Tight nok?

[Sharkeye]

Interessant kronikk.

http://gorangrooves.com/drums/drum-tracks-to-quantize-or-not-to-quantize.html

Hva er ditt forhold til editering og fiksing på tracks for å få et tight og fint samspill? Kommer helt klart an på hvor stødig og flink man er på instrumentet, og sjangeren, vil jeg tro. Men hva typisk fikser du på? Trommer, bass, gitar? Ingenting??

Jeg har til nå, i flere år, bare klippet ut og flyttet på skjeve toner, men har just lært meg noe nytt! Warping Audio, i Sample Editoren i Cubase, som faktisk er revolusjonerende for meg! Hvilke muligheter! J

[basstom]

Kvantiseringa i Cubase fungerer faktisk bra nå, fra versjon 7 og opp. Har brukt det en del spesielt på trommer. Ellers bruker jeg variaudio der det trengs på vokal, har kutta ut melodyne til fordel for variaudio.....en plugin mindre Prøver å få opptaket inn så bra som mulig i utgangspunktet, tar heller en del flere takes for å begrense redigeringa i etterkant. Kommer veldig an på type musikk også....noen stilarter krever at alt er på millimeteren, mens i andre settinger går det bra med noe mer "swung" over sakene. Slag/anslag som er for langt ute retter jeg på uansett.

Koringer derimot, kan jeg tune ganske drøyt særlig hvis det er flere korstemmer oppå hverandre. Autotune det uta helvete, kutte i bunn og topp og komprimering (særlig hvis det skal i bakgrunnen og ikke helt opp front i miksen)

[PerA]

Jeg pleide før å bruke mindre tid foran mikrofonen og mer tid med korrigering (Digital Performer har/hadde en veldig bra pitch corrector), men har de siste årene snudd på flisa. Bruker god tid med metronomen før studiotid, og gjør heller flere takes over flere dager enn å sitte i en mannsalder i mikseprosessen. Har du en vokalist som synger surt, så er min personlige mening at man heller skal komme tilbake når man har øvd mer fremfor å sminke resultatet. Evt. så lar man noen skjønnhetsfeil bli værende, hvis resten av opptaket sparker fra seg. Gilmour kommer jo borti G-strengen ved minst to anledninger på introen til Shine On, uten at noen vil si at det trekker ned låta.

Men som basstom sier: Det er litt avhengig av stilart. Jeg vil tro at dersom man spiller f.eks. ultratight mattemetal, så bør man tillate seg å korrigere litt her og der. Choose your battles.

Og sånn halvapropos:

[+Truckstop Chuckie]

Digital Performer... Jeg trodde jeg aldri skulle høre om andre som hadde vært borti det. Fryktelig program syns jeg. Husker Institutt for musikkvitenskap på Blindern sverget til det. Ble aldri helt klok på det programmet.

[PerA]

Vi ble veldig gode busser (badam-tisj), men jeg er ProTools-mann av natur.

[Audun]

Artikkelen speiler det jeg også mener. Programmering og/eller kvantifisering av trommer er egentlig en uting som gjør musikk mindre levende. I mine hjemmestudioinnspillinger prøver jeg å få det til å høres så autentisk ut som mulig. Med programmerte trommer, sier det seg selv at det ikke lykkes 100% uansett, men jeg kan finne på å flytte slag og takter slik at de er en ørliten tanke ut av time.Det blir naturligvis ikke som en groovy trommis, men likevel. Hvis man analyserer de fleste av de mest populære klassiske rockelåtene, kan man få sjokk både i forhold til timing og til og med tempo gjennom låta. Men så lenge foten begynner å gå, skjønner man at det er en egen kjemi i innspillinga som man aldri kan reprodusere digitalt.

Men som artikkelen sier, kan jo kvantifisering få en dårlig trommis til å høres bra ut, og det er jo i utgangspunktet kjempeflott at en fyr som meg f.eks. kan sitte i kjellerstua og spille inn låter med haugevis av spor og overdubs uten andre enn meg selv tilstede.