Web Analytics
Gå til innhold
  • Bli medlem

The Burnt Pig eller OEN #004


Anbefalte innlegg

Så hva gjør man når man finner en helt ubrukt og diger stormlighter og en halv liter lightergass i kjærestens sølvsmedverktøyskrin? Man brenner en gitar!-)



Jeg bestilte et Les Paul jr. kit på nettet for en måned siden, og det har egentlig bare ligget der og ventet på en skikkelig god idé(?) fra min side. Kit’et kostet 900,- eller deromkring. Hals i lønn, gripebrett i rosentre, kropp i lind, og en haug med mekanikk og elektronikk som fant veien til søppelbøtta rimelig raskt. Det eneste jeg beholdt av hardware var dekselet bak.



Som sagt så gikk jeg og ventet på et eureka-øyeblikk hva finish angår. Jeg er fullstendig forelsket i french polishing-prosessen. (Sjekk tidligere tråd om OEN 001). Jeg liker at det er bare økologisk nedbrytbare komponenter, og at det ikke blir penselmerker, sprøytemerker, etc, men et helt strøkent proft resultat. Denne gangen ønsket jeg meg en mørk eller sort gitar, og det nærmeste man kommer etter et par tusen lag skjellakk er gyllenbrunt.



Som nevnt innlednigsvis snublet jeg over sølvsmedverkstedet til kjæresten min nede i kjelleren, og ble stående med gass og flammekaster i nevene, mens øynene flakket rundt i boden etter noe å leke med, svi, eller brenne. Jeg fant raskt noe eik, osp, bjørk og IKEA-benkeplate i bøk. Jeg testet ut hvor mye jeg kunne svi og hvor lite, hva som gir hvilke skader, og hva som gir hvilke toner. Så testet jeg ut tre-fire typer skjellakk på alle bitene, og gikk nærmest vitenskapelig til verks. Jeg harvet igjennom noen youtube-klipp, leste på nett om tradisjonell japansk planke-brenning. Det viser seg at selv ubehandlede planker som er brent, har motstand mot fukt, råte, sopp og mugg i 100 år. Det har sikkert noe å gjøre med PH-verdien i det brente treet. Dessuten herdes treet, porene lukker seg, «fargen» er UV-bestandig, og med bare litt 400-papir og lakk blir det en aldeles nydelig overflate. Midt i blinken for meg!



Fram med junioren! (gitaren) og flammekaster, og en veldig våt fille for sikkerhets skyld. En halv time senere er kroppen svidd på en lite flatterende og veldig ujevn måte. Jeg pusser med papir, lar støvet ligge på gitaren, og bruker det som pore-fyller når jeg stryker på de første lagene skjellakk. Raskt blir gitaren beksort. Jeg oppdager at ved å alternere mellom lakk og sandpapir kan jeg få fram litt varm glød fra treet her og der. (På bildet er dette overdrevet litt i Photoshop bare for å illustrere litt detaljer)


Jeg valgte å bruke lemon-skjellakk (fra KEM) selv om det er svindyrt. Kjæresten min (som er designeren i huset) mente at dersom halsen ble kald blekgul, ville kontrasten til det varmsorte treet i kroppen bli optimal. I etterkant gir jeg henne rett i det. Lemon-lakken mørkner ikke treverket, og lakken i seg selv vil heller ikke gulne med tiden. Jeg jobbet omlag to timer dagen, fordelt på to økter med 6-8 timers mellomrom, i omlag to uker. Det er prisen man betaler for å skjerme miljøet, og for ikke å ha profesjonelt sprøytetelt og gassmaske.



Øvrig hardware er antikke Fenderknotter i beige og metall, old new-stock Epiphone plekterbrett fra 90-tallet, Wilkinson wrap-around bridge (nydelig, lett, veldig crispy klang), Wilkinson lock tuning machines. Og fra Philadelphia Luthier; gull jack inngang pot’er på 300K, Bumblebee cap .022. Fra før av har jeg kobberfolie for skjerming og høykvalitets ledninger.



Og selvfølgelig, det holdt jeg nesten på å glemme. Den heter Burnt Pig fordi pickup er en P90 War Pig fra BareKnuckle til $130. den er på 21,5DC med alnico V magneter. Det var rett og slett vanskelig å justere skruene på grunn av draget fra de magnetene:-) Alt i alt et veldig artig prosjekt, med en prislapp på i underkant av 3000,-. Lyden er veldig klar, kraftig, med mye mellomtone. Tonekontrollen liker seg best på 5-6. På 3 høres P90’en ut som en neck humbucker(!). Dette er en gitar som gir meg lyst til å kle meg i mer svart enn vanlig, og til å starte et hartdtslående punk-rock-band, selv om det toget nok har gått for veldig lenge siden.


post-12881-0-81689400-1408790578_thumb.j

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker og bukker!

På tre dager har jeg gjort ferdig en klassisk gitar, en ukulele i koa-tre, og denne gitaren. Er litt pumpa, så flere bilder kommer ikke med det første. En av dagene kommer en Morgan klassisk gitar i posten som jeg skal bygge om til flamenco gitar. Mulig jeg dokumenterer den prosessen, tatt i betraktning hvor notorisk vanskelig det er å få tak i gode flamenco-gitarer her i landet. Jeg har en nabo som er ekspert på området, og vi har allerede gjort én vellykket ombygging. Det er fantastisk moro å bryte et sånt ihjel-lakket billig-instrument ut av tvangstrøyen, selv om det til tider er nervepirrende:-) Jeg får se om jeg gjør flere bilder på et senere tidspunkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Her er et bilde jeg tok i solskinn for litt siden. I vanlig rombelysning er gitaren helt sort, med et hint av varme. I direkte solskinn eller spot-lights kommer treverket litt mer fram. Gitaren er så blank at man kan speile seg i den, og når man vrir den i forhold til lysets innfallsvinkel, så forandrer glansen i treverket etter fiber-retningen. Jeg kunne tatt hundre bilder av den, og avhengig av lys og vinkel ville hvert eneste bilde sett totalt forskjellig ut.

post-12881-0-57884900-1408868843_thumb.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for komplimenter!

Helt siden sønnen min ga meg et gratisnummer av "The Guitarist" der single pickup gitarer var hovedtema, har jeg hatt lyst til å lage en. Men ikke før jeg fikk til en finish verdt prosjektet. Det er også mulig å pusse mye mer ned mellom rundene, slik at man får veldig mørke striper, men ellers varmbrunt. Uendelige mange varianter er mulig over dette temaet. Et lite OBS! er på sin plass. Dersom treet er ferskt, eller dersom det er brukt lim, så vil det sprekke opp, og limet mister festeevnen i kantene. Disse skadene må bearbeides med fyll-materiale og lim. Jeg brenner en annen trebit, pusser av, samler på pussestøvet, og blander med to-komponent lim eller trelim (trelim-blandingen ser grå ut til å begynne med, men blir kullsort når den herder). De små sprekkene pusses på vanlig måte med skjellakk og pumice og sandpapir ... og om igjen, og om igjen og så videre. Har du et godt tørket stykke heltre så er det ingen problemer med mindre ting tar fyr. Ikke hør på musikk under brenningen. Det blir det rare mønstere av:-)

Skal poste ukulele bilder ved anledning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Dette nettstedet bruker cookies for å gi deg en best mulig brukeropplevelse Bruksvilkår.