Hastiget og timing...

[Faktor]

Det er mange som bruker den standart kromatiske oppvarmingen (1234 på alle strenger opp over nedover på gripebrettet). Denne øvelsen kan itillegg til oppvarming, også brukes til å øke hastigheten på spillingen. (Alle skalaer funker, men ja liksom.... drit)

Hvis en vil ha høyere hastighet på spillingen er det kritisk at en er i takt med de andre i bandet (hvis en er onemanband kan du bare skippe :roll: ).

Kanskje er det mange som bruker det fra før av, men metronome er virkelig å anbefale hvis en vil bygge "chops" eller hakking (med øksen).

Sett metronomen til f.eks 55 Bpm, og kjør 16 dels noter (dvs 4 noter for hvert metronom slag). Etter du har kjørt igjennom øvelsen en gang (husk at alle notene må klinge), hev farten på metronomen til 60 bpm også videre...

En annen øvelse er for eksempel å spille først 4 noter av en skala, så 5 noter på tiden av 4 og så 6 noter på tiden av 4 helt til du kommer til 8 noter på tiden av 4 (dobbelt så fort). Da må man forholde seg til metronomen samtidig som man spiller et kanskje uvant antall noter.

Jeg har blitt frelst på metronome og øver så ofte med den som jeg kan. Men jeg spiller ikke med den. Det er en forskjell der som jeg liker å opprettholde.

www.metronomeonline.com for en god metronome, men er ikke automatic increase med det gjør ikke så veldig mye (god unnskyldning til pause )

Håper jeg har vært til hjelp for noen

[Nilsefix]

1234 er jo en øvelse som ikke vil gi deg noe særlig i det lange løp da.

eneste gode den gjør, er jo at det er en såpass enkel øvelse at du kan konsentrere om å samkjøre venstre og høyre .

Du kan jo ikke bruke det til noe .. Bedre å øve melodiske øvelser osv , kan være no så enkelt som å spille et kjapt lick som du liker godt ..handler jo bare om å få fingra opp i speed..

Men , man må jo selvfølgelig blande litt .. Men ALDRI sitt å bare øv 1234 , da blir du sånn AngeloGilbert gitarist , . Og det håper jeg ikke at noen vil ..

Nilsefix

[nettrom]

[…]

[+The Euphor]

1-2-3-4 øvelser har jeg brukt flittig. Kan ikke se noe galt i det. Poenget med disse, så vidt jeg kan se, er at hver finger er dedikert til hvert sitt bånd. Det er ikke noe som tilsier at du ikke kan hoppe over strenger, spille tre, to eller en tone per streng med kromatisk 1-2-3-4 som utgangspunkt.

Som et middel for å bli bedre kjent med bevegelsene som skal til for å spille fort, så mener jeg dette er ypperlig.

Å si "ALDRI sitt å bare øv 1234 , da blir du sånn AngeloGilbert gitarist" er like håpløst som å si at man ikke skal øve på bending, for da blir du sånn blues gitarist. Det er lov til å åpne øynene litt av og til å se hva som egentlig foregår... Håpløst... (Utblåsning over!)

[Nilsefix]

Det er jo du som er håpløs da..

Men ok ..

du BLIR kromatisk av å sitte å øve sånn som det . Det er ALTFOR mange tilfeller av det rundt om . Og NEI , det er IKKE det samme som å si "ikke øv på bending , for da blir du blues-gitarist" . I det HELE tatt ...

So [selv-Sensurert]

Nilsefix

[+The Euphor]

du BLIR kromatisk av å sitte å øve sånn som det . Det er ALTFOR mange tilfeller av det rundt om

Da skjønner jeg ikke hva du mener... Tråden heter "hastighet og timing", kromatikk er ypperlig til formålet. Å ta en linje som er bra og spille den så fort som mulig vil jo ødelegge den linjen, samt ha liten effekt for læring, da læring i dette tilfellet går på repetering. I tillegg er slike melodiske linjer ofte for vanskelige å spille i høyt tempo, og alle fingrene får heller ikke alltid like mye oppmerksomhet.

Det er ikke snakk om 100% av øvingen. Kun om hastighet og timing. (Velger å forstå det som hastighet med timing.)

[aiwass]

Nilsefix har et poeng. Kromatiske øvelser er totalt ubrukelige 99% av tiden. Øv heller vanlige (3 noter per streng) skalaer - de er mye vanskeligere å spille raskt - og gir dermed mer utbytte som øvelser - og er dessuten også brukbare i réelle musikalske situasjoner. Om du bare må ha fire noter per streng, kan det også gjøres med vanlige skalaer - se bare på Rusty Cooley og Allan Holdsworth!

Jeg ble kromatisk av å spille kromatiske øvelser, og mistet tråden fullstendig hver gang jeg måtte spille noe kjapt annet en fire noter per streng (hvilket er rimelig ofte...). Nå øver jeg kun ting av musikalsk verdi, og teknikken min har blitt betydelig forbedret av å øve ordentlige skalaer og arpeggioer, i stedet for atonale, umusikalske øvelser som ville være simpelthen smakløse å bruke i en ordentlig solo. Lag egne øvelser med forskjellige MUSIKALSKE "patterns" og grupperinger, og sørg for så mye variasjon som mulig. Du lurer ingen andre enn deg selv ved å rase gjennom kromatiske øvelser med metronomen på 240 slag i minuttet, hvis det er det eneste du kan spille fort...

[+The Euphor]

Nå øver jeg kun ting av musikalsk verdi' date=' og teknikken min har blitt betydelig forbedret av å øve ordentlige skalaer og arpeggioer, i stedet for atonale, umusikalske øvelser som ville være simpelthen smakløse å bruke i en ordentlig solo.[/quote']

Jeg skal ikke nevne navn, men det dukker stadig vekk opp noen som mener det er umusikalsk å spille ordentlige skalaer og arpeggioer. Med kromatiske 4 per streng øvelser har du fortsatt alle skalaer og arpeggioer tilgjengelig, det krever bare litt oversikt.

Som nevnt tidligere er at det ikke er snakk om hele øvingstiden, og i hele tatt å argumentere for at man ikke skal øve på noe er for meg fullstendig meningsløst. Hvis du ikke er i stand til å forme noe eget ut av de øvelsene du øver med, så er det ikke øvelsene det er noe galt med.

[aiwass]

For all del, eksludér ikke kromatiske øvelser, men bruk dem sparsommmelig! For meg blir det logisk å øve ting i realistiske proporsjoner, etter hvor ofte du vil få bruk for dem i en musikalsk situasjon. Etter min mening tar da diatoniske skalaer og arpeggioer prioritet over atonale øvelser, ettersom de er hyppigere brukt i musikken. - Selvsagt, at det éne tar prioritet betyr ikke at det andre skal ignoreres fullstendig.

Skalaer og arpeggioer spilt som skaler og arpeggioer er, i og for seg, ikke særlig genialt, men å si at skalaer og arpeggioer som begrep og musikalske verktøy er umusikalske, er jevngodt med å urinere på gravene til samtlige store komponister fra de siste 700 år. Håper ingen virkelig synes det, for da hadde jeg vært heller skeptisk til eventuell musikk de måtte finne på å lage.

Et siste punkt:

Med kromatiske 4 per streng øvelser har du fortsatt alle skalaer og arpeggioer tilgjengelig, det krever bare litt oversikt.

Å øve kromatiske øvelser vil hjelpe deg fint lite med ordentlige skalaer og arpeggioer. Øynene dine vil fremdeles vite hvor notene ligger - som du sier, du vil ha "oversikt" - men fingrene vil ikke nødvendigvis lystre uten problemer. Det burde gå nogenlunde greit om du vier samme mengde tid til diatoniske skalaer, arpeggioer og kromatiske skalaer, men den kromatiske øvingen alene vil ikke hjelpe deg stort med skalaer eller arpeggioer, siden det å spille raskt for det meste går ut på "muscle memory" - i dette tilfellet fingrenes evne til å bli kjent med forskjellige mønstre. Kromatiske øvelser har et liketall (4) plekteranslag for hver streng, mens diatoniske skalaer som regel har et oddetall (3) plekteranslag for hver streng. Siden et oddetall tilsier en variasjon i "downstroke" / "upstroke" rekkefølgen når man bytter streng, mens et liketall tilsier samme anslag - enten opp eller ned - for hver nye streng, kan det konkluderes at diatoniske skalaer er mer "kronglete" med tanke på høyre hånd. Det er derfor ikke logisk å si at det å spille enkle, symmetriske anlsagsgrupperinger vil hjelpe ens teknikk til å spille odde anslagsmønstre; tvert imot - det vil simpelthen forpurre ens evne til å takle vriene opp/ned kombinasjoner, siden høyrehånden blir fullstendig bortskjemt av å spille konstant "1-2-3-4, 1-2-3-4". "1-2-3-4" - mønstre kan dessuten også skjemme bort venstrehånden, siden man blir vant til å "line up" alle fingrene etter hverandre, hvilket kan resultere i redusert uavhengighet mellom fingrene.

Bare for å summere, øv på så mange forskellige ting som mulig. Kromatiske øvelser er helt greie, så lenge det ikke er alt du gjør.

[+The Euphor]

For all del' date=' eksludér ikke kromatiske øvelser, men bruk dem sparsommmelig! For meg blir det logisk å øve ting i realistiske proporsjoner, etter hvor ofte du vil få bruk for dem i en musikalsk situasjon.[/quote']

Som du selv sier så er det forskjellig hva som er nyttige ting å øve på etter hvilken spillestil og hvilken musikk man spiller.

Etter min mening tar da diatoniske skalaer og arpeggioer prioritet over atonale øvelser' date=' ettersom de er hyppigere brukt i musikken.[/quote']

Da snakker du om musikken du spiller, altså kan jeg se helt andre områder som nyttige.

Med kromatiske 4 per streng øvelser har du fortsatt alle skalaer og arpeggioer tilgjengelig' date=' det krever bare litt oversikt. [/quote']

Å øve kromatiske øvelser vil hjelpe deg fint lite med ordentlige skalaer og arpeggioer. Øynene dine vil fremdeles vite hvor notene ligger - som du sier' date=' du vil ha "oversikt" - men fingrene vil ikke nødvendigvis lystre uten problemer.[/quote']

Dette må det selvfølgelig øves på. Mitt poeng er at hvis du vet hvilke toner som er hvor på halsen og du i tillegg vet hvordan skalaene er bygd opp, så skal alt være tilgjengelig overalt. Skal ikke være nødvendig å gå til grunnposisjon for å spille en bestemt skala.

...men den kromatiske øvingen alene vil ikke hjelpe deg stort med skalaer eller arpeggioer' date=' siden det å spille raskt for det meste går ut på "muscle memory" - i dette tilfellet fingrenes evne til å bli kjent med forskjellige mønstre. (...) Kromatiske øvelser har et liketall (4) plekteranslag for hver streng, mens diatoniske skalaer som regel har et oddetall (3) plekteranslag for hver streng. (...) siden høyrehånden blir fullstendig bortskjemt av å spille konstant "1-2-3-4, 1-2-3-4". "1-2-3-4" - mønstre kan dessuten også skjemme bort venstrehånden, siden man blir vant til å "line up" alle fingrene etter hverandre, hvilket kan resultere i redusert uavhengighet mellom fingrene.[/quote']

1-2-3-4, 1-2-4-3, 1-3-2-4, 1-3-4-2, 1-4-2-3, 1-4-3-2

2-1-3-4, 2-1-4-3, 2-3-1-4, 2-3-4-1, 2-4-1-3, 2-4-3-1 osv...

Disse er alle kromatiske. Når du har fått bevisstgjort disse forskjellige mønstrene, og kan spille dem når som helst, kan jeg ikke se på det som "muscle memory". Prossessen foregår i hodet, i og med at det som spilles er bevisst - ikke bare noe man kan.

Bare for å summere' date=' øv på så mange forskellige ting som mulig. Kromatiske øvelser er helt greie, så lenge det ikke er alt du gjør.[/quote']

Der er vi enige! :mrgreen:

[aiwass]

Greit! :mrgreen:

Men det er forsåvidt også muscle memory. Når du har bevisstgjort et mønster til punktet hvor du kan spille det når som helst, er det nettopp muscle memory som tillater deg å gjøre dette. Du har gjort bevegelsen så mange ganger før, at du ikke trenger å tenke deg om for å gjøre den - du gjør den automatisk.

Sorry, har alltid vært kverrulant.

[Gnome]

Vel, jeg øver skjeldent på en spesielt skala, eller ett spesielt spillemønster, jeg tar som regel utfordringer som gir meg trening, for øyeblikket holder jeg på med Dream Theater - Scenes From A Memory

[+The Euphor]

Greit! :mrgreen:

Men det er forsåvidt også muscle memory. Når du har bevisstgjort et mønster til punktet hvor du kan spille det når som helst' date=' er det nettopp muscle memory som tillater deg å gjøre dette. Du har gjort bevegelsen så mange ganger før, at du ikke trenger å tenke deg om for å gjøre den - du gjør den automatisk.

Sorry, har alltid vært kverrulant. [/quote']

Helt greit å sette spørsmålstegn bak utsagn!

Men likevel ikke helt enig med det du mener er "muscle memory".

Forstår jeg deg riktig her? Som å gå og å løpe, det er "muscle memory". Kommer du til en liten søledam du må hoppe over så går ikke det på "muscle memory", selv om du vet hvordan du hopper. Dette fordi størrelsen og formen på søledammene varierer, du må derfor beregne der og da utfra forskjellige parametre (fart, underlag, føre...) hvordan du må hoppe.

Jamfør dette med kromatisk skala. Du har en kromatisk skala som utgangspunkt. Plutselig er det noen som spiller en akkord. Du må utfra ulike parametre (akkord, mulige tonearter, stemning...) bestemme deg for hvilke toner (les: skala) du kan bruke av den kromatiske skalaen...

Dette ble noget vilt. Men du forstår sikkert hva jeg mener.

[aiwass]

Så vidt jeg vet er den korrekte definisjonen av "muscle memory" nettopp dette. Dessverre har jeg ikke den fjerneste anelse om hva det heter på norsk, men "muscle memory" er rett og slett at man øver inn en bevegelse til det blir "second nature" (faen så mye engelsk, da...) - til man kan gjøre det i søvne, så å si.

For å overføre dette til søledam-analogien din: Det finnes to scenarier, ett hvor du simpelthen kommer til en søledam og hopper over den, og ett hvor du i militærleiren fra helvete må løpe på rekordtid gjennom en hinderløype bestående av et titalls søledammer, som alle sammen må hoppes over. Det første scenarioet kan sammenlignes med å spille en enkel, langsom melodi, hvor du har tid til å tenke å resonnere deg frem til beste metode, mens det andre scenarioet lettere kan sammenlignes med et hurtig løp, for eksempel en sekvens á la Dream Theater eller Malmsteen, som det kan vise seg fullstendig katastrofalt å begi seg utpå ved fullt tempo uten å ha "sondert terrenget" først, eller å ha gjort et par "test runs".

På én måte kan det å øve inn en hurtig sekvens ved å begynne langsomt sammenlignes med det en slalomkjører gjør - Aamodt hiver seg ikke ut i løypa og ned bakken uten å ha studert terrenget nøye, og helst kjørt løypa et par ganger; om han hadde tenkt seg en rolig skitur ned bakken med svære, langsomme svinger hadde det sikkert gått fint om han tok det på sparket, men her er det snakk om halsbrekkende hastigheter som ville skremt livskiten av fanden selv, hans oldemor og alle oss andre dødelige. Forberedelse er for slalomkjøreren et "must" for maksimal ytelse, for ikke å snakke om overlevelse, og det samme gjelder for shredgitaristen.

Et retorisk eksempel på dette: Da du først lærte å knipse, kunne du knipse like bra første gang du prøvde, som hvis du prøvde nå?

[leo]

Som en enkel, og kortfattet oppsummering kan vi da altså si:

Øving gjør mester :mrgreen: