min evige søken etter "det rette".

Klart det er moro, og jeg har ikke noe problem med å forklare HVORFOR jeg er full av GAS.

Jeg synes det var interessant å lese innlegget til GummiTZ ovenfor. Og jeg skulle ønske at vi klarte å fokusere mer på det enn på hva som er den optimale bassen for hvilken musikkstil i hvilket band. Vet ikke helt om jeg får frem poenget mitt her????

[GummiTZ]

Det er nok stor forskjell på å samle på utstyr for en som har råd til det og som VET at han samler (Castor?), kontra en som konstant skifter ut utstyr og må selge unna forholdsvis nytt utstyr for å få råd til den neste dingsen (old-times GummiTZ?)

[MrWalker]

Det er nok stor forskjell på å samle på utstyr for en som har råd til det og som VET at han samler (Castor?), kontra en som konstant skifter ut utstyr og må selge unna forholdsvis nytt utstyr for å få råd til den neste dingsen (old-times GummiTZ?)

Helt klart!

Jeg hører nok til i kategorien til Castor.

Men jeg er bekymret for at vi skaper det inntrykket hos den yngre garde at lyd kan kjøpes og at utstyret er det viktigste for at man skal fungere i en band-setting

Og så kan vi skape utstyrs-junkies. *hehe*

Kanskje vi burde hatt et eget GAS-forum her på gitarnorge for oss utstyrsholikere? *hehe*

[CastorFiber]

Jeg tenker litt på de rådene man gir, jeg, Mr Walker. Etter det jeg kan huske, har vel hverken du eller jeg noen gang skrevet noe i stil med "For å få til det trenger du den og den dingsen, den må du bare ha for å lage musikk".

Tvert i mot har jeg fått kjeft for å komme med floskelen "Lyden sitter i fingrene". Den er det mange som ikke liker å høre. Jeg har mange ganger skrevet "Man kan ikke kjøpe seg god lyd", og det mener jeg er sant. Man må øve og jobbe. Beklageligvis.

Det at jeg, som har brukt sparepenger på å kjøpe meg musikkutstyr siden 1975, har mer utstyr enn en som har spilt et års tid, betyr vel ikke at jeg er et dårlig eksempel, så lenge jeg ikke prediker at alle andre også må ha det?

Dessuten kan jeg ikke helt se at jeg skal ha noe moralsk ansvar for de andre her på forumet i forhold til pengebruk. Når det er sagt, er jo forumet som sådan GAS- fremmende. Det å se hva alle andre kjøper seg, sikle på bilder og oppdage at det er andre der ute som er like opptatt av ting med strenger på som en selv, er helt klart forsterkende for kjøpetrangen.

Dessuten- det jeg har, er jo stort sett billige drittgitarer, hvilken som helst nybegynner har jo finere gitar enn det jeg har.

Videre- kjøper man seg et instrument og venter i tretti år, får man gjerne igjen ganske brukbart med penger for det, selv om inflasjonen selvsagt ødelegger. Hvis jeg legger ut min 35 år gamle bass ut for salg, får jeg nok mer igjen for den enn det den kostet, for ikke å snakke om hva jeg hadde fått igjen hvis det hadde stått "Fender" på headstocken. Forsøk å finne noe annet man kan gjøre det samme med. Bil? Nei. Videoutstyr? Nei. Hifi? Tviler, da skal man være heldig med kjøpene. Og så videre.

Hvordan forumet skulle klare å unngå en slik effekt, er vanskelig. Kanskje et forum for norske luftgitareiere hadde vært noe?

Nå er det vel flere tunge misbrukere som har bekjent seg her, ønsker kanskje en kommentar fra noen som vet at de har latt seg påvirke? Er de av oss med masse utstyr onde lakeier i instrumentprodusentenes tjeneste?

[Orph]

Hva det er som forårsaker GAS?

bil-mekking

Jeg har aldri GAS'et så mye som jeg gjorde da jeg holdt på med bil for mange år siden, før jeg begynte å studere. Musikkinstrumenter kommer ikke i nærheten engang. Det var jakten etter nye foringer som kanskje kunne gi meg et par tideler rundt en bane, nye coilovers som ga meg hastighet i svinger uten å ødelegge kjørbarheten, lettere kamhjul for å redusere roterende masse i motor, nye kammer for å gi motoren litt ekstra futt på toppen, nye stoler for redusere vekt / øke komfort kontra bøtteseter, glassfiberdører, lexan-ruter osv. Jeg kan holde på i timesvis. Jeg bygde bilen for å eie det meste på bane, for det var slik kjøring jeg likte å bedrive, men etter å ha brukt nærmere 150 000 på min gamle Golf 2 fant jeg plutselig ut at jeg skulle studere, og med tid og stunder i annen by uten tilgang til bilen, endte det med at jeg innså at det ikke var vits i å ha den sittende rundt lenger siden jeg aldri kom til å få den helt slik jeg ville ha den, jeg mistet interessen, delte den opp, og solgte den i deler, uten å ha gjort den ferdig. Jeg fikk aldri kjørt etter jeg begynte de harde modifikasjonene. Jeg fikk nå en god del penger igjen for alt sammen, men ikke i nærheten av hva man kan forvente å få tilbake for musikkinstrumenter. Jeg satt vel kanskje igjen med 70-80 000kr.

Jeg er sjeleglad for å ha funnet en hobby jeg kan ta med meg rundt omkring, som ikke er avhengig av lokale og plassering for å kunne utøve.

Tro meg, musikkinstrumenter er snilt GAS-messig sammenliknet med bilsport.

På den positive siden: Hadde det ikke vært for det bilprosjektet hadde jeg aldri funnet ut at det var mekanikk og teknikk som lå hjertet nærmest, og jeg ville aldri ha funnet motivasjon til å begynne på sivilingeniørstudiet, så sånn sett vil jeg ligge mange millioner i pluss når jeg går ut i pensjon.

[MrWalker]

Jeg tenker litt på de rådene man gir, jeg, Mr Walker. Etter det jeg kan huske, har vel hverken du eller jeg noen gang skrevet noe i stil med "For å få til det trenger du den og den dingsen, den må du bare ha for å lage musikk".

Tvert i mot har jeg fått kjeft for å komme med floskelen "Lyden sitter i fingrene". Den er det mange som ikke liker å høre. Jeg har mange ganger skrevet "Man kan ikke kjøpe seg god lyd", og det mener jeg er sant. Man må øve og jobbe. Beklageligvis.

Hvordan forumet skulle klare å unngå en slik effekt, er vanskelig. Kanskje et forum for norske luftgitareiere hadde vært noe?

Nå er det vel flere tunge misbrukere som har bekjent seg her, ønsker kanskje en kommentar fra noen som vet at de har latt seg påvirke? Er de av oss med masse utstyr onde lakeier i instrumentprodusentenes tjeneste?

Er enig med deg i alt du sier.

Og når det gjelder det med at lyden ligger i fingrene, så mener jeg veldig klar det. Jeg har en del basser og mens de kanskje farger lyden litt forskjellig, er lyden fortsatt *min*

Men det hadde vært kult å høre fra noen av "ofrene".

[Gjest bugbass]

Er enig med deg i alt du sier.

Og når det gjelder det med at lyden ligger i fingrene, så mener jeg veldig klar det. Jeg har en del basser og mens de kanskje farger lyden litt forskjellig, er lyden fortsatt *min*

Men det hadde vært kult å høre fra noen av "ofrene".

Lyden ligger i fingrene...ja kanskje det, men det er jo spilleopplevelsen som vi er ute etter? Altså på hvilken måte utstyret hjelper oss å få fram den lyden? Noen basser spiller som smør med en vanvittig respons, mens andre igjen må man kjempe litt mer med. Publikum hører det samme.

GAS kommer og går, av og til kan man dempe den litt ei stund etter et godt kjøp, men den kommer alltid igjen