Web Analytics
Jump to content

Akustisk stålstrenger til fingerspilling?


Sailfish
 Share

Recommended Posts

Hei!

Noen som vil anbefale meg en gitar til hovedsakelig fingerspilling, men også lett til medium strumming?

Jeg er villig til å investere opp til 15.000 kr, men gjerne mindre!

Er åpen for både ny og brukt.

Gitaren vil bli brukt som eneste instrument sammen med sang/vokal.

Viktig at gitaren også kan brukes uten forsterker!

Jeg ser etter min første egne gitar. Hittil har jeg lært på en elendig stålstrengegitar kjøpt på et kjøpesenter på Bali og så pappas Ibanez Artist (Dreadnought) da jeg kom hjem igjen til Norge.

Jeg liker å fingerspille sanger som "Tears in Heaven" (Eric Clapton), "When You Say Nothing at All" (Ronan Keating), "Halleluja" (Kate Voegele), "What are Words" (Chris Medina), "Wherever You Go" (The Calling) og lignende. :)

Har prøvd litt forskjellige gitarer, men langt ifra nok, og vil si at Gibson J-45 er den som har fanget mest oppmerksomhet hos meg så langt. Kan få den for 15.900 kr på den lokale gitarforretningen. Tanker?

Håper noen vil komme med noen gode innspill som kan hjelpe meg i den enorme gitarjungelen! :o

Edited by Sailfish
Link to comment
Share on other sites

Jeg bruker en Seagull til en del fingerspill og "fingerstyle". Det er mange som spiller fingerspill som liker at avstanden mellom strengene er litt lengre enn vanlig på oversadelen. På den jeg har er oversadelen 1 3/4" og på de fleste "vanlige" gitarene så er den 1 11/16".

Du hadde jo tenkt å legge ganske mye penger i den så det burde være mulig å finne en gitar du liker.

Link to comment
Share on other sites

Synes sporet som rusty juggler er inne på med seagull høres fornuftig ut. De hsr ceder-topp som får frem varmen og klarheten i fingerspillet, samtidig som 1 3/4 " nut witdh er supert for fingerspill i min bok. Seagull "må" prøves i denne sammenhengen. J45 er en super gitar, men jeg vil ikke si den er spesielt tilpasset det bruksområdet du skisserer her. Tenger du cutaway? Jeg vil si at f.eks Taylor GC4e også er en rendyrket fingerspillsgitar, men med litt mer dynamikk enn seagullen, så den blir en mellomting mellom J45 og Seagull sine gitarer. mindre kropp gjør også at jeg liker dem veldig godt.

http://www.taylorguitars.com/Guitars/Acoustic/GC/GC4/

Ellers har du om-modellene til fürch. Har du vurdert de? Og hvilke gitarer har du prøvd som du ikke likte? Det er vel så viktig når man kommer med tips.

Evt har du 00015m og 00016 fra Martin som. Gode alternativer hvis det er "crisp" lyd du skal ha. :-) Alle havner under 15.000 med mikrofonsystem.

Hvilke tanker har du rundt de forslagene? Og har du mulighet til å prøve noe av det i nærheten av der du bor?

Link to comment
Share on other sites

Seagull, ja. Sjekka litt på youtube.

Stemmer denne videoen med gitaren "real life"?

Jeg kunne tenke meg en gitar med slik lyd:

- "Over the Rainbow", Eva Cassidy (Denne versjonen av Eva Cassidy er helt magisk!)

-

Hva slags gitarer er dette?

Ang. hvilke gitarer jeg har prøvd, men som jeg ikke likte så godt, så husker jeg selvfølgelig ikke navnet på de. Neste gang jeg er innom musikkbutikkene skal jeg notere ned navnene til alle gitarene jeg prøver og skrive litt om hva jeg syns om dem.

Link to comment
Share on other sites

Seagull, ja. Sjekka litt på youtube.

Stemmer denne videoen med gitaren "real life"?

Jeg kunne tenke meg en gitar med slik lyd:

- "Over the Rainbow", Eva Cassidy (Denne versjonen av Eva Cassidy er helt magisk!)

-

Hva slags gitarer er dette?

Ang. hvilke gitarer jeg har prøvd, men som jeg ikke likte så godt, så husker jeg selvfølgelig ikke navnet på de. Neste gang jeg er innom musikkbutikkene skal jeg notere ned navnene til alle gitarene jeg prøver og skrive litt om hva jeg syns om dem.

Artist-serien til Seagull er så vidt jeg vet topp-modellene, med heltre også i sarg og bunn. Selges for under 10000 med kasse, se f.eks. Gitargleden i Trondheim. Jeg kjøpte Seagull 25 års jubileumsmodellen der for et par år siden, en litt billigere gitar men også den er i heltre. Ser at den fortsatt er mulig å få tak i. Jeg er veldig fornøyd med min. Stor fin lyd og god å spille på. Den har forøvrig granlokk og ikke seder som mange av de andre Seagull-modellene.

Link to comment
Share on other sites

Kroppen ligner på en J-200, så neppe en Songwriter.

Det er nok en spesialmodell, så lydmessig hjelper det lite å vite hva den ligner på utseendemessig fordi hele konstruksjonen er anderledes fra grunnen.

Stolen er fra en songwriter deluxe studio, kroppen er fra en J200, plekterbrettet er fra cutaway-modellene og halsen har innlays som ikke er i produksjon nå. Hva annet som er gjort om blir litt vanskelig å vite da. ;-)

Lyden du finner der kan du nok få i en Gibson Songwriter eller et par andre Gibson-modeller. Fantastiske gitarer og mye for pengene.

Link to comment
Share on other sites

Hei, igjen alle sammen!

Da har jeg fått prøvd en del gitarer og har virkelig begynt å storkose meg med Gibson J-45.

Har også prøvd en Martin CEO-4r som jeg likte godt, men ikke i like stor grad som Gibson J-45.

Har også prøvd Gibson Hummingbird, men den ble det litt for mye "twang" i og jeg følte at jeg måtte mere konkurrere med gitaren da jeg sang, enn med J-45. Hummingbirden var god å strumme på, gjerne litt hardt, men syntes den ikke var så god å fingerspille på. Ikke var den like lettspilt som J-45 heller...

Eneste som jeg syns er litt synd er at jeg ikke har fått muligheten til å prøve Gibson Songwriter, Gibson L-200 og Taylor GC4e som har blitt anbefalt tidligere i tråden her.

Hvordan er Gibson Songwriter (Deluxe?) i forhold til J-45?

Noen som vet om en butikk som har alle disse modellene inne i området Kristiansand-Oslo?

Mulig å si hvilken gitar som brukes her?

Jeg skulle gjerne brukt lengre tid på å bestemme meg for gitar, men den lokale gitarbutikken har kun to J-45 igjen på tilbud til 15.990 kr, siden det har gått svært mange av den i kampanjen. Ser at det er mulig å skaffe den helt ned til 14.995 kr fra nettet, men jeg er redd for at gitaren jeg eventuelt får i posten vil ha en litt annen lyd enn den jeg har prøvd i butikken. Er dette noe å bekymre seg over eller vil lyden fra en J-45 kjøpt på nett låte likt og spille like bra som den i den lokale butikken?

Har ikke spurt butikken om de vil sette opp gitaren for meg gratis om jeg kjøper av de, er det et rimelig krav?

Edited by Sailfish
Link to comment
Share on other sites

Må si meg litt uenig der, gitt. Har prøvd mange Gibsoner, og syntes det er en del variasjon mellom like modeller. Finner du en du liker, så klin til:) Kan forøvrig anbefale at du tester en L200 - fantastisk gitar og veldig bra til fingerspill. Songwriter er også knall - personlig liker jeg disse to bedre enn j45, men det er jo en smakssak. Det viktigste er å teste gitaren før du kjøper, og sørge for at noen som kan sakene sine setter den opp for deg. Herr Larsen gjorde i hvert fall en knall jobb med min Songwriter:)

Link to comment
Share on other sites

Må si meg litt uenig der, gitt. Har prøvd mange Gibsoner, og syntes det er en del variasjon mellom like modeller.

Er disse da gjort setup på samtidig og med samme justering og samme strenger?

Jeg hører hele tiden både kunder som snakker om store indivuelle variasjoner på akustiske gitarer, og av ren interesse har jeg ofte gjort blindtester med flere eksemplarer av den samme akustiske modellen med samme justering og samme strenger. Jeg har enda til gode å se en kunde gjette mer enn 60% riktig ved to identiske modeller opp mot hverandre dersom man gjør flere enn 10 forsøk etter hverandre (og det er jo en normal variasjon ved tilfeldighet).

Mulig du får det til, og treverk er jo levende materiale, men både det lydmessige og det spillbarhetsmessige har jeg prøvd å teste, uten å finne noe annet enn tilfeldige resultater. Men hvis noen er hypp på en blindtest kan jeg prøve å få det arrangert til høsten. :-)

Link to comment
Share on other sites

Du kan nok mye mye mer om dette enn meg, og du har garantert rett. Har jo prøvd de i forskjellige butikker og da med ulikt oppsett så det forklarer nok en hel del. Kommer gjerne på blindtest, både av gitarer og av øl:)

Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
  • Siste aktive tråder

    • Høres helt sykt ut. Men takk for infoen. Ser jeg har litt lesning å gjøre nå.    Ha en fin kveld videre. 😊
    • Det er vel en ting midt imellom;Hva selgeren forventer(kan jo være litt fantasi) og hva en kjøper er villig til å betale.
    • Nesten 13000 dollar for en mint condition Wandre BB. Er dette réelle priser eller fullstendig fantasi tall? 
    • Jøss. Tusen takk for infoen, det settes stor pris på. Neste må da være å få gjort noe med den gyselige lakken, ettersom den ikke er orginal så står jeg da med to muligheter. Prøve å fjerne den for å få frem orginal finishen eller finne ut hvilke farger de kom med da den var ny å re-lakkere den, men det sitter langt inne. Hadde vært best å prøve å få frem orginalen.   Med litt google translate så tror jeg at jeg bommet på årstall. Er nå rimelig sikker på at den er fra Juli 1959.    Ble også medlem av Wandre gruppa på facebook.    Tusen takk for hjelpen din mister. Var hwlt lost på hva dette var for en snodig sak. 
    • Fabrikken kom igang i 1958,så det er nok 58. Har ikke så mye mer,men kan si at det ser ut som disse gitarene er verd endel: https://www.guitar-list.com/compareprices/23856/us/electric%2Bguitars De har også en facebookside: https://www.facebook.com/groups/47506813863/?mibextid=HsNCOg Her er en side med bilder og info: https://www.fetishguitars.com/wandre/ Og en google oversettelse fra fransk wikipedia: "Wandré er en italiensk produsent av gitarer, spesielt elektriske, som var aktiv i årene 1957 til 1969. Markedsposisjonen var på den tiden ganske marginal, men den ekstreme originaliteten til kreasjonene har gjort det siden slutten av det 20. århundre. et ekte kultmerke. Den ekstravagante Antonio Pioli Antonio Vandre Pioli, med kallenavnet "Wandré" (født 6. juni 1926 i Cavriago, død 15. august 2004 i Montecchio Emilia) var sønn av en variert snekker innen lutheri, som etterlot seg en rekke kontrabasser, mandoliner og fioliner av utmerket faktura. . Meget ung, Antonio Pioli utmerker seg ved sin eventyrlyst, går våren 1944 inn i motstandsbevegelsen og tar maquis, knapt 18 år gammel. I etterkrigstiden ble han anleggsformann, jobbet en tid i Calabria, men returnerte til hjemlandet tidlig i 1957 for å ta opp farens spesialitet som luthier. En venn, hvis familie eide en fabrikk, ga ham et verksted for å utvikle denne aktiviteten der Wandré veldig raskt viste en overfylt fantasi i jakten på former og tekniske løsninger. Drevet av den økende suksessen til produksjonene hans, fikk han bygget en fabrikk i Cavriago som aldri hadde blitt sett, på en helt sirkulær plan, bygget på sine egne planer for å optimalisere naturlig belysning og for å forkorte overføringer fra ett verksted til et annet . Fra 1970-tallet mistet Antonio Pioli interessen for musikkinstrumenter og overførte sin sprudlende kreativitet til andre felt som design av skinnklær, tilpasning av motorsykler, maling, scenekunst, etc. Rundfabrikken Cavriago kom i drift i februar 1958. Dette var tiden da rock 'n' roll fortsatt var i sin spede begynnelse i Europa. Wandré-merket er det første i Italia som masseproduserer elektriske gitarer. Mesteparten av denne produksjonen ble først markedsført av det milanesiske firmaet Meazzi, under "Framez"-logoen. Deretter vil Wandré opprettholde et voksende partnerskap med Davoli-selskapet, kjent som en forsterkerprodusent, og som produserer mikrofonene som er montert på Wandré-gitarer. Firmaet var på sitt høydepunkt i årene 1960 til 1962. Wandré-gitarer ble distribuert i utviklede land, inkludert USA (spesielt under private merker som Avalon, Avanti, Noble, Orpheum). Men Cavriago-anlegget er ikke lenger tilstrekkelig til å møte etterspørselen, noe som vil tillate andre europeiske produsenter som har investert i overdreven industrialisering (Eko, Framus, Hagström) å ta markedsandeler. Wandré lot seg gradvis stå bak i løpet av 1960-tallet. Antonio Pioli var mye mer en kunstner enn en markedsføringsmann. Utformingen av instrumentene hans, med en dristighet som noen ganger anses som sjokkerende, avsetter flere potensielle kunder enn den tiltrekker seg. Dens tekniske nyvinninger (som aluminiumshalsen som går fra hodestokken til broen) er så i utakt med resten av markedet at de virker mistenkelige. Det er nettopp disse faktorene som vil føre til revalueringen av Wandré-gitarer fra 1980-tallet og fremover. ivrig ettertraktede og høyt rangerte samleobjekter (selv den enkleste Wandré får høye priser), så mye at det er rapporter om økende utseende av flere eller mindre dårlig imiterte forfalskninger. Foruten gitarer produserte Wandré elektriske basser, kontrabasser (først akustiske, deretter elektriske, uten lydboks) og lap steel-gitarer. Verdsatt for sitt uvanlige utseende, er Wandré-gitarer også verdsatt for sin karakteristiske lyd, litt jazzete med en metallisk undertone. Den amerikanske gitaristen og sangeren Budy Miller bruker veldig ofte en Wandré Soloist type 1964. Andre artister som Joe Perry, Sean Lennon, Eduardo Leal de la Gala, Yarol Pouaud, Matthieu Chedid spiller på Tri-lam 1960 og BB-modeller. Til hyllest til Antonio Pioli, for 10-årsdagen for hans død, ga den tyske produsenten Duesenberg ut i 2014 en ny modell av gitar kalt Wandrella, som ikke er en kopi av noen Wandré, men er inspirert av estetikken til Mark."
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.