Hvorfor skal jeg kunne flere stil-arter?

[Praiser]

Da jeg startet tråden om den mentale innstillingen en musiker bør ha, hadde jeg ikke forventet den overveldene responsen jeg skulle få på den. Jeg hadde regnet med en vanvittig diskusjon hvor jeg måtte forsvare meg på både bauger og kanter, men der tok jeg feil. Mye skryt og positive innspill gjorde at jeg nå i ettertid ser at jeg traff et område som det bør fokuseres mer på. Jeg skrev et stykke ute i den tråden om at jeg kom til å lage en tråd som gikk på noe av det samme, men at jeg vil reflektere mer over det først. Det har jeg nå gjort, derav denne tråden her. Takker for responsen jeg fikk på den tråden der og håper at denne vil få samme utfall. Here we go!

Jeg har truffet mange musikere. Fra begynnerstadiet til skikkelig gode. En gjennomgående faktor er mangel på variasjon i hva de faktisk kan spille av stil-arter og teknikker. Dette avtar som regel etter hvor lenge musikeren har spillt, men ikke i alle tilfeller. Det er ikke meningen å slenge dritt om de som kun kan spille en sjanger, men å forklare viktigheten av å kunne beherske flere stilarter og teknikker.

Det finnes mange måter å uttrykke seg på. Noen skriver dikt, noen maler, noen lager skulpturer og noen uttrykker seg gjennom musikk. Det finnes utrolig mange måter å uttrykke seg på, men ettersom dette er et musikk-rett forum vil jeg fokusere mest på den delen. Over hele verden finner vi musikk i forskjellige former. Musikk er et internasjonalt språk med mange dialekter (stil-arter). Jo flere språk og dialekter man snakker, jo flere personer kan man snakke med. Hver sjanger er i og for seg et språk med sine dialekter. I en musikalsk sammenheng kan man f.eks. snakke om metal som et språk og power-metall, black-metall, death-metall som dialekter.

Alle har vi et morsmål, men de fleste av oss kan også engelsk og gjerne flere språk også. Hvorfor lærer vi flere språk? Jo, av den enkle grunn av å kunne kommunisere med flere mennesker. Når hver person blander inn personlinge uttrykk og slang inn i språkbildet er det lett å forstå hvor viktig det er å lære seg å skjønne hva den enkelte mener selv om man nødvendigvis ikke er enig.

Slik er det også med musikk. Jo flere stilarter/teknikker en behersker, jo flere kan man kommunisere med. Noen ganger fører man en monolog (man spiller for andre) mens andre ganger fører man en dialog (man spiller sammen med andre). Noen språk har mer til felles enn det andre har. Eksempelvis har norsk og svensk mer til felles enn det tysk og kinesisk har. På samme vis er det med musikk. Black metal og death metal mer til felles en det det country og jazz har.

Det er ikke dermed sagt at du skal beherske alle stil-arter like godt. Det er viktig at du spesialiser er deg innenfor en sjanger for å bli god til å uttrykke deg. Språklig sett vil dette være som å lære seg et morsmål. Dialekt og uttrykk er i denne sammenhengen det samme som spilleteknikk, utstyr, hvilket lydbilde du vil ha osv. Dette er med på å gi deg et eget unikt bilde. En kan gjerne kalle det et musikalsk bilde av deg selv. Dette er ikke noe som læres eller utformes over natta, men vil ta gradvis form hvis man vil det.

Konklusjonen blir at man må kunne kommunisere med andre (lære seg flere spillemåter) samtidig som man bør utvikle sitt eget språk. I mitt tilfelle blir det som å si at klassisk hard rock er mitt morsmål, men jeg kan også spille metal.

Til slutt vil jeg bare si at innlegget ble litt lenger en det jeg i utgangspunktet hadde tenkt. Det er bedre å forklare seg grundig enn å si "sånn er det bare". Håper at folk kommer med innspill og kommentarer. Jeg håper at tråden kan være til allmenn forståelse for viktigheten av å forstå hvorfor man bør kunne spille mer enn en spillestil. Husk også at folk har forskjellige morsmål, så ikke dra norsk/nynorsk debatten inn i dette. Stay on topic!

[+The Euphor]

Hør, hør! Veldig enig!

[Duckling]

OMG. Detta er jo bare bullshit.. holder lenge om alle bare spiller mettall så kan alle kommunisere med hverandre selvom. dust ass!!!

...Veldig godt innlegg. Så enig som man kan bli

[Gersen]

Første posten her så veldig lang ut, men det gikk fint. Flotte greier. Det er gøy å kunne variere med stilarter. Selv er jeg vel ikke så alt for god med dette. Spiller mest blues/rock, og til tider metal, bare for moro skyld (har ikke no bra lyd til sånt)... Har aldri hengt meg no særlig opp i skalaer, men pentanton-skalaen sitter godt i finga mine (har gått 2 år uten å vite at det var den jeg stort sett brukte). Skulle gjerne lært meg jazz, men.. Har lite inspirasjon og slikt, så det er litt vrient. Er absolutt ikke inn i jazz-artister, så det hadde vært fint å få vite om noen, om noen har tips til noe som de mener er bra innenfor jazz. Er vel non tråder om akkurat det også.

Uansett! Flott tråd .

[Strat fan]

Uff, jeg har støtt borti mange sånne som, for å si det på din måte, bare prater et språk og tviholder på det og teknikken de bruker i det spårket...

[Uber Adrian]

Stort sett enig i det du sier, men legger til at om du kan flere stil-arter og generelt er ganske allsidig, så har du mer glede av å spille også, ihvertfall slik jeg føler det:)

Endret Januar 7, 2007 av _Uber-pea

[El Anders]

bra!

Hvis du er alsidig så kan du henge deg på det meste ikke sant?

Kommer en plass og det er folk der som spiller, og du kan bare begynne å spille sammen med de,

[kazarius]

Du kjem med gode argumenter for å variere sine stilartar innanfor musikken. Eg er svært einig i dine idear, men eg vil sjølv dele ein idè som blei lagt ned i meg ganske tidleg. Eg hadde ein svært god engelsklærar på barneskulen, han var amerikanar, men hadde budd mange år i norge. Han fortalte meg at eitt språk ofte kan vere nøkkelen til eit anna og at når du kan 2 språk vert det lettare å lære eit tredje Du har vel kanske/har hatt tysk/fransk/spansk på ungdomsskulen eller videregående, og vil kanskje vere både sint og uenig når eg kjem med ein slik påstand. Men la meg no forklare kvifor du sleit (dersom du sleit) Det var fordi: Å lære seg eit språk krever struktur, sjølvdisiplin, "Interesse" (Eit godt drivstoff som gjer det lettare å disiplinere seg sjølv), mykje arbeid og gode, varierte arbeidsmåtar. Dersom du ikkje fekk eller hadde dette då du skulle lære deg ditt språk nr 2 (ofte Engelsk), hadde du det sikkert vanskelig, og desto vanskeligare hadde du det kanskje då du skulle lære deg språk nr 3(ofte tysk, spansk eller fransk).

Det er lettare å lære seg språk nr 3 dersom du alleede har all kunskapen du trenger deg for å lære deg eit språk, og det fekk du kanskje når du lærte deg språk nr 2. Poenget med å lære engelsk er altså ikkje berre å lere seg eit språk, men å lære seg korleis ein lærer eit språk.

Konklusjon: Dersom du bestemmer deg for å lære deg å spele klassisk gitar, du har ei innstilling og eit godt arbed, då vil du lykkas i å lære deg å spele klassisk gitar (det er ingen som har sagt at det skal vere lett)

Dersom du deretter bestemmer deg for å lære å spele blues, då veit du akkurat kva som krevst av deg for å lære deg ein ny stilart. Det vert derfor letare.

VARIASJON ER FINT, MEN LA OSS TA EIN TING OM GONGEN

[morten]

Helt enig. Personlig har jeg fått mye mere og bedre musikkforståelse av å spille forskjellige sjangre. Jeg mener at det er en stor fordel å kunne spille flere forskjellige musikksjangere, for å optimalisere sin stilart eller sjanger.

Selv er jeg nok en som blander lit forskjellig og er ikke så optatt av å være i "bås".

[Praiser]

En ting om gangen ja. Skal man lære alt samtidig blir det meste bare halvgjort. Når man behersker flere sjangre, har man muligheten til å kombinere dem. Bare ta klassisk musikk og metal for eksempel. Mye bra som har kommet når musikere som behersker begge sjangrene kombinerer dem

[kazarius]

Men det er viktig at ein ikkje nå setter seg ned og øver 10 timer hver dag for å lære seg forskjellige sjangrar, for så å gå fulstendig lei heile gitaren. Ein må ta det over tid, og som sagt: "Ta ein ting om gongen"

Endret Januar 8, 2007 av kazarius

[Eivind August]

For å dra metaforen litt lenger, alle har også sine egne talemåter og "egne" uttrykk, og ofte finner man disse igjen når man snakker et annet språk. Det betyr at hvis du har en egenart på spillestilen din så går det fint ann å overføre dette til andre sjangre.

Konklusjon: Ikke vær redd og tro at du må begynne helt fra scratch igjen for å lære noe nytt.

Pass opp for talefeil;)

[Praiser]

For å dra metaforen litt lenger, alle har også sine egne talemåter og "egne" uttrykk, og ofte finner man disse igjen når man snakker et annet språk. Det betyr at hvis du har en egenart på spillestilen din så går det fint ann å overføre dette til andre sjangre.

Konklusjon: Ikke vær redd og tro at du må begynne helt fra scratch igjen for å lære noe nytt.

Pass opp for talefeil;)

God sagt! Måtte flire litt av metaforen "talefeil"

[Efnar]

Helt enig med deg. Jeg spiller også mange forskjellige sjangere. Jeg spiller rock, hard rock, metal , heavy metal til og med blues. Det går fint å spille både blues og heavy metal enda det er stor forskjell! Bra innlegg, jeg har fått mye bedre musikk forståelse av forskjellige musikkarter

[Duckling]

Tja.. Rocken stammer vel igrunn fra bluesen, og hard rock og metall er jo igjen underarter av rock, så hvis du ønsker enda bedre forståelse og et bredere vokabular og sråkforråd så kan det kanskje være lurt å se litt inn i jazzens verden, og kanskje også litt klassisk.

Såklart så lenge du fortsatt synes det er gøy det du holder på med. Selv spiller jeg stort sett bare pop og rock av ulike slag, da jeg ennå ikke har hatt noen glede av å spille jazz og klassisk