Web Analytics
Jump to content

Hva er dette?


arneK
 Share

Recommended Posts

tror også på lerk, den virker å ha mye tettere mellom årringene, samt veldig lite kvist, og det som er der er ganske smått. Sammenlignet med furu ser den endel annerledes ut. da tror jeg at jeg satser på en "Lerkecaster". Treet virker godt uttørket, har ligget ute men under tak, uvisst hvor lenge, men den virker som sagt tørr og fin.Holder fortsatt på med malen til gitaren, lager den av kryssfiner. Har kjøpt inn fres, så det blir vel snart en ordning på det.

Det blir ikke et intensivt prosjekt, men litt etter litt alt etter hva fritiden strekker til.Det blir forøvrig mitt første prosjekt, så gode råd blir mottatt med takk. :)

Tenker å lage en Telecaster med Fender Esquire oppsett, altså bare pickup i bro, virker som en spennende løsning, har en Seymor Duncan quarter pound som skal brukes der. Blir det fiasco, kan jeg montere inn en humbucker i nakkeposisjon, men foreløpig kommer jeg ikke til å frese ut åpning til nakkepickup. Og blir det helt fiasco, har jeg isåfall noe brukbar ved å hive i ovnen.Men vi får se hva jeg klarer. Skal forresten spørre min svigerfar om han kan se hvaslags tre det er, han har god greie på denslags.

post-14500-0-48678100-1429823970_thumb.j

Edited by killer
Link to comment
Share on other sites

Jeg holder (fremdeles) på med en thinline-Tele av lerk. Det er sprøere og litt hardere enn furu, men jeg syns i grunnen det gjorde det lettere å jobbe med. Det blir mindre oppflising når du freser og borrer. Det svettet mye kvae da det tørket så jeg forseglet kroppen med shellac så det ikke kommer mer kvae ut under finishen.

post-5847-0-76811900-1429827243_thumb.jp

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Jeg holder (fremdeles) på med en thinline-Tele av lerk. Det er sprøere og litt hardere enn furu, men jeg syns i grunnen det gjorde det lettere å jobbe med. Det blir mindre oppflising når du freser og borrer. Det svettet mye kvae da det tørket så jeg forseglet kroppen med shellac så det ikke kommer mer kvae ut under finishen.

Hadde vært kjekt å sr hvordan den gitaren ser ut oppå, blei inspirert av den.

Link to comment
Share on other sites

Planken jeg hadde var litt for tynn i den ene enden til vanlig Tele-tykkelse, så derfor ble det Thinline med separat topp og cream binding. Jeg hadde noe gammel mahogny liggende som jeg delte og bookmatcha til toppen.

post-5847-0-80318800-1429903921_thumb.jp

Jeg har slitt litt med finish som ikke herdet skikkelig, så den har blitt liggende litt. Har nok lerk til en kropp til i vanlig tykkelse, men det får vente til andre prosjekter er ferdige :)

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Gran har ikke noe spesiell farge på alveden.

Det er riktig, gran har ikke den fete røde innerveden som furu og lerk har. Har lest at før i tiden kappet de av toppen på furutrærne slik at de de dermed satte i gang å produsere masse kvae, for deretter å la de stå i fire-fem år og gjøre seg fete Når de da felte trærne, hadde de førsteklasses trevirke til vinduer og dører etc, som aldri råtnet. har revet ut vinduer i hus fra 1904, der vindusrammene så omtrent ny ut, under den gamle krakelerte oljemalingen. forbløffende.

Link to comment
Share on other sites

Tror vel ikke kvisten er for rund, men er ikke stri på at det er furu.

Det er sikkert lerk, kvistene er veldig små,ikke store som på furu, hele treverket ser forskjellig ut fra furu. skal begynne å bearbeide biten i morgen, skal se om ikke der blir noen bedre bilder å legge ut, kan sammenligne den med noe furu som jeg har liggende.

Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
  • Siste aktive tråder

    • Høres helt sykt ut. Men takk for infoen. Ser jeg har litt lesning å gjøre nå.    Ha en fin kveld videre. 😊
    • Det er vel en ting midt imellom;Hva selgeren forventer(kan jo være litt fantasi) og hva en kjøper er villig til å betale.
    • Nesten 13000 dollar for en mint condition Wandre BB. Er dette réelle priser eller fullstendig fantasi tall? 
    • Jøss. Tusen takk for infoen, det settes stor pris på. Neste må da være å få gjort noe med den gyselige lakken, ettersom den ikke er orginal så står jeg da med to muligheter. Prøve å fjerne den for å få frem orginal finishen eller finne ut hvilke farger de kom med da den var ny å re-lakkere den, men det sitter langt inne. Hadde vært best å prøve å få frem orginalen.   Med litt google translate så tror jeg at jeg bommet på årstall. Er nå rimelig sikker på at den er fra Juli 1959.    Ble også medlem av Wandre gruppa på facebook.    Tusen takk for hjelpen din mister. Var hwlt lost på hva dette var for en snodig sak. 
    • Fabrikken kom igang i 1958,så det er nok 58. Har ikke så mye mer,men kan si at det ser ut som disse gitarene er verd endel: https://www.guitar-list.com/compareprices/23856/us/electric%2Bguitars De har også en facebookside: https://www.facebook.com/groups/47506813863/?mibextid=HsNCOg Her er en side med bilder og info: https://www.fetishguitars.com/wandre/ Og en google oversettelse fra fransk wikipedia: "Wandré er en italiensk produsent av gitarer, spesielt elektriske, som var aktiv i årene 1957 til 1969. Markedsposisjonen var på den tiden ganske marginal, men den ekstreme originaliteten til kreasjonene har gjort det siden slutten av det 20. århundre. et ekte kultmerke. Den ekstravagante Antonio Pioli Antonio Vandre Pioli, med kallenavnet "Wandré" (født 6. juni 1926 i Cavriago, død 15. august 2004 i Montecchio Emilia) var sønn av en variert snekker innen lutheri, som etterlot seg en rekke kontrabasser, mandoliner og fioliner av utmerket faktura. . Meget ung, Antonio Pioli utmerker seg ved sin eventyrlyst, går våren 1944 inn i motstandsbevegelsen og tar maquis, knapt 18 år gammel. I etterkrigstiden ble han anleggsformann, jobbet en tid i Calabria, men returnerte til hjemlandet tidlig i 1957 for å ta opp farens spesialitet som luthier. En venn, hvis familie eide en fabrikk, ga ham et verksted for å utvikle denne aktiviteten der Wandré veldig raskt viste en overfylt fantasi i jakten på former og tekniske løsninger. Drevet av den økende suksessen til produksjonene hans, fikk han bygget en fabrikk i Cavriago som aldri hadde blitt sett, på en helt sirkulær plan, bygget på sine egne planer for å optimalisere naturlig belysning og for å forkorte overføringer fra ett verksted til et annet . Fra 1970-tallet mistet Antonio Pioli interessen for musikkinstrumenter og overførte sin sprudlende kreativitet til andre felt som design av skinnklær, tilpasning av motorsykler, maling, scenekunst, etc. Rundfabrikken Cavriago kom i drift i februar 1958. Dette var tiden da rock 'n' roll fortsatt var i sin spede begynnelse i Europa. Wandré-merket er det første i Italia som masseproduserer elektriske gitarer. Mesteparten av denne produksjonen ble først markedsført av det milanesiske firmaet Meazzi, under "Framez"-logoen. Deretter vil Wandré opprettholde et voksende partnerskap med Davoli-selskapet, kjent som en forsterkerprodusent, og som produserer mikrofonene som er montert på Wandré-gitarer. Firmaet var på sitt høydepunkt i årene 1960 til 1962. Wandré-gitarer ble distribuert i utviklede land, inkludert USA (spesielt under private merker som Avalon, Avanti, Noble, Orpheum). Men Cavriago-anlegget er ikke lenger tilstrekkelig til å møte etterspørselen, noe som vil tillate andre europeiske produsenter som har investert i overdreven industrialisering (Eko, Framus, Hagström) å ta markedsandeler. Wandré lot seg gradvis stå bak i løpet av 1960-tallet. Antonio Pioli var mye mer en kunstner enn en markedsføringsmann. Utformingen av instrumentene hans, med en dristighet som noen ganger anses som sjokkerende, avsetter flere potensielle kunder enn den tiltrekker seg. Dens tekniske nyvinninger (som aluminiumshalsen som går fra hodestokken til broen) er så i utakt med resten av markedet at de virker mistenkelige. Det er nettopp disse faktorene som vil føre til revalueringen av Wandré-gitarer fra 1980-tallet og fremover. ivrig ettertraktede og høyt rangerte samleobjekter (selv den enkleste Wandré får høye priser), så mye at det er rapporter om økende utseende av flere eller mindre dårlig imiterte forfalskninger. Foruten gitarer produserte Wandré elektriske basser, kontrabasser (først akustiske, deretter elektriske, uten lydboks) og lap steel-gitarer. Verdsatt for sitt uvanlige utseende, er Wandré-gitarer også verdsatt for sin karakteristiske lyd, litt jazzete med en metallisk undertone. Den amerikanske gitaristen og sangeren Budy Miller bruker veldig ofte en Wandré Soloist type 1964. Andre artister som Joe Perry, Sean Lennon, Eduardo Leal de la Gala, Yarol Pouaud, Matthieu Chedid spiller på Tri-lam 1960 og BB-modeller. Til hyllest til Antonio Pioli, for 10-årsdagen for hans død, ga den tyske produsenten Duesenberg ut i 2014 en ny modell av gitar kalt Wandrella, som ikke er en kopi av noen Wandré, men er inspirert av estetikken til Mark."
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.