Web Analytics
Jump to content

Skalaer og akkordenes funksjon


super85
 Share

Recommended Posts

Jeg kan masse skaler opp og ned,mixolydisk, jonisk, dur og moll ++, men vet ikke når man skal bruke dem. Noen som forklare når jeg f.eks. kan dra av noen improviserte licks i G-dur, og når jeg ikke burde det? Hvordan kan jeg finne ut om en sang endrer toneart? Jeg kan selvfølgelig spille C-dur skala til en c-dur akkord, og så en g-dur skala til g-dur akkorden etterpå, men kan jeg spille noe felles?

Håper på litt hjelp:)

Link to comment
Share on other sites

Bare så det er klart. En sang som går i C- dur, kan inneholde for eksempel disse akkordene uten å skifte toneart:

C,F,G,Am,Dm,Em og D. Og sikkert adskillig flere også, og den går fortsatt i C hele tiden. Sangen skifter ikke toneart fordi om den skifter akkord.

Hva mener du med "felles"?

Ellers finner du flere glimrende tråder om harmonisering og slikt på forumet. Felles for dem er at de har en tendens til å skjære ut i ganske kompliserte diskusjoner litt uti, men det får du tåle. Det er mange tråder å velge i, med litt forskjellig tilnærming.

Ellers anbefales Benestad "musikklære" hvis du er ute etter musikkteori. :)

Link to comment
Share on other sites

er litt usikker på hva du er ute etter, men C-dur har samme toner "inni" seg som Am. Det er Paralleltonearter.

Akkordene i C-dur: C - Dm -Em - F - G - Am - Hdim

Akkordene i A moll: Am - Hdim - C - Dm - Em- F- G

C-dur = Amoll

d-dur = H moll

E dur = C#moll

F.dur = Dmoll

G Dur = Emoll

A-Dur = F#moll

H-Dur = G#moll

Håper det var litt fortåelig viss det var det du var ute etter.. ;)

Link to comment
Share on other sites

Nja, fikk litt svar, men jeg er litt ute etter hvordan man finner ut tonearten. Ta f.eks. denne av DeLillos. Hvilke skalaer vil dere anbefale å spille i her?

E C G Bm

Min beibi drog av sted i en blå folkevogn,

D Am D

bad meg om å la henne være i fred.

E C G Bm

Hun tok med seg en walkman og fattern's bassgitar,

D Am D

og sa at jeg ikke fikk lov til å være med.

Benestads musikklære var litt over hodet på meg, er utdannet regnskapsfører, ikke musiker;)

Link to comment
Share on other sites

Veit du hvordan skalaene henger sammen da? Veit du at Mixo f.eks er avstamming fra 5 note i dur, osv?

For å kunne anvende modalskalaer så er det essensielt å forstå hva hvor og hvorfor.

Alle skalaene du prater om ovenfor stammer fra Jonisk, og er kun forskjellige skalaer om en skifter rotnota.

F.eks, spiller du G jonisk, A dorisk, B frygisk, C lydisk, D mixo, e eolisk og F# lokrisk, så er alle disse èn skala, da de deler noter. Spiller du derimot G jonisk, G dorisk, G frygisk, osv, er det modulasjon, da du vil skifte rotnoter.

En grei måte å begynne med modalspilling, er å finne relativ moll eller dur, (begge?), og begynne der.

Er du i F Mixo kan du f.eks spille G moll over det, og fortsatt være i mikso såfremt akkordene dine har modalt oppsett.

Grunnen til at du kan spille G moll over F mixo er forde de har samme noter, og er Ègentlig samme skala...

Om du virkelig hadde kunnet skalaene, hadde du f.eks visst at både jonisk og mikso har rot, stor ters og naturlig kvint. Dvs at begge kan anvendes over en helt vanlig dur akkord (som består av nettopp de notene). Det er viktig å vite hva som gjør de forskjellige skalaene til det de er. F.eks veit jeg at mikso er en durskala med liten septim (b7), altså en dominant skala.

Dominant betyr å ha rot, kvint, stor ters og liten septim... nok om det.

For å vite at ei låt skifter toneart så må du nesten høre etter, og her trengs erfaring i å spille i de forskjellige skalaene for å høre 'toneartens unike noter'. Teknisk sett skifter du toneart når rotnotene endrer seg, men dette kan være både subtile og drastiske forandringer. Går du f.eks fra C jonisk til C frygisk, vil forskjellen være stor. Går du fra C jonisk til F lydisk, vil forskjellen væ're mindre stor, da disse er samme skala, og selv om du flytter både akkorder og bassnota vil ikke forskjellen være SÅ stor. (Det er ingen ting galt i å gjøre det, men for å lære hvordan ting funker ville jeg ikke brukt relativ modulasjon som eksempel.)

Blir litt sikt og skyt det her, du får bare spørre om noe fortsatt er uklart. (noe det sannsynligvis vil være :P )

for å svare deg; E C G Bm, her går det i dur helt til G. E C G er alle dur, men når Bm etterfølger G blir det moll. Dette vil du høre helt tydelig om du spiller det. Her er det altså en modulasjon.

Am D Am D skriker dorisk! Spill dette frem og tilbake som en vamp, (spill det inn?) og spill A dorisk over det. Grunnen til at dette er dorisk er fordi Am er rota, og D (D F# G) er spenningsakkorden, fordi F# er den store seksten til dorisk, som gjør dorisk til dorisk... For å skjønne dette må du kunne litt mer om hva hvor og hvorfor... (En måte du kan sammenligne er å spille Am, og så kun nota F#, da vil du høre det!)

For å svare på det med improviserte licks... Om du vil spille G dur licks så kan du bare flytte deg til relativ dur (som f.eks er G i Em, eller C i Am, osv).

Joniske licks vil ha en veldig durklang, og være tilpasset en dur toneart, så ikke forvent verden, men utforking vil også hjelpe deg å forstå hvordan dette funker!

Edited by Kjutte
Link to comment
Share on other sites

Foe å svare bittelitt enklere enn kjutte- hvis du i utgangspunktet bare er ute etter å sjekke hvilken toneart sangen går i, så sjekk siste tonen i refrenget. Det er i ni av til tilfeller tonearten. :)

Kirketonearter trenger du overhode ikke å bekymre deg over. Man klarer seg kjempefint med dur og moll i våre dager.

Link to comment
Share on other sites

Ta den trangsynte holdninga di og!!!!!

"Kirketonearter trenger du overhode ikke å bekymre deg over. Man klarer seg kjempefint med dur og moll i våre dager. " for en fjollete ting å si, forresten. Å si at forskjellige tonaliteter er bortkastet er som å si at variasjon er dritt. :rolleyes:

Edited by Kjutte
Link to comment
Share on other sites

Med tanke på at miksolydisk, frygisk, lokrisk også videre, kan oppnås ved å flytte på dur/mollskalaen i forhold til tonearten til låta, trenger man strengt talt ikke å pugge det på den tungvinte måten.

Hvis du skal spille D dorisk, trenger man ikke å gjøre så mye mer enn å flytte D-durskalaen et helt trinn ned. Altså bare spille C-durskala.

Link to comment
Share on other sites

Man klarer fint å besiftre en DeLilloslåt, helt uten å ane hva kirketonearter er. Det går også helt fint an å spille en mollskala med foreksempel forhøyet sekst uten å tenke kirketonearter i det hele tatt. Man blir ikke arrestert av toneartpolitiet av den grunn. Det vet jeg godt, da jeg har spilt slike skalaer mange ganger.

Vil du tillegge meg meningen om at forskjellig tonalitet er bortkastet, så gjerne for meg. Jeg har aldri sagt noe slikt.

Link to comment
Share on other sites

Med tanke på at miksolydisk, frygisk, lokrisk også videre, kan oppnås ved å flytte på dur/mollskalaen i forhold til tonearten til låta, trenger man strengt talt ikke å pugge det på den tungvinte måten.

Hvis du skal spille D dorisk, trenger man ikke å gjøre så mye mer enn å flytte D-durskalaen et helt trinn ned. Altså bare spille C-durskala.

joda, men det er greit å vite hvorfor, for virkelig å kunne gjøre det til sitt eget.

jeg synes ihvertfall det er bra å undersøke rundt, under og over emnet, men det får trådstarter gjøre som han vil med.

At kirketoner, eller noe som helst kunnskap er bortkastet er ihvertfall bare tull.

Edited by Kjutte
Link to comment
Share on other sites

Benestads musikklære var litt over hodet på meg, er utdannet regnskapsfører, ikke musiker;)

Men du er jo musiker, siden du benytter skalaer og spiller gitar. At du ikke lever av det er en helt annen sak.

Jeg tror at du trenger litt påfyll av musikkteori for å se sammenhengen mellom skalaene du åpenbart mestrer og musikken de skal brukes til.

Jeg er selv hobbygitarist (er utdannet innen data), men ser absolutt behovet for å kunne musikkteori og -praksis for å kunne spille det jeg vil på gitaren. Selv om jeg ikke er spesielt dyktig (er hverken rask eller noen teknikkekspert), så synes jeg det er moro å kunne variere over de temaene som ligger i musikken. Kanskje spesielt fordi jeg har begrensninger i teknikk og hastighet er det viktig å kunne litt om dette for å kunne tilpasse mulighetene i musikken til mine ferdigheter.

Jeg vil anbefale at du finner noen bøker som inneholder musikkteori og -praksis for gitarister.

I det senere har jeg anskaffet "Creative guitar"-bøkene til Guthrie Govan som gir mange nyttige tips og også tar for seg essensielt grunnleggende musikkteori. Det finnes sikkert også mange andre aktuelle bøker.

Vil man dypere kan man skaffe boka "Serious guitar" av Michael Hoffman, som kun kan bestilles herfra: http://www.seriousguitar.com/ (Ikke gitt ut på noe profesjonelt forlag, og kommer i sort-hvitt og spiralrygg). Denne minner litt om et universitetskompendium.

Mulig du ikke trenger alt i disse bøkene, men de beskriver mye nyttig. Og forresten: Jeg har ikke opplevd at de beskriver salmer spesielt. ;-)

Link to comment
Share on other sites

Jeg henviser til signaturen min for litt komprimerte former for musikkteori på norsk skrevet av medlemmer her inne på forumet. :)

Når det kommer til "hvilken skala skal brukes når?"-spørsmålet, så er det en haug med svar. Og som CastorFiber sier, så kommer du deg veldig, veldig langt med bare dur og moll. Pentatone skalaer kan du sannsynligvis allerede inn og ut. :)

For min del gjør jeg ofte valg basert på hvor hurtig den harmoniske rytmen (hvor fort akkordene skifter). Dersom den harmoniske rytmen er dritrask, så holder jeg meg veldig ofte til grunnskalaen til akkordene, den paralelle mollskalaen og arpeggioer. Dersom jeg har god tid på hver enkelt akkord, så prøver jeg forskjellige skalaer.

Et utgangspunkt som mange bruker på kirketoneartene er som følger (jeg utelater dur (jonisk) og moll (eolisk):

Dorisk = m7-akkorder.

Frygisk = m7-/rene mollakkorder

Lydisk = maj7/rene durakkorder.

Mixolydisk = 7-akkorder.

Lokrisk = m7b5/dim-akkorder.

Dette er ikke akkurat de mest spennende valgene, siden de avstammer fra grunnleggende funksjonsharmonikk og skalalære, men det er et ålreit utgangspunkt.

Når det gjelder kirketonearter, så er det i hovedsak to forskjellige måter å betrakte de på:

1. Som variasjoner av dur- eller moll-skalen.

2. Som "slektinger" av en overordnet toneart.

Den første måten vil si at du ser på f.eks dorisk som en ren mollskala med stor sekst, mixolydisk skala som durskalen med liten septim. For meg blir denne tankemåten relativt upraktisk med mindre jeg har et hav av tid til å leke meg over en enkelt akkord - men det kan godt være at det er tankemåten for deg.

Den andre måten forutsetter at når du ser f.eks en dorisk skala, så ser du på den som en skala som har oppstått fra det andre trinnet i en durskala. F.eks vil en D dorisk fortone seg som en C-durskala spilt fra den andre tonen i skalaen - D.

Altså vil en II-V-I-progresjon i C-dur (Dm7 - G7 - Cmaj7) enten kunne fortone seg som "A dorisk + G miksolydisk + C-dur" eller som en "C-durskala beint frem". Intuitiv bruk av øret fører deg ofte frem til de samme løsningene, så det er i hovedsak snakk om å finne ut av hva som funker for deg. :)

---

Dette blir fort veldig mye. Ikke nøl med å spørre de kloke folkene her eller på PM om du vil.

Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
  • Siste aktive tråder

    • Godt tenkt! Ofte fint å bli kvitt en del ting "rimelig" så lenge andre kan gi det et nytt liv  
    • Jeg studerer nå på lyd og musikkproduksjons-linjen i Oslo. Jeg har en del ting å si om linjen, men hovedsakelig er det det at: - Nivået på de andre elevene suger, som er veldig dumt når ALT man får er gruppeoppgaver. (altså ingen en til en undervisning.) Dette har jo selvsagt å gjøre med at det ikke er noen krav for å kunne gå der (Noe jeg syns de burde endret på). Du ender mest sansynelig opp med å gå klasse med mange kriminelle som stjeler utstyr og så stikker av når skolepengene skal betales en måned etter at du starter - anbefaler IKKE å gå der om du gikk musikklinjen, da lærer man ikke noe nytt (unntatt tekniske greier). Det er ille fordi man kan ende opp med å vite mer teori enn lærerne der. Igjen også, ikke verdens beste lærere. Når du først har en god lærer, så trår de til permisjon fordi dems egt. jobb ble viktigere og de ditcher på Noroff i et halvt år. - Det er DYRT! Å ta en bachelor der krever at du ender opp med 400k i lån. Dette er ikke i beregning med de 120k EXTRA  hvert år for å ha et sted å bo og penger til å leve. Jeg tenker nå bare å ta ett, men ender fortsatt opp med 120k i lån, pluss 120k i å ha bodd ett sted. - Lokalene er fine og lyd-utstyret du får leid er ganske nice, så det er nå det. Hvis du er flink til å bruke studiene selv og lærer deg selv mye på tiden, som ikke har undervisning, så kan man få noe ut av det. Men igjen- nå tror jeg egt. ikke Noroff er så veldig imponerende å ha på CV-en sin, grunnet det ugudelige ryktet skolen har. Jeg så mye reklame om at skolen garanterer jobb før ferdig skolegang, men ingen av disse kan gjelde lyd og musikkproduksjon. Det kan bare ikke være. - Man kan utnytte lokalene og ta betalt for å spille inn for enkelt personer. Noroff lærerne bryr seg ikke litt, for de oppfordrer deg faktisk til å ta med andre musikere til å spille inn musikk. Men dette innebærer at du klarer å få kontakter og folk som kan tenke seg dette. Jeg sliter med kontakter, nå som Oslo er en helt ny by for meg. Kjenner jo ingen her. Jeg satser på ordentlig studier neste år, på musikkhøgskolen eller UIO. Begynte bare så jeg hadde noe å gjøre på dette året, ettersom jeg var får sen å bestemme med på høyere studier etter fristen gikk ut.  Konklusjon- Noroff lyd og musikk- er bare sykt dyre lokaler man alltid har tilgang på, og lite til ingen læring- hvis du gikk musikklinjen.
    • Ok. Tusen takk før svare. Legger den ut for 800kr så får den forhåpentligvis et nytt hjem😁
    • Du bør nok ikke ha veldig høye forventninger. Ser det ligger et par ute på danske sider, samt noen nettauksjonssider har solgt. Prisene ligger på godt under 1000 danske.
    • Hei. Er ny her inne så det er mulig jeg legger dette ut i feil forum. Men det jeg lurer på er hva verdien på en gitar jeg har arvet er.  Merket er Santana å model nr er 1570 laget i Japan. Ingen synlige skader så pent brukt. Kan absolutt ingen ting om gitarer sjenerelt så ønsker å selge den til noen som kan ha bruk for denne istedenfor at den skal samle støv legger ved et bilde av den.
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.