Akkorder og durskala spørsmål

[Black Anger]

Spørsmål. Har spilt gitar for meg selv i snart 14 år. Er en voksen kar som plukket opp gitaren i en alder av 32,så det naturlige talentet var aldri der,hehehe.

Spiller for det meste riffbaserte låter. Men har i det siste begynt å sett (mere) på akkorder og skalaens innhold og oppbygging (om man kan si det).

Så har sett mye på Steve Stine sitt opplegg på YouTube.

Så det jeg lurer på i denne omgang er, kan man si att en sang er skrevet i F#m? Eller blir det egentlig A-dur iom F#m er den sjette akkorden i A-dur? 2: Om man lager en låt i feks C-dur,kan/må den da kun inneholde C-Dm-Em-F-G-Am-Bdim? Er jeg helt på bærtur? Takker for svar

[jonta]

1: F#m er paralellmoll til A men vi sier låta går i F#m. i klassisk musikk opplyser de ofte veldig flinke med slikt, noe å ta med seg i rockebransjen, det kunne f eks ha stått på coveret: Smoke on the water (G major)

2: Musikkpolitiet har veldig liberale lover i dag: I en toneart så har du parallmoll, subdominant, tonika osv. det er greit som oppbygging av låta. Utover det er allt lov, det er bare du som bestemmer hvor mye "samtidsmusikk-preg" låta skal ha.

Edit: Begynnte ikke Cris Rea å spille gitar rundt 32 også da?

Endret Februar 2, 2016 av jonta

[Black Anger]

Ojjj,trodde jeg begynte å få tak i dette,men apparently not, hehehe..

[Black Anger]

Uten sammenligning forøvrig, hehehehe

[jonta]

Dette er et fint verktøy: http://www.guitarwheel.com/guitarwheel/Guitar_Wheel.html

[CastorFiber]

Ingen regel uten unntak, men hvis du sjekker hvilken akkord sangen slutter på, så vil du i de fleste tilfeller finne ut hvilken toneart sangen "går i".

Ellers er det ikke mye feil i det som allerede er brakt på banen. Husk at sanger kan modulere, altså skifte toneart underveis, og det kan være en artig øvelse i en del tilfelle å diskutere om man bare "låner noen ekstra" akkorder eller om det er en "ekte" modulasjon.

Gode spørsmål du stiller, men tror kanskje slike spissfindigheter jeg viser til her i forrige setning er noe det er like greit å la ligge en stund til. Hensikten er altså å si noe om at det ikke finnes noen eksakte grenser her, det kan være forskjellig syn på ting, forskjellig teoretisk utdannelse/forståelse og så videre.

Som Jonta har vært inne på, så er regler til for å brytes. Innen klassisk funksjonsharmonikk har det jo for eksempel vært dødssynd å bruke en subdominant etter en dominant, men det gjøres jo av mange i dag, uten at noen får mark av det. (Bortsett fra sånne som meg, men det er en annen sak)

Forklart på en annen måte, hvis sangen går i G- dur, så bruker man akkorden D, som er dominanten, og så rett etterpå akkorden C, som er subdominanten. Det er ikke vanskelig å finne eksempler på det i flere sjangre.

[Black Anger]

Ok. Mer studie må til....

Sent fra min D6603 via Tapatalk

[jonta]

Husk at sanger kan modulere, altså skifte toneart underveis, og det kan være en artig øvelse i en del tilfelle å diskutere om man bare "låner noen ekstra" akkorder eller om det er en "ekte" modulasjon.

Dette kalles b.l.a. for gand prix effekten, da den var mye brukt i typiske melodi grand prix låter: Mot slutten av sangen, så spilles siste vers eller refreng i en heltone høyere.

[OsamaFetLaden]

Tror Lordi modulerte sitt siste refreng opp en 'djevelkvint'.

[CastorFiber]

Er man barsk, eller heter David Foster, kan man tillate seg å modulere allerede etter første vers!

[Peaceandloveandrocknroll]

Det der var så barskt at jeg håper jeg slipper å høre det igjen. - Noensinne!

[skela]

Det der var så barskt at jeg håper jeg slipper å høre det igjen. - Noensinne!

Det høres litt ut som om det er skjult en Casio synth i skallet til et Steinway flygel (trodde man kun fant slikt på Andys Pub og andre pianobarer...).

Men cheese faktor til tross, Foster har seriøst levert brilliant arbeide (f.eks Airplay). Og den (medfødte?) musikalske begavelse (toneøre) er vel av den sjeldne sort.

Her en arkivperle fra det glade vaselinfilter-tiår: