Web Analytics
Jump to content

Londontur!


o2903
 Share

Recommended Posts

Sitter faktisk i London nå, jeg.

Den gata "alle" går til, er vel Denmark Street i Soho, nær st Giles high street. Vær forbedredt på bra utvalg, friske priser, særlig på alt som kan lukte "vintage". En gitar jeg har som jeg antar jeg i heldig fall får 3000 for, var priset til GBP 2000.. Og den var i dårligere stand. Tror jeg må ta med den gamle Høfneren til London neste gang jeg skal hit.

Uansett, artig sted å oppsøke uansett.

Bass Cellar har forresten flyttet ned i kjelleren igjen. Jeg fant ikke fram en gang..

Link to comment
Share on other sites

Anbefaler Hanks Acoustic guitar shop!

Veldig flinke folk og godt utvalg, men ang pris: Både Martin, Taylor, Gibson, Epiphone og S&P etc ligger på samme pris som (i mange tilfeller høyere enn) her i landet. Det er nok (heldigvis for oss som driver butikk) slutt på at europeiske butikker geberelt sett har lavere priser enn oss i Norge. :-)

Edited by Morten Larsen
Link to comment
Share on other sites

Styr unna Denmark Street når du skal handle, det er svinaktig dyrt der. Dessuten får du ikke testet noe om du ikke lover du skal kjøpe :P . Med unntak av Vintage & Rare Guitars. Der er de hyggelige og lar deg teste det du måtte ønske. Det er fortsatt svindyrt her også. Hun ene damen som jobber der er også ganske strøken. Ble med oss ut på byn sist vi var der ;) .

Hvis du går litt lengre ned i Soho finner du en bitte liten gitarbutikk som bare har spanske gitarer og vintage Fender. Ifjor sommer møtte jeg Jeff Beck på vei ut døren og spilte på en gitar Matt Schofield kjøpte dagen etter. Kjempe hyggelig kar fra India som driver sammen med en annen gamling. Hvis du nevner til Indern at du er fra Norge må du snakke en time om hans avdøde norske kone og hvor deilig norske kvinner er. Butikken ligger inærheten av Piccadilly Sircus. Vanskelig å finne. Ligger rett vedsiden av en Italiensk Resturant og over veien ligger det en gammel, klassisk britisk bar.

Utenfor "sentrum" i Kingston ligger det en liten gitarsjappe med navnet Charlie Chandlers Guitar Experience. Dette er verdens kosligste gitarforretning og Charlie Chandler byr på kaffe, godt selskap og god kunnskap. Ligger rett over broen fra Kingston (store kjøpesentre) og til høyre. Finner nøyaktig adresse og veibeskrivelser på nettsidene deres.

I Raynes Park (nærheten av Wimbledon) ligger det en gitarsjappe som dealer mye Tokai, Greco og Edwards. Han har både vintage og nytt. Ligger ved bensinstasjonen rett fram og til høyre utifra togstasjonen. Du tar toget fra perrong 2, 3 eller 4 fra Waterloo S.

Link to comment
Share on other sites

Ah, tusen takk for tips! :D

Alt skal definitivt sjekkes ut.

Litt skeptisk til om det faktisk blir gitarkjøp, med mindre det jeg vil ha er mye billigere, og ryanair ikke skal være så gniene.

Men igjen, takk! Keep em' coming om dere har flere severdigheter :)

Link to comment
Share on other sites

Skal til London selv om et par uker, hvordan er det mtp å gå på grønt med ny gitar?..

Få tak i en litt sliten kasse / gjør kassen din "gammel". Legg kviteringer og papirer i andre kofferter.

Finnes mye bra vintage i london også, trenger ikke å kjøpe nytt ;) .

Link to comment
Share on other sites

Legg kviteringer og papirer i andre kofferter.

Upps upps....kan slå hardt tilbake om tollerne kan legge sammen 2&2. Send papirene med posten, det er det sikreste.

En kompis tunet bilen i Tyskland og ble 62 000kr fattigere når tollerne fant kvitteringene i hanskerommet :blink:

Link to comment
Share on other sites

Upps upps....kan slå hardt tilbake om tollerne kan legge sammen 2&2. Send papirene med posten, det er det sikreste.

En kompis tunet bilen i Tyskland og ble 62 000kr fattigere når tollerne fant kvitteringene i hanskerommet :blink:

Høres ut som det å sende kvitteringene i posten er et GODT alternativ :lol:

Link to comment
Share on other sites

Er du glad i metal og rocknroll, er The Intrepid Fox puben å gå på i Soho. Møtte flere som sa at det var bortimot det tryggeste stedet å være på i den delen av London på kvelden. Den stenger kl. 2300, men er åpen hele dagen. Crowbar i Soho er en liten metal/rockepub som er åpen til seine natta.

Gode vannhull er også viktig mellom gitarsjappene :D

Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
  • Siste aktive tråder

    • Høres helt sykt ut. Men takk for infoen. Ser jeg har litt lesning å gjøre nå.    Ha en fin kveld videre. 😊
    • Det er vel en ting midt imellom;Hva selgeren forventer(kan jo være litt fantasi) og hva en kjøper er villig til å betale.
    • Nesten 13000 dollar for en mint condition Wandre BB. Er dette réelle priser eller fullstendig fantasi tall? 
    • Jøss. Tusen takk for infoen, det settes stor pris på. Neste må da være å få gjort noe med den gyselige lakken, ettersom den ikke er orginal så står jeg da med to muligheter. Prøve å fjerne den for å få frem orginal finishen eller finne ut hvilke farger de kom med da den var ny å re-lakkere den, men det sitter langt inne. Hadde vært best å prøve å få frem orginalen.   Med litt google translate så tror jeg at jeg bommet på årstall. Er nå rimelig sikker på at den er fra Juli 1959.    Ble også medlem av Wandre gruppa på facebook.    Tusen takk for hjelpen din mister. Var hwlt lost på hva dette var for en snodig sak. 
    • Fabrikken kom igang i 1958,så det er nok 58. Har ikke så mye mer,men kan si at det ser ut som disse gitarene er verd endel: https://www.guitar-list.com/compareprices/23856/us/electric%2Bguitars De har også en facebookside: https://www.facebook.com/groups/47506813863/?mibextid=HsNCOg Her er en side med bilder og info: https://www.fetishguitars.com/wandre/ Og en google oversettelse fra fransk wikipedia: "Wandré er en italiensk produsent av gitarer, spesielt elektriske, som var aktiv i årene 1957 til 1969. Markedsposisjonen var på den tiden ganske marginal, men den ekstreme originaliteten til kreasjonene har gjort det siden slutten av det 20. århundre. et ekte kultmerke. Den ekstravagante Antonio Pioli Antonio Vandre Pioli, med kallenavnet "Wandré" (født 6. juni 1926 i Cavriago, død 15. august 2004 i Montecchio Emilia) var sønn av en variert snekker innen lutheri, som etterlot seg en rekke kontrabasser, mandoliner og fioliner av utmerket faktura. . Meget ung, Antonio Pioli utmerker seg ved sin eventyrlyst, går våren 1944 inn i motstandsbevegelsen og tar maquis, knapt 18 år gammel. I etterkrigstiden ble han anleggsformann, jobbet en tid i Calabria, men returnerte til hjemlandet tidlig i 1957 for å ta opp farens spesialitet som luthier. En venn, hvis familie eide en fabrikk, ga ham et verksted for å utvikle denne aktiviteten der Wandré veldig raskt viste en overfylt fantasi i jakten på former og tekniske løsninger. Drevet av den økende suksessen til produksjonene hans, fikk han bygget en fabrikk i Cavriago som aldri hadde blitt sett, på en helt sirkulær plan, bygget på sine egne planer for å optimalisere naturlig belysning og for å forkorte overføringer fra ett verksted til et annet . Fra 1970-tallet mistet Antonio Pioli interessen for musikkinstrumenter og overførte sin sprudlende kreativitet til andre felt som design av skinnklær, tilpasning av motorsykler, maling, scenekunst, etc. Rundfabrikken Cavriago kom i drift i februar 1958. Dette var tiden da rock 'n' roll fortsatt var i sin spede begynnelse i Europa. Wandré-merket er det første i Italia som masseproduserer elektriske gitarer. Mesteparten av denne produksjonen ble først markedsført av det milanesiske firmaet Meazzi, under "Framez"-logoen. Deretter vil Wandré opprettholde et voksende partnerskap med Davoli-selskapet, kjent som en forsterkerprodusent, og som produserer mikrofonene som er montert på Wandré-gitarer. Firmaet var på sitt høydepunkt i årene 1960 til 1962. Wandré-gitarer ble distribuert i utviklede land, inkludert USA (spesielt under private merker som Avalon, Avanti, Noble, Orpheum). Men Cavriago-anlegget er ikke lenger tilstrekkelig til å møte etterspørselen, noe som vil tillate andre europeiske produsenter som har investert i overdreven industrialisering (Eko, Framus, Hagström) å ta markedsandeler. Wandré lot seg gradvis stå bak i løpet av 1960-tallet. Antonio Pioli var mye mer en kunstner enn en markedsføringsmann. Utformingen av instrumentene hans, med en dristighet som noen ganger anses som sjokkerende, avsetter flere potensielle kunder enn den tiltrekker seg. Dens tekniske nyvinninger (som aluminiumshalsen som går fra hodestokken til broen) er så i utakt med resten av markedet at de virker mistenkelige. Det er nettopp disse faktorene som vil føre til revalueringen av Wandré-gitarer fra 1980-tallet og fremover. ivrig ettertraktede og høyt rangerte samleobjekter (selv den enkleste Wandré får høye priser), så mye at det er rapporter om økende utseende av flere eller mindre dårlig imiterte forfalskninger. Foruten gitarer produserte Wandré elektriske basser, kontrabasser (først akustiske, deretter elektriske, uten lydboks) og lap steel-gitarer. Verdsatt for sitt uvanlige utseende, er Wandré-gitarer også verdsatt for sin karakteristiske lyd, litt jazzete med en metallisk undertone. Den amerikanske gitaristen og sangeren Budy Miller bruker veldig ofte en Wandré Soloist type 1964. Andre artister som Joe Perry, Sean Lennon, Eduardo Leal de la Gala, Yarol Pouaud, Matthieu Chedid spiller på Tri-lam 1960 og BB-modeller. Til hyllest til Antonio Pioli, for 10-årsdagen for hans død, ga den tyske produsenten Duesenberg ut i 2014 en ny modell av gitar kalt Wandrella, som ikke er en kopi av noen Wandré, men er inspirert av estetikken til Mark."
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.