Skalaer og akkordenes funksjon

[super85]

Jeg kan masse skaler opp og ned,mixolydisk, jonisk, dur og moll ++, men vet ikke når man skal bruke dem. Noen som forklare når jeg f.eks. kan dra av noen improviserte licks i G-dur, og når jeg ikke burde det? Hvordan kan jeg finne ut om en sang endrer toneart? Jeg kan selvfølgelig spille C-dur skala til en c-dur akkord, og så en g-dur skala til g-dur akkorden etterpå, men kan jeg spille noe felles?

Håper på litt hjelp:)

[CastorFiber]

Bare så det er klart. En sang som går i C- dur, kan inneholde for eksempel disse akkordene uten å skifte toneart:

C,F,G,Am,Dm,Em og D. Og sikkert adskillig flere også, og den går fortsatt i C hele tiden. Sangen skifter ikke toneart fordi om den skifter akkord.

Hva mener du med "felles"?

Ellers finner du flere glimrende tråder om harmonisering og slikt på forumet. Felles for dem er at de har en tendens til å skjære ut i ganske kompliserte diskusjoner litt uti, men det får du tåle. Det er mange tråder å velge i, med litt forskjellig tilnærming.

Ellers anbefales Benestad "musikklære" hvis du er ute etter musikkteori.

[Johannes Nupen]

er litt usikker på hva du er ute etter, men C-dur har samme toner "inni" seg som Am. Det er Paralleltonearter.

Akkordene i C-dur: C - Dm -Em - F - G - Am - Hdim

Akkordene i A moll: Am - Hdim - C - Dm - Em- F- G

C-dur = Amoll

d-dur = H moll

E dur = C#moll

F.dur = Dmoll

G Dur = Emoll

A-Dur = F#moll

H-Dur = G#moll

Håper det var litt fortåelig viss det var det du var ute etter..

[super85]

Nja, fikk litt svar, men jeg er litt ute etter hvordan man finner ut tonearten. Ta f.eks. denne av DeLillos. Hvilke skalaer vil dere anbefale å spille i her?

E C G Bm

Min beibi drog av sted i en blå folkevogn,

D Am D

bad meg om å la henne være i fred.

E C G Bm

Hun tok med seg en walkman og fattern's bassgitar,

D Am D

og sa at jeg ikke fikk lov til å være med.

Benestads musikklære var litt over hodet på meg, er utdannet regnskapsfører, ikke musiker;)

[Kjutte]

Veit du hvordan skalaene henger sammen da? Veit du at Mixo f.eks er avstamming fra 5 note i dur, osv?

For å kunne anvende modalskalaer så er det essensielt å forstå hva hvor og hvorfor.

Alle skalaene du prater om ovenfor stammer fra Jonisk, og er kun forskjellige skalaer om en skifter rotnota.

F.eks, spiller du G jonisk, A dorisk, B frygisk, C lydisk, D mixo, e eolisk og F# lokrisk, så er alle disse èn skala, da de deler noter. Spiller du derimot G jonisk, G dorisk, G frygisk, osv, er det modulasjon, da du vil skifte rotnoter.

En grei måte å begynne med modalspilling, er å finne relativ moll eller dur, (begge?), og begynne der.

Er du i F Mixo kan du f.eks spille G moll over det, og fortsatt være i mikso såfremt akkordene dine har modalt oppsett.

Grunnen til at du kan spille G moll over F mixo er forde de har samme noter, og er Ègentlig samme skala...

Om du virkelig hadde kunnet skalaene, hadde du f.eks visst at både jonisk og mikso har rot, stor ters og naturlig kvint. Dvs at begge kan anvendes over en helt vanlig dur akkord (som består av nettopp de notene). Det er viktig å vite hva som gjør de forskjellige skalaene til det de er. F.eks veit jeg at mikso er en durskala med liten septim (b7), altså en dominant skala.

Dominant betyr å ha rot, kvint, stor ters og liten septim... nok om det.

For å vite at ei låt skifter toneart så må du nesten høre etter, og her trengs erfaring i å spille i de forskjellige skalaene for å høre 'toneartens unike noter'. Teknisk sett skifter du toneart når rotnotene endrer seg, men dette kan være både subtile og drastiske forandringer. Går du f.eks fra C jonisk til C frygisk, vil forskjellen være stor. Går du fra C jonisk til F lydisk, vil forskjellen væ're mindre stor, da disse er samme skala, og selv om du flytter både akkorder og bassnota vil ikke forskjellen være SÅ stor. (Det er ingen ting galt i å gjøre det, men for å lære hvordan ting funker ville jeg ikke brukt relativ modulasjon som eksempel.)

Blir litt sikt og skyt det her, du får bare spørre om noe fortsatt er uklart. (noe det sannsynligvis vil være )

for å svare deg; E C G Bm, her går det i dur helt til G. E C G er alle dur, men når Bm etterfølger G blir det moll. Dette vil du høre helt tydelig om du spiller det. Her er det altså en modulasjon.

Am D Am D skriker dorisk! Spill dette frem og tilbake som en vamp, (spill det inn?) og spill A dorisk over det. Grunnen til at dette er dorisk er fordi Am er rota, og D (D F# G) er spenningsakkorden, fordi F# er den store seksten til dorisk, som gjør dorisk til dorisk... For å skjønne dette må du kunne litt mer om hva hvor og hvorfor... (En måte du kan sammenligne er å spille Am, og så kun nota F#, da vil du høre det!)

For å svare på det med improviserte licks... Om du vil spille G dur licks så kan du bare flytte deg til relativ dur (som f.eks er G i Em, eller C i Am, osv).

Joniske licks vil ha en veldig durklang, og være tilpasset en dur toneart, så ikke forvent verden, men utforking vil også hjelpe deg å forstå hvordan dette funker!

Endret Februar 21, 2010 av Kjutte

[CastorFiber]

Foe å svare bittelitt enklere enn kjutte- hvis du i utgangspunktet bare er ute etter å sjekke hvilken toneart sangen går i, så sjekk siste tonen i refrenget. Det er i ni av til tilfeller tonearten.

Kirketonearter trenger du overhode ikke å bekymre deg over. Man klarer seg kjempefint med dur og moll i våre dager.

[Kjutte]

Ta den trangsynte holdninga di og!!!!!

"Kirketonearter trenger du overhode ikke å bekymre deg over. Man klarer seg kjempefint med dur og moll i våre dager. " for en fjollete ting å si, forresten. Å si at forskjellige tonaliteter er bortkastet er som å si at variasjon er dritt.

Endret Februar 21, 2010 av Kjutte

[T-Bone]

Med tanke på at miksolydisk, frygisk, lokrisk også videre, kan oppnås ved å flytte på dur/mollskalaen i forhold til tonearten til låta, trenger man strengt talt ikke å pugge det på den tungvinte måten.

Hvis du skal spille D dorisk, trenger man ikke å gjøre så mye mer enn å flytte D-durskalaen et helt trinn ned. Altså bare spille C-durskala.

[CastorFiber]

Man klarer fint å besiftre en DeLilloslåt, helt uten å ane hva kirketonearter er. Det går også helt fint an å spille en mollskala med foreksempel forhøyet sekst uten å tenke kirketonearter i det hele tatt. Man blir ikke arrestert av toneartpolitiet av den grunn. Det vet jeg godt, da jeg har spilt slike skalaer mange ganger.

Vil du tillegge meg meningen om at forskjellig tonalitet er bortkastet, så gjerne for meg. Jeg har aldri sagt noe slikt.

[Kjutte]

Med tanke på at miksolydisk, frygisk, lokrisk også videre, kan oppnås ved å flytte på dur/mollskalaen i forhold til tonearten til låta, trenger man strengt talt ikke å pugge det på den tungvinte måten.

Hvis du skal spille D dorisk, trenger man ikke å gjøre så mye mer enn å flytte D-durskalaen et helt trinn ned. Altså bare spille C-durskala.

joda, men det er greit å vite hvorfor, for virkelig å kunne gjøre det til sitt eget.

jeg synes ihvertfall det er bra å undersøke rundt, under og over emnet, men det får trådstarter gjøre som han vil med.

At kirketoner, eller noe som helst kunnskap er bortkastet er ihvertfall bare tull.

Endret Februar 21, 2010 av Kjutte

[T-Bone]

Veldig enig i det! For min egen del var det mye enklere å lære grunntanken bak modusene på den måten jeg nevnte.

Tror det beste er å gjøre det som er enklest for deg selv.

[sarge]

Benestads musikklære var litt over hodet på meg, er utdannet regnskapsfører, ikke musiker;)

Men du er jo musiker, siden du benytter skalaer og spiller gitar. At du ikke lever av det er en helt annen sak.

Jeg tror at du trenger litt påfyll av musikkteori for å se sammenhengen mellom skalaene du åpenbart mestrer og musikken de skal brukes til.

Jeg er selv hobbygitarist (er utdannet innen data), men ser absolutt behovet for å kunne musikkteori og -praksis for å kunne spille det jeg vil på gitaren. Selv om jeg ikke er spesielt dyktig (er hverken rask eller noen teknikkekspert), så synes jeg det er moro å kunne variere over de temaene som ligger i musikken. Kanskje spesielt fordi jeg har begrensninger i teknikk og hastighet er det viktig å kunne litt om dette for å kunne tilpasse mulighetene i musikken til mine ferdigheter.

Jeg vil anbefale at du finner noen bøker som inneholder musikkteori og -praksis for gitarister.

I det senere har jeg anskaffet "Creative guitar"-bøkene til Guthrie Govan som gir mange nyttige tips og også tar for seg essensielt grunnleggende musikkteori. Det finnes sikkert også mange andre aktuelle bøker.

Vil man dypere kan man skaffe boka "Serious guitar" av Michael Hoffman, som kun kan bestilles herfra: http://www.seriousguitar.com/ (Ikke gitt ut på noe profesjonelt forlag, og kommer i sort-hvitt og spiralrygg). Denne minner litt om et universitetskompendium.

Mulig du ikke trenger alt i disse bøkene, men de beskriver mye nyttig. Og forresten: Jeg har ikke opplevd at de beskriver salmer spesielt. ;-)

[PerA]

Jeg henviser til signaturen min for litt komprimerte former for musikkteori på norsk skrevet av medlemmer her inne på forumet.

Når det kommer til "hvilken skala skal brukes når?"-spørsmålet, så er det en haug med svar. Og som CastorFiber sier, så kommer du deg veldig, veldig langt med bare dur og moll. Pentatone skalaer kan du sannsynligvis allerede inn og ut.

For min del gjør jeg ofte valg basert på hvor hurtig den harmoniske rytmen (hvor fort akkordene skifter). Dersom den harmoniske rytmen er dritrask, så holder jeg meg veldig ofte til grunnskalaen til akkordene, den paralelle mollskalaen og arpeggioer. Dersom jeg har god tid på hver enkelt akkord, så prøver jeg forskjellige skalaer.

Et utgangspunkt som mange bruker på kirketoneartene er som følger (jeg utelater dur (jonisk) og moll (eolisk):

Dorisk = m7-akkorder.

Frygisk = m7-/rene mollakkorder

Lydisk = maj7/rene durakkorder.

Mixolydisk = 7-akkorder.

Lokrisk = m7b5/dim-akkorder.

Dette er ikke akkurat de mest spennende valgene, siden de avstammer fra grunnleggende funksjonsharmonikk og skalalære, men det er et ålreit utgangspunkt.

Når det gjelder kirketonearter, så er det i hovedsak to forskjellige måter å betrakte de på:

1. Som variasjoner av dur- eller moll-skalen.

2. Som "slektinger" av en overordnet toneart.

Den første måten vil si at du ser på f.eks dorisk som en ren mollskala med stor sekst, mixolydisk skala som durskalen med liten septim. For meg blir denne tankemåten relativt upraktisk med mindre jeg har et hav av tid til å leke meg over en enkelt akkord - men det kan godt være at det er tankemåten for deg.

Den andre måten forutsetter at når du ser f.eks en dorisk skala, så ser du på den som en skala som har oppstått fra det andre trinnet i en durskala. F.eks vil en D dorisk fortone seg som en C-durskala spilt fra den andre tonen i skalaen - D.

Altså vil en II-V-I-progresjon i C-dur (Dm7 - G7 - Cmaj7) enten kunne fortone seg som "A dorisk + G miksolydisk + C-dur" eller som en "C-durskala beint frem". Intuitiv bruk av øret fører deg ofte frem til de samme løsningene, så det er i hovedsak snakk om å finne ut av hva som funker for deg.

---

Dette blir fort veldig mye. Ikke nøl med å spørre de kloke folkene her eller på PM om du vil.