Web Analytics
Gå til innhold
  • Bli medlem

Metningstoner


eSkills

Anbefalte innlegg

Hei ser det har blitt populært med endel how-to tråder i teoridelen av forumet, så slenger meg på den tendensen. I denne tråden har jeg tenkt å prøve å forklare hva metningstoner er og hvordan man kan bruke de.

For det første, dette er ikke en tråd for teori-nybegynnere, hvis du nettopp har lært deg hva durskalaen er kan du nok vente med å lese denne tråden en stund! Før du fortsetter bør du ha en grei forståelse for hvordan akkorder er bygd opp av stablede terser, og hvordan disse opptrer forskjellig i forskjellige sammenhenger. Her kan du sjekke ut trådene om akkordlære og kadenser og resolusjon her på forumet. Tilslutt før vi begynner vil jeg si at denne tråden er basert på vestlig harmonilære, og er derfor ikke er direkte overførbar til alle typer musikk, husk at den viktigste regelen er å bruke ørene.

Som dere nå bør er akkorder oppbygd av stablede terser. F.eks. C-dur (C-E-G), Bb-moll (Bb-Db-F) osv. Hva er da det vi kaller metningstoner i denne sammenheng? Vel en definisjon kan være slik:

Metningstoner er de akkordfremmede toner som kan klinge med en akkord i hele dens varighet, uten å forstyrre dens funksjon.

Med akkord mener vi da her akkordstrukturene tre- og firklanger. Når det står "uten å forstyrre dens funksjon" mener vi da funksjon i en funksjonsharmonisk sammenheng. En metningstone skal altså ikke forstyrre bevegelsen G7 - Cmaj f.eks. Det er viktig å skille mellom forskjellen på en metningstone og en tone i grunnfirklangen. Alle tonene i grunnfirklangen er avgjørende for akkordens funksjon, la oss se på noen eksempler: Den første tonen bestemmer jo grunntonen, så det sier jo seg selv at denne er avgjørende for akkordens funksjon. Videre har vi tersen, som bestemmer tonekjønn, kvint, som utgjør en stor forskjell om den er ren eller forminsket, og septimen kan funke som en ledetone (i en durseptimakkord), eller på andre måter (Maj7, m7, etc). Metningstonene har da altså ikke denne påvirkningen på akkord. De eneste de gjør er å fylle ut (evt 'mette') akkorden, de påvirker ikke hvordan den framstår i sammenhengen (sånn grovt sett da).

Videre har vi en regel for hvordan man konstruerer metningstoner, den lyder slik:

Hovedregelen for metningstoner er at de ligger ett helt trinn over treklangens akkordtoner.

Dette gjelder alle akkordtyper som kommer fra vanlig diatonisk harmonikk (maj7, m7, m7b5, dim)untatt dominantseptimakkordene. For disse er det spesielle regler jeg skal se litt nærmere på senere. For dimakkorder er utgansakkorden firklangen, (septimen får altså en metningstone ett trinn høyere).

Når vi benevner metningstoner bruker vi alltid å forklare de i oktaven over akkordtonene, dette er for å skille mellom akkord- og metningstonene. Med andre ord er det forskjell på en Cmaj7(b5) og en Cmaj7(#11). Likevel er de mange som bruker begge de ulike måtene å benevne disse tonene på, som f.eks. 2, og 6. Disse tonene er da det samme som 9 og 13

I eksemplene vil jeg holde meg til akkorder med C som grunntone. La oss nå se hva slags metningstoner de ulike akkordene har:

Cmaj7 består av 1-3-5-7 (C-E-G-H), metningstonene for denne typen akkord er 9-#11-13 (D-F#-A), her kan vi se at alle metningstonene ligger ett helt trinn over grunntreklangen.

Cm7 består av 1-b3-5-b7 (C-Eb-G-Bb), metningstonene her er 9-11-13 (D-F-A).

Cm7(b5) består av 1-b3-b5-b7 (C-Eb-Gb-Bb), metningstonene her er 9-11-b13

Cdim7 består av 1-b3-b5-bb7 (C-Eb-Gb-Bbb), metningstonene her er 9-11-b13-b8 (D-F-Ab-Cb). Merk at i denne strukturen har vi to toner, Bbb og Cb, som ofte noteres som de enharmoniske A og H, for enkelthetsskyld. Men om man skal være en teoretisk-nazi på det, er Bbb og Cb det 'riktige' valget. Merk også at dimakkordenes metningstoner som regel ikke benevnes i besifring. De er rett og slett ikke like ofte brukt og høres kanskje litt mer 'spaca' ut enn resten av metningstonene.

Dominantseptimakkorder

Disse akkordene bruker langt flere metningstoner enn de andre akkordene, når man legger sammen alle mulige metningstoner på alle dominantvariantene, er faktisk de eneste 2 tonene som ikke blir brukt 11 og maj7. Her er en oversikt over alle de forskjellige tonene som kan bli brukt over en dominantakkord:

C7 består av 1-3-5-b7 (C-E-G-Bb). Mulige metningstoner er: b9-9-#9-#11-b13-13 (Db-D-D#-F#-Ab-A)

Alle disse tonene kan dog ikke klinge samtidig, og dette har vi noen regler for:

9 kan ikke klinge sammen med b9 eller #9 (unntaket er 9 og #9 samtidig i bluesakkorder).

b13 og 13 kan ikke klinge samtidig, og b13 kan heller ikke klinge med 5.

Da sitter vi igjen med fire forskjellige kombinasjoner av metningstoner som kan klinge sammen på dominantakkorder:

Nr1. C7(13,#11,9): 1-3-5-b7-9-#11-13 (C-E-G-Bb-D-F#-A)

Nr2. C7(13,#11,#9,b9): 1-3-5-b7-b9-#9-#11-13 (C-E-G-Bb-Db-D# evt Eb-F#-A)

Nr3. C7(b13,#11,#9,b9): 1-3-5-b7-b9-#9-#11-b13 (C-E-G-Bb-Db-D# evt Eb-F#-Ab)

Nr4. C7(b13,#11,9): 1-3-5-b7-9-#11-b13 (C-E-G-Bb-D-F#-Ab)

En observasjon her er at #11 finnes i alle dominantakkorder, lær deg å høre og bruke den!

Om man samler grunnfirklangen og metningstonene sammen kan man konstruere skalaer av dem, som kan være greie å ha:

Maj7 = lydisk

m7 = dorisk

m7b5 = lokrisk (ren 9, evt 6 mode i melodisk moll)

dim7 = hel-halvtoneskala, (evt symmetrisk dimskala, denne skalaen er oktotonisk, dvs innholder 8 toner).

Dominantakkorder:

Nr1. C7(9,#11,13): Lydisk dominant (lydisk med lav septim), fjerde mode av melodisk moll, overtoneskala

Nr2. C7(b9,#9,#11): Halv-heltoneskala, symmetrisk dimskala, (denne skalaen er også oktotonisk).

Nr3. C7(b9,#9,#11,b13) evt C7(alt.): alterert skala, syvende mode av melodisk moll, superlokrisk, (merk: alle tonene er lave/forminsket, det samme som en durskala hvor man flytter grunntonen en halvtone opp).

Nr4. C7(9,#11,b13) evt C7+: -Heltoneskala (hexatonisk: skalaen består av seks toner.)

Merk: Det jeg prøver å si her er ikke at dette er de skalaene man til enhver tid skal bruke på deres respektive akkorder om man ser dem i en note, det er rett og slett bare en måte å organisere metningstonene på slik at de er lettere å huske/bruke i praksis. Når de er sagt er det ofte disse skalene funker svært bra på deres respektive akkorder: Bruk ørene!

Det var det for denne gang... Stay tuned for more :P

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det er ikke snakk om at du til enhver tid skal spille lydisk skala på en maj7 akkord. Det eneste jeg har gjort er å organisere metningstonene og satt dem inn i en skala, som da har blitt lydisk. Samme gjelder da for moll. På en IIIm7 vil det jo ofte ikke passe med en ren nier f.eks.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fine greier, men er ikke på noen måte enig i at maj7 = lydisk, eller m7 = dorisk.

Maj7#11 kanskje, og Xm6 til dorisk.

Da kunne du jo likesågodt spilt en arpeggio - hele moroa med en kirketoneart er jo spenningene som oppstår med de altererte tonene. ;)

Et par kommentarer:

- Hva mener du med "ett trinn" - hadde det ikke vært mer hensiktsmessig å si at akkorden er stablet i terser? Eksempel: Cmaj#11 - CEGHDF# - Stor-liten-stor-liten-stor tersvis stabling. :) Et annet tips er å inkludere at f.eks 13 ligger en stor sekst over oktaven. Skriv som intervaller, og henvis til intervalltråden her i "Teori og teknikker"-forumet.

- 6'ern er også en gyldig metningstone, men den ser jeg ingen steder. ;)

Veldig vanlig å bruke den på I, III og IV - både i dur og moll.

- Har du planer om å ta for deg dominantseptimakkorden og dens metningstoner også?

----

Ellers likte jeg veldig godt at du nevnte at dobbeltforminsket septim ofte noteres som en sekst for enkelhets skyld - mange teorilærere som utelater dette, og det synes jeg er teit.

Flott initiativ!

Lenke til innlegg
Del på andre sider

- Hva mener du med "ett trinn" - hadde det ikke vært mer hensiktsmessig å si at akkorden er stablet i terser? Eksempel: Cmaj#11 - CEGHDF# - Stor-liten-stor-liten-stor tersvis stabling. :) Et annet tips er å inkludere at f.eks 13 ligger en stor sekst over oktaven. Skriv som intervaller, og henvis til intervalltråden her i "Teori og teknikker"-forumet.

Du har et poeng, men metningstoner er atskilt fra resten av disse akkordtonene. Poenget mitt med denne tråden var å prøve å forklare hva som kjennetegner metningstoner, hvordan de er konstruert, etc. En metningstone er en spesiell type akkordtone, og er noe helt annet enn tonene i grunnfirklangen f.eks. Men ja skal se om jeg kan prøve å forklare dette litt bedre i første innlegg.

- 6'ern er også en gyldig metningstone, men den ser jeg ingen steder. ;)

Veldig vanlig å bruke den på I, III og IV - både i dur og moll.

Vel, 6 er jo egentlig det samme som en 13, men jeg burde kanskje nevne det i førsteinnlegget.

- Har du planer om å ta for deg dominantseptimakkorden og dens metningstoner også?

Jau!

Edit: sånn nå har jeg oppdatert første innlegg litt.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Tja, en 6'er-akkord har jo dissonansen mellom seksten og kvinten, mens en 13-akkord har en mye større akkord.

Nei, 6 er bare en annen måte å si 13 på. Riktignok er det slik at om man i besifring skriver C6 så mener man det samme som Cadd13. Men nngen av disse to besifringene tilsier hvordan man skal voice akkorden, det eneste de sier er hvilke toner som skal være der.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Er vel en liten grobunn for misforståelse der, ettersom C6 og Cadd13 er det samme, mens C13 ikke er det samme (nødvendigvis). Jeg tenker heller ikke på bestemt oktav når det gjelder 6 og add13. Ser noen steder rundt om at noen gjør det, man kan jo ikke si at det er feil. Resulterer i verste fall til en mindre pent klingende akkord. :)

Bra idé til tråd! :)

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ser poenget deres, men når jeg leser (og skriver) en 6'er-akkkord så vil jeg ha metningstonen i sekstavstand fra grunntonen - ikke oktaven - og jeg har med kvinten. En add13-akkord spiller jeg med metningstonen i sekstavstand fra oktaven, og dermed blir det langt fra samme spenningen i akkorden.

Jeg vil faktisk argumentere for at dersom man skal være skikkelig nøye på det, så er IKKE en 6'er-akkord det samme som en add13 - avstanden mellom tonene gjør at de dissonerer mindre. En none dissonerer mye mindre enn en sekund - men det er samme tonen, bare i en annen oktav.

Ergo kan man argumentere for at besifring kan angi voicing også. ;)

Uansett så er det ikke meningen å "forsøple" denne tråden, jeg synes bare harmonilære er så morsomt. Hvis mod synes dette er for åff tåpik, så er det bare å moderere.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ergo kan man argumentere for at besifring kan angi voicing også. ;)

Og det skal du få lov til! Men jeg vil bare gjøre oppmerksom på at det som er 'riktig' er at hvilken oktav man besifrer toner i ikke har noe å si for hvordan man skal voice akkorden. Så kan man deretter bruke reglene slik man selv vil :)

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Dette nettstedet bruker cookies for å gi deg en best mulig brukeropplevelse Bruksvilkår.