Hastiget og timing...

[+The Euphor]

Kan ikke knipse.

Det er i denne løypa i militærleiren vi ser det forskjellig. Jeg tror at de faktisk ikke sonderer terrenget før de løper. Det eneste de vet er at det er sølepytter der. Jeg tror de støtter seg veldig mye til det spontane. Uten underveisvurdering kunne de like gjerne sprunget i blinde, og det gjør de ikke.

Sagt i kjente musikalske termer. Hvis det er som du sier;

- at de bare spiller fraser de har øvd på og kan utenat etter terping.

- vet hva som kommer og har noe på lur som passer.

- ikke tenker når de spiller, bare 'gjør' det...

Da tror jeg dessverre jeg må henvise deg til en eneste sang. Last den ned, og lytt. Ron Thal - I can't play the blues, fra platen med navn Hermit. (Ron Thal er for nedlasting av musikk!) Etter at du har hørt den, kjøper du selvfølgelig platen!

De som ikke spiller fort tenker akkurat likt som de som spiller fort. [De er bare tregere i hodet...]

Nei da, de er ikke det!

[aiwass]

Den sangen er meg ikke ukjent, nei... Bumblefoot ruler! 8)

Alle bruker fraser de har øvd på fra før når de spiller fort, det er bare et spørsmål om hvor mye variasjon de legger i det. Til og med store improvisasjonsmusikere som Holdsworth og Coltrane baserer seg ofte med eller mindre på forhåndsinnøvde fraser; til og med en skala er tross alt et forhåndsinnøvd begrep, og jazz eller ei, det hjelper å vite hvilke noter som passer i tonearten.

[+The Euphor]

Mitt poeng helt eksakt, bra du tok det!

Da er vi enige om at både kromatiske øvelser og skalaer i like stor grad fører til spilling med "cruise control"? Eller?

Det er i momentet med variasjon jeg mener de faktisk kan spille andre ting enn innøvde fraser.

Følg meg på denne tankerekken: Du spiller rytmegitar i en Jam. Bassisten har en tendens til å bestemme retningene ting tar. Plutselig befinner de seg i en vamp du aldri har spilt før. Du hører hvilke akkorder som kan passe, hva gjør du?

A: Spiller med, nytt og spennende er bare gøy.

B: Prøver å bruke en vamp du har inne, selv om det skjærer.

C: Slutter å spille fordi dette har du ikke øvd på, og det går jo ikke.

Sånn jeg har forstått deg så ville du valgt C, jeg ville valgt A. For meg så er dette en identisk situasjon som ved solospill i høyt tempo. I og med at du sier at når du spiller fort så kan du ikke spille noe du aldri har spilt før, med overlegg. Det kan jeg, selv om det krever litt hjernevirksomhet. Og derfor tror jeg at de som har spilt på langt høyere nivå i en mannsalder i alle fall kan det.

[aiwass]

Jeg ville selvsagt valgt A, men etter at jeg kom hjem fra jam'en ville jeg ha pusset opp akkordvokabularet mitt, for å slippe å havne i samme situasjon igjen.

[+The Euphor]

Av og til bruker alle linjer de har øvd på, men ikke alltid.

Kan godt være vi er mer enige enn vi tror...

[aiwass]

I og med at du sier at når du spiller fort så kan du ikke spille noe du aldri har spilt før' date=' med overlegg. Det kan jeg, selv om det krever litt hjernevirksomhet. Og derfor tror jeg at de som har spilt på langt høyere nivå i en mannsalder i alle fall kan det.[/quote']

Jeg skulle like å se deg improvisere noe som er 100% forskjellig fra enhver ting du noensinne har spilt før. Det ville i så fall antagelig involvere å spille banjo med tærne, eller noe i den dur, siden enhver ting du spiller vil være mer eller mindre likt noe du har spilt før. Når du sier du spiller noe du aldri har spilt før, sier jeg at du spiller en variasjon på noe du har spilt før. Som jeg sa før, improvisasjon i høy hastighet blir ofte et spørsmål om variasjoner på tidligere temaer, men det er graden av variasjon som skiller mestrene fra nybegynnerne.

[aiwass]

Joda, i bunn og grunn er vi nok enige, men en god diskusjon er da ikke å forakte...

[+The Euphor]

Sant, sant.

[Ozz]

Men , man må jo selvfølgelig blande litt .. Men ALDRI sitt å bare øv 1234 , da blir du sånn AngeloGilbert gitarist , . Og det håper jeg ikke at noen vil ..

Nilsefix

Kanskje en ide å vite litt mer enn bare det grunnleggende før man kommer med slike kommentarer om andre gitarister? Kan forstå at du ikke har hørt alle sider av Angelo (få som har gjort det...), men jeg ble faktisk ganske overrasket når jeg leste Gilbert. Greit, han spilte inn noen shreddeskiver på Sharpnel Records på 80tallet (suverene soloer synes da jeg, men jeg vet at ikke alle har sansen), men han har og laget alt fra pop til hard rock senere (for ikke å nevne klassisk). Dette viser at Gilbert er en allsidig gitarist og låtskriver, og det bør vel også nevnes at han lærte bort teori på GIT som 17åring.

Uansett, for å svare på tråden, spill gjerne 1234 øvelser, men da kun som en del av et større øvingsopplegg (variasjon er viktig, og ikke bare på gitaren...)

[GalRompe]

A |----------2---3---5---3---2-----|

E |--3---5-----------------------5--|

^

denne bruker jeg hele tiden. Start med å spille den sakte en gang, så to ganger kjapt, og så sakte igjen. Så går du ett trinn ned og gjør akkurat det samme. gjør det samme hele tiden, og når du har tatt hele stasen, skrur du opp metronomen et par hakk og tar det hele om igjen. Fin til både å varme opp og til å trene fart med. Også låter'n ganske funky?

[Faktor]

Funkey

Eneste som er dumt med den øvelsen er at ikke pekefingeren får flyttet på seg...

For å svare på det med 1234 og Angelo-ifisering, jeg begynte med å øve mye med kromatiske øvelser. Det var nesten bare det jeg kunne øve på. Krevde selvdisplin og det var artig å merke fremgang. Men det ble for kjedelig i lengden. Ved hjelp av de kromatiske øvelsene fikk jeg både en feeling for timing (som kanskje er på nedtur igjen nå) og økt fingerferdighet.

Nåfortiden øver jeg på arpeggioer som hadde vært umulige for meg før.

Gjentar det som de andre har sagt; Bruk 1234 øvelser som en del av noe mer.

E|----------7-9-11-9-7--------

H|-7-9-10---------------10-9--