Web Analytics
Gå til innhold
  • Bli medlem

Fordel med 5 strengers bass


Leonard

Anbefalte innlegg

Gikk over fra 4 til 5 i sommer. Ser en del fler muligheter med 5-strenger. Såklart det var et helt nytt instrument den første stunden når man skulle vende seg til det, men nå trives jeg veldig godt med det selvom jeg fortsatt spiller en del på 4-strengeren min. Men smaken er som baken ja, 5-strengern har litt større mulighet, men hvor nødvendig den er er en helt annen sak. Jeg spiller mye metall og det går i mørke toner.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Basspillinga mi har blitt redusert til en gig i året nå, men da bruker jeg 5 strnger om mulig, fordi jeg elsker muligheten til å gå ned under E-strengen. Under H strengen kommer jeg nok aldri til å ha behov for å gå :P

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gikk over fra 4 til 5 i sommer. Ser en del fler muligheter med 5-strenger. Såklart det var et helt nytt instrument den første stunden når man skulle vende seg til det, men nå trives jeg veldig godt med det selvom jeg fortsatt spiller en del på 4-strengeren min. Men smaken er som baken ja, 5-strengern har litt større mulighet, men hvor nødvendig den er er en helt annen sak. Jeg spiller mye metall og det går i mørke toner.

stemmer det, jeg har prøvd noen forskjellige 5-strengere jeg og, jeg kan si for min del at det var vanskelig å tilspasse seg en, litt breiere hals og strenge avstand som er mindre, men det er mest fordi jeg har spilt 4strenger i alle åra jeg har spilt.

hvis du er nybegynner, og du har lyst på en 5-strenger, gå for det! det er ikke noe vanskeligere enn å begynne med en 4 strenger, det gir deg bare en ekstra streng å spille på, samt halsen er litt breiere, så dette får deg til å spre fingrene en del, men det er jo positivt :)

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Har bare en 4'er nå, og har nok tenkt å fortsett med det i en stund. Er nokså fornøyd med den egentlig, selv om det er en av de billigste man får tak i (basspakke til Hartke).

Men det hadde nok gjort seg med en ekstra streng. Slipp all tuningen mellom standard og drop d.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Utvidet rekkevidde og litt mer muligheter, spesielt når det gjelder akkord-toner, gjør at jeg foretrekker 5-strengere (om jeg måtte velge).

Nå har jeg likevel flere 4-strengere i tillegg, og de har sine fordeler. Enkelte 5-strengere mangler "trøkket" i H-strengen og føles veldig stramme og stive. Ofte synes jeg slap låter bedre på 4 enn på 5.

Det må sies at billige 5-strengere oftere fungerer dårligere (pga. dårlig H-streng) enn 4-strengere i tilsvarende prisklasse. Man kan ofte unngå problemet ved å stemme E-C i stedet. Jeg har brukt den stemmingen i årevis, og det fungerer utrolig bra.

Det blir til syvende og sist smak og behag. Prøv deg fram og se hva du liker best!

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Fett når du spiller i danseband..

Kjipt å måtte legge kvinten opp hele tiden.....

:roll: Må bare få lov til å påpeke at de som ført startet med 5- og 6-strengere tilhørte noe andre musikkretninger enn danseband.

Den første serieproduserte 5-strengeren var Yamaha sin BB5000, som var utviklet i samarbeid med Nathan East, og før det hadde Anthony Jackson eksperimentert med en Fender Jazz bass som var stemt H-D og Jimmy Johnson hadde fått bygget seg et par Alembic 5-strengere. Disse gutta er så langt fra danseband som du kan tenke deg. ;)

Anthony Jackson var den første som begynte å eksperimentere med 6-strengere med lang mensur (Fender hadde bygd noen 6-strengere tidligere, men de var egentlig en slags mellomting mellom gitarer og basser, og var stemt som en gitar). Han regnes som en av pioneerene på dette feltet.

Jeg har sett at bassisten i Ole Ivars bruker en Yamaha TRB6JP, og helt ærlig... noe mer bortkastet kan jeg vel egentlig ikke tenke meg. Men det er et tankekors i det hele... Gutta i Ole Ivars tjener mer på musikken sin enn de fleste av oss kan drømme om...

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

  • Siste aktive tråder

    • ... og etter pickupbytte låter den riktig fint også! Mer om det her: https://forum.gitarnorge.no/topic/63556-alegree-pickups/  
    • Jeg har faktisk kjøpt fra Alegree pickups nå, men ikke hans håndlagde serie. Nærmest for moro skyld kjøpte jeg isteden 3 stk. P90-pickups fra billigserien hans, som altså er maskinframstilt, men visstnok med samme materialkvalitet. Nærmere bestemt disse: https://www.alegree.co.uk/collections/old-timer-pickups/products/old-timer-smooth-dogear-p90s Jeg gikk for tre halspickuper. Ettersom gitaren de skulle på er en fullstørrelse, udempet archtop (Epiphone Zephyr Blues Deluxe), hører det ingen steds hjemme med hotte pickuper. 7,6 Kohm er vel midt i løypa for originale P90-er fra 50-tallet, og jeg har ikke noe behov for å matche volumet mellom pickupene. Det lar seg dessuten like godt gjøre med tre separate volumkontroller.  Pickupene kom etter en drøy uke. Det koster idiotisk mye å kjøpe nye ting fra utlandet etter regelendringen, likevel fikk jeg tre pickuper for under 900 spenn etter at moms og avgift var betalt. Ikke så høye forhåpninger, men jeg antok de kom til å låte bedre enn de latterlig overspunne originalpickupene som skjemte ut en ellers lekker gitar (nemlig denne: https://forum.gitarnorge.no/topic/63538-ngd-epiphone-zephyr-blues-king-deluxe/?tab=comments#comment-843050) Og de gjør de faktisk, med god margin. Dette låter rett og slett P90. Mellomtonedominert med typisk resonans-spike i øvre mellomtone/lav diskant, men med nok klarhet og diskant til å låte troverdig på archtopen. Kanskje et hår mer komprimert og mindre luftig enn mitt ideal, men på ingen måte trangt og tett. Reduksjon til 8 på volumkontrollene (som er utstyrt med subtil treble-bleed, 150 pF) reduserer resonansfrekvensen betydelig, og bringer det beste fram i dem. I kombinasjon låter de betraktelig lysere enn aleine. Hals- og stol-pickupen sammen låter rockabilly så det holder, og med alle tre sammen kimer det i klokker. Stolpickupen aleine imponerer mindre, den blir litt matt og dump i lyden. Dette rettet jeg litt på ved å bytte ut begge magnetene med Alnico IV, hvilket gjorde den lysere og klarere og litt høyere. Ikke egnet for high-gain, men lett forsterker-overstyring låter greit nok. Det er likevel ikke denne gitarens formål. Mens jeg var i gang temmet jeg halspickupen litt ved å erstatte den ene A2-magneten med en A3. Dette gjorde lyden litt mer artikulert og klarere i toppen. Dessuten erstattet jeg midtpickupens to A2-magneter med én enkelt A4. Det er et gammelt P90-triks som gjør magnetfeltet snevrere og gjør at lyden nærmer seg en Gretsch Hilo'Tron (som er konstruert nettop sånn), uten å dempe volumet nevneverdig. Noe negativt? Voksdyppingen var lite skikkelig gjort, så jeg ved åpning; voksen fyller ikke ut hulrommene. Loddingen var ikke noe mesterstykke, men det er bare estetisk. Pickupene var også litt utenfor spec, jeg målte motstanden til henholdsvis 8,2, 8,2 og 8,3 KOhm, mens spec er 7,6 KOhm. Lyden greier jeg ikke å finne noe særlig negativt med. For 18 pund stykket + frakt og avlat til staten er dette et røverkjøp, for å si det mildt. Ikke umulig at jeg ryker på en eller flere håndlagde Alegree-pickuper etter dette.
    • Fin pris på dem ja, så kjempefint om du skriver en liten omtale hvis du har kjøpt.
    • Skal se hva jeg får til i dagslys.
    • Jeg begynner å bli nysgjerrig på hvordan den ser ut🙂 Er det mulig å få se på bilder?
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Dette nettstedet bruker cookies for å gi deg en best mulig brukeropplevelse Bruksvilkår.