Pentaton skalaen og andre skalaer :)

[Lyngdølen]

Holder på å lære pentaton skalaen og trenger hjeeelp!...

Jeg lurer på dette:

Hvilke akkorder passer til Pentaton i A,B,C,D,E,F, eller G?

er det ikke en oversikt over dette?

Veldig dårlig formulert sikkert, men prøver så godt jeg kan

[PerA]

Er dette dur- eller mollpentaton det er snakk om. Men generelt er det bra å starte med å bruke G-durpentatonskalaen hvis du spiller i G, A-durskalaen hvis du spiller i A, etc.

[Lyngdølen]

Dur!

Men en blues går jo i flere akkorder som "passer". Hvordan vet jeg hvilken jeg skal bruke? A eller G f.eks?

Og hvordan finner jeg ut hvilken dur en sang går i ?

[+The Euphor]

Relativt stort spørsmål du stiller, som det finnes mange svar på. Det er noen linker i min signatur som kan gi deg litt mer innsikt.

[sarge]

Lær deg hvordan det fungerer i en toneart først, og så transponerer du akkordene dersom du bytter tonearten du spiller bluespentaton i.

Eks: Vanlig 12-takts blues bruker gjerne 3 grep. Spiller du i G, så bruker du G som grunnakkord, samt C (kvart) og D7 (kvint). Dette kan du transponere.

Endret Juni 24, 2013 av sarge

[Lyngdølen]

Det med kvart og kvint.

Mener jeg har sett en slaks hjul med grunntone,kvart og kvint?

Endret Juni 24, 2013 av Lyngdølen

[sarge]

Jepp. Søk på "kvintsirkelen". Glimrende for transponering til en annen toneart.

[PerA]

Dur!

Men en blues går jo i flere akkorder som "passer". Hvordan vet jeg hvilken jeg skal bruke? A eller G f.eks?

Og hvordan finner jeg ut hvilken dur en sang går i ?

I en blues er det i 98% av tilfellene den første akkorden som sier hvilken toneart du befinner deg i. I mange andre sanger kan det være hjelp i å se på den siste akkorden.

Og du kommer fremdeles langt med bare å bruke dur-pentaton.

Kvintsirkelen er kjempenyttig, og obligatorisk musikkteorikunnskap. Oftere nyttig i praksis enn de fleste skalaer. Skal lete litt i biblioteket mitt, og se hvilke bøker som tar det opp på en fin måte.

[PerA]

På norsk:

Finn Benestad er meget populær: http://www.haugenbok.no/resverk.cfm?st=free&q=Benestad&p=1&r=7&cid=194589

Knut Djupdal gjør det litt enklere og oversiktlig: http://www.haugenbok.no/resverk.cfm?st=free&q=Musikkteori&p=1&r=1&cid=96866

Vidar Sæthers musikkteori.net er veldig bra: http://www.musikkteori.net/series/kvintsirkelen/

På engelsk:

Denne boka er gull, og tar deg fra null kunnskap til god kunnskap. God progresjon og smekkfull av oppgaver som hjelper deg videre:

http://www.amazon.com/Harmony-Theory-Comprehensive-Musicians-Essential/dp/0793579910

Denne YT-videoen er fin: http://m.youtube.com/watch?v=ylk7F7a1AyI

[TMS]

F.eks i blues, spiller man "I pentatone" over I akkorden, IV pentantone over IV akkorder og V pentatone over V akkorden?

Eller spiller man I pentatone over alle tre akkordene? Hva synes dere låter best ?

[TMS]

Et spørsmål til i samme gate ved 2 5 1 progresjon.

Hvorfor sier man f.eks: spill dorisk over 2 akkorden og og mixolydisk over 5 akkorden? Hvorfor ikke si det enkelt og heller si spill 1 dur skalaen over alle tre, men start/land på akkordtonene til gjeldende akkord?

Endret September 27, 2013 av TMS

[TMS]

Og et tredje spørsmål:

Hvilke alternative skalar kan brukes til hhv II og V akkorder (utover dorisk og mixolydisk) ? Hvilke er ofte brukt i improvisasjon ?

F.eks hva synes dere om d frygisk over dm i en C dur låt?

Eller G super locrian (1/2 1 1/2 1 1 1 1) over G7 akkorden i C dur låt?

Endret September 27, 2013 av TMS

[PerA]

Skal prøve å svare kort og greit.

F.eks i blues, spiller man "I pentatone" over I akkorden, IV pentantone over IV akkorder og V pentatone over V akkorden?

Eller spiller man I pentatone over alle tre akkordene? Hva synes dere låter best ?

Litt usikker på hva du mener, men i utgangspunktet kan du begynne med pentatonskalaen til tonearten du er i (tonika, eller "I"). Den funker over IV og V også. Utover dette er det mange muligheter, og det er egentlig bare å prøve seg frem. Et par forslag:

- Spill I-pentatonskalaen fra en kvint over grunntonen. Dette er en slags "pentatonmiksolydisk", og kan være kul over V7-akkorder. Eks.: G7= G, A, C, D, E (hentet fra C-durpentaton).

- Spill en mollpentaton skala en kvint over V7. Da får du mange kule metningstoner.

Et spørsmål til i samme gate ved 2 5 1 progresjon.

Hvorfor sier man f.eks: spill dorisk over 2 akkorden og og mixolydisk over 5 akkorden? Hvorfor ikke si det enkelt og heller si spill 1 dur skalaen over alle tre, men start/land på akkordtonene til gjeldende akkord?

Bingo!

"Think key, not chord", er det mange som sier når man skal lære seg å manøvrere II-V-I-progresjoner.

Spiller du C-durskala over Dm7-G7-Cmaj7, vil den oppføre seg som D dorisk, G miksolydisk og C ionisk.

Og et tredje spørsmål:

Hvilke alternative skalar kan brukes til hhv II og V akkorder (utover dorisk og mixolydisk) ? Hvilke er ofte brukt i improvisasjon ?

F.eks hva synes dere om d frygisk over dm i en C dur låt?

Eller G super locrian (1/2 1 1/2 1 1 1 1) over G7 akkorden i C dur låt?

I utgangspunktet kan du bruke alle skalaer over alle akkorder - det hele kommer an på hvilke klanger og harmonier du vil ha. Et tips kan være å sortere skalaer etter tonekjønn (dur/moll). Dorisk, frygisk, eolisk og lokrisk har mollters, mens ionisk, lydisk og miksolydisk har durters. Så er det bare å pløye på og se hva som skjer.

Frygisk over II er kult, da får du #5 og b9 som nye metningstoner. Superlokrisk er velprøvd over V, mest brukt over akkorder som V7b9, V7alt, etc. Så lenge du følger opp spenningen og dissonansene du skaper, er det ingen grenser.

"Do not fear mistakes, there are none"."

- Miles.

[+Truckstop Chuckie]

Superlokrisk over dominantakkord er fint hvis man mestrer det...., som vel gjelder over hele fjøla. Halv-hel er vel også en 'gjenganger' der. Ellers er jo en fellesnevner for mange av disse 'rare' skalaene som bryter med de vanlige dur/moll/modale skalaer at det ikke er skalaer man nødvendigvis befinner seg i over så altfor mange taktslag, men at det heller er et krydder man drysser litt med ved rett tid... Også er det det å finne denne 'rette tiden' også.

[+Truckstop Chuckie]

"Think key, not chord", er det mange som sier når man skal lære seg å manøvrere II-V-I-progresjoner.

Spiller du C-durskala over Dm7-G7-Cmaj7, vil den oppføre seg som D dorisk, G miksolydisk og C ionisk."

Ja, men det er jo også et fint poeng å lære seg hva det er som gjør at en D dorisk og G mixolydisk låter slik de gjør. Det låter jo først interessant hvis man fremhever de tonene som er med på å skape det som definerer at en D dorisk er D dorisk og ikke C dur-skala spilt over en Dm-akkord.

Alle kan lære seg og skjønne prinsippene, det er først når man skal spille det at man skjønner hvor tricky det er.