Web Analytics
Gå til innhold
  • Bli medlem

Solo og imrovisasjon


KimT

Anbefalte innlegg

Etter å ha prøvd session mode i Rocksmith, og lirt av meg skala møl til dundrende plipp-plopp støy har jeg omsider begynt å skjønne hva rocksmith2014 prøver å lære meg, og går gjennom de turorialene om solo og skala teknikker. Men hvordan lærer gitarister egentilg å få til en solo, og fri skala basert spilling/impro?

Jeg vet att det finnes skalaer som passer til ulike grep, osv. Men er det egentlig noe spesielt utenom bare å sitte og "kødde" med skalaer, og prøve og lage ting, og prøve og bli flinkere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter hvert er det jo slik at det er den skapende musikeren som kommer på "noe nytt" som slår inn.
Siden vi mennesker faktisk liker at ny musikk ligner på noe vi har hørt før, er det greit å ha noe i verktøykassen sin. Det er de verktøyene du kan få i kassen ved å bruke Rocksmith, eller en rekke andre måter å lære seg dette på.
Det å lage noe som er så forskjellig, og samtidig så likt noe folket har hørt før, er det som sagt du som må fikse. Det kan ikke læres.
Gjenkjennelsen er gjerne en blanding av lydbilde, toner, rytme, og at det er noe som veldig mange kjenner til.

Som et litt utdatert eksempel så er åpningen av "A hard days night" med The Beatles kun en G13- akkord, det vil si at man slår over alle strengene, åpne. For noen år siden ville alle kunne kjenne igjen det. Nå er jeg sikker på at mange ikke forbinder det med noe, så det med at mange må kjenne igjen det, er ikke uvesentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så å lære etablerte soloer som er kjent for mange, er lurt både for å få referanse for meg selv teknisk, for å låne ideer fra, og som lydmessig referanse, som gjør musikken forståelig av andre? jeg syntes det att vi bruker det etablerte som en kunstnerisk referanse, virker opplagt. Men jeg tenkte ikke på det med at populærmusikken også er referansen vår, som gjør ny ukjent musikk "fint å høre på".

Den tanken gjør at selv om vi kopierer andres soloer, arpeggio og stil, må vi det også filosofisk sett, for att musikken skal bli forståelig, og "fin" å høre på i ørene til lytterne. Fikk litt å tenke på, og jeg tror det betyr jeg bare trenger å øve mere på samspill, soloer og å spille, så kommer det nok med tiden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beste øvelsen jeg vet for improv er å synge/nynne noe over backingen og så spille det samme på gitaren. Hvis du ikke kan synge/nynne noe meningsfylt over backingen det er det store sjanser for at du ikke kan komme opp med no vettug å spiller heller, og og da heller gjør som alle oss andre dødlige, bare lirer av deg noen innøvde fraser i en eller annen random rekkefølge og kaller det improv.

Etterhvert vil du komme til et punkt hvor det blir såpass automatisert at du kan synge/nynne og spille tingene samtidig. De færreste gidder å øve på det her og derfor hører vi mest oppgulp av gamle licks.

Jeg syntes det er altfor slitsomt så jeg spiller nå bare coverlåter for å gjøre livet enkelt............

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som et litt utdatert eksempel så er åpningen av "A hard days night" med The Beatles kun en G13- akkord, det vil si at man slår over alle strengene, åpne.

Det er 50år siden i sommer at den akkorden åpna "A hard day's night" plate til The Beatles.

Men den åpninga er nok ikke så enkel å finne ut av som den hørs ut som:

http://www.smh.com.au/entertainment/music/mathematician-cracks-beatles-mystery--perhaps-20120909-25lx1.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etterhvert vil du komme til et punkt hvor det blir såpass automatisert at du kan synge/nynne og spille tingene samtidig. De færreste gidder å øve på det her og derfor hører vi mest oppgulp av gamle licks.

Dette er vanskeligere enn mange tror. Det blir lett til at man synger det man spiller, og ikke spiller det man synger. Stor forskjell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etterhvert vil du komme til et punkt hvor det blir såpass automatisert at du kan synge/nynne og spille tingene samtidig. De færreste gidder å øve på det her og derfor hører vi mest oppgulp av gamle licks.

Dette er vanskeligere enn mange tror. Det blir lett til at man synger det man spiller, og ikke spiller det man synger. Stor forskjell.

Det stemmer forsåvidt det, men det er allikevel slik at fingrene begynner å følge samme 'tankegang' som vokalimprovisasjonen, og 'gitargehøret' blir betraktelig bedre.

Jeg klarer det ikke, men har ikke øvd på det heller. Kunne ønske jeg hadde tålmodighet (og tid).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etterhvert vil du komme til et punkt hvor det blir såpass automatisert at du kan synge/nynne og spille tingene samtidig. De færreste gidder å øve på det her og derfor hører vi mest oppgulp av gamle licks.

Dette er vanskeligere enn mange tror. Det blir lett til at man synger det man spiller, og ikke spiller det man synger. Stor forskjell.

Oh yes, man kan bruke et helt liv på det her. Jeg vil tippe at 7500-10000 timer så begynner det å ligne noe...... See, det er mange som lurer på hva som trengs, det er svært få som gidder å legge ned jobben det tar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Dette nettstedet bruker cookies for å gi deg en best mulig brukeropplevelse Bruksvilkår.