Pentaton skalaen og andre skalaer :)

[PerA]

"Think key, not chord", er det mange som sier når man skal lære seg å manøvrere II-V-I-progresjoner.

Spiller du C-durskala over Dm7-G7-Cmaj7, vil den oppføre seg som D dorisk, G miksolydisk og C ionisk."

Ja, men det er jo også et fint poeng å lære seg hva det er som gjør at en D dorisk og G mixolydisk låter slik de gjør. Det låter jo først interessant hvis man fremhever de tonene som er med på å skape det som definerer at en D dorisk er D dorisk og ikke C dur-skala spilt over en Dm-akkord.

Alle kan lære seg og skjønne prinsippene, det er først når man skal spille det at man skjønner hvor tricky det er.

Naturligvis! Burde kanskje presisert at en "key, not chord"-metoden lønner seg mest i situasjoner der du har en rekke med forskellige II-V-I-progresjoner som kommer på løpende bånd. For mange (meg selv inkludert) er det lett å huske kirketoneartene hvis man tenker på dem som en omvending av en durskala, men det betyr ikke at man ikke må vita hva som er særegenhetene med hver enkelt kirketoneart,.

[TMS]

Takk for svar. Stadig flere brikker faller på plass. :-)

[MAa]

"Think key, not chord" er jeg egentlig ikke helt enig i. Selvfølgelig fungerer det rent teoretisk, men f.eks. tonen C (hvis vi er i c dur) får jo en helt annen sound over en G7 eller en Dm7 eller en Cmaj7. Jeg vil mye heller anbefale å jobbe med treklanger evt firklanger, og virkelig få inn dette, komme inn i kjerne på harmonikken man jobber med; da kan man jobbe med slikt som bra stemmeføring, voicinger mm. Ikke tenke så mye skalaer.

[+Truckstop Chuckie]

Det å jobbe med firklanger er ganske essensielt vil jeg påstå å mene. Bra tips som alle burde ta til seg, uansett hvilken sjanger man måtte befinne seg i. Sjekk for eksempel de aller dyktigste blues- og country-gitaristene, som i likhet med en bra jazzgitarist er noen rever når det kommer til å definere akkorden og trinnet man spiller over (Brent Mason er et godt eksempel på en slik fyr).

[PerA]

"Think key, not chord" er jeg egentlig ikke helt enig i. Selvfølgelig fungerer det rent teoretisk, men f.eks. tonen C (hvis vi er i c dur) får jo en helt annen sound over en G7 eller en Dm7 eller en Cmaj7. Jeg vil mye heller anbefale å jobbe med treklanger evt firklanger, og virkelig få inn dette, komme inn i kjerne på harmonikken man jobber med; da kan man jobbe med slikt som bra stemmeføring, voicinger mm. Ikke tenke så mye skalaer.

Jeg ser poenget ditt, og er slettes ikke uenig - men jeg må få påpeke det uheldig å sette metoder opp mot hverandre på denne måten, pedagogisk sett.

Poenget er med "key, not chord" å enkelt kunne hente frem melodiske og harmoniske verktøy i en enkelt skala for flere akkorder. Håndterbart, oversiktlig og det overlater mye rom til rytmikk og frasering da du kan forholde deg til en skalaposisjon over flere takter. Ulempen er, som du sier, at man mister noe av fokuset på den underliggende harmonien og at spillingen fort kan bli lineær.

Å fokusere på hver enkelt akkord isolert, og koble spesifikke skala- og arpeggiometoder til den enkelte akkorden gir deg oversikt og kontroll over harmoniske virkemidler, voicinger, etc. Dette krever til gjengjeld my øving og teori som må integreres i improvisasjonen, og jeg opplever at mange føler det øker avstanden mellom hva man hører i hodet og hva fingene faktisk gjør.

Poenget mitt er at alle metoder og innfallsvinkler har fordeler og ulemper, og man bør utforske alle - og du finner garantert en metode som fungerer best for deg.

Årsaken til at jeg velger å fremme "key, not chord" er (som tidligere skrevet) at man kan legge flere akkorder inn under en enkelt skala, noe som gjør veien fra skalaforståelse/-øving til faktisk improvisasjon betraktelig kortere. Det er et godt utgangspunkt, og har reddet ræva mi i mange situasjoner, men det er ikke et absolutt "dette er best"-dogme.

Oppsummert:

- Studier av firklanger er riktig og viktig.

- "Key, not chord" er min foretrukne metode som utgangspunkt.

- Ingen metode eller innfallsvinkel er "den ene sannhet", alle gjør deg bedre og de utfyller hverandre.

- Once is a mistake, twice is is jazz.

- "Practice your scales" - John Scofield.

- "I'm a huge fan of silence" - Jim Hall.