Rørbytte på Orange Dual Terror

[Erkny]

Heisann!

Vurdere rørskifte på Dual Terror toppen min, og mener å ha lest at på disse toppene (DT og TT) trengs ikke biasjustering ved rørbytte. Så lenge utgangsrørene er machede, er det bare plug and play...

Medfører dette riktighet, eller er det noe en likevel bør være obs på?

Mvh

Erkny

[davidsen]

Dual Terror er "cathode biased", så det skal ikke være nødvendig med justering. Det er vel kun sluttrinssrøra du skal bytte antar jeg?

[Erkny]

Njaaaa, hadde egentlig tenk å kjøpe en sånn "ferdig pakke" fra thetubestore.com. Hva tenkte du på...?

[davidsen]

Levetiden på utgangsrøra er jo betraktelig lavere enn preamprøra bare. Dumt å bytte preamprøra så lenge de funker som de skal, men om du bytter rør for å få bedre lyd er det jo en annen sak

[Erkny]

Er nok for å få bedre lyd jeg vil bytte. Ampen er ikke så gammel, og låter forsåvidt bra den, men sånn et det i denne evige søken etter den perfekte lyden... Lurte på å gå for den "British invation" pakken på thetubestore!

Er en made in china Orange, så stock rørene er vel heller ikke av den beste kvaliteten etter hva jeg forstår.

[EspenP]

Hei

Matchede rør er for at begge røra skal ha lik strøm.

Biasjustering er for at røra skal ha riktig strøm.

Espen

[Erkny]

En enkel og grei forklaring - liker det!

Men hva er "vitenskapen" bak katode biased som en Dual Terror er, og hvorfor bias ikke trengs og justeres der?

[entoneskala]

Her min "korte" vitenskapelige forklaring av meget basic virkemåte av rør, og fixed vs katode bias:

Den vitenskapelige forklaringen er som følger.
Inni røret er det en bitteliten strippeklubb som består av tre/fire elementer i sin enkleste form.
Anode, gitter, katode, og gløder. En kan tenke seg at de er arrangert i den rekkefølgen inni røret. anode i den ene enden, katoden og glødingen i den andre enden, og gitteret midt i.

Enkelte hevder at katoden er et stykke metall som har en egen evne til å frigjøre elektroner når det varmes opp, men sannheten er at det er et hjørnebord med sjenerte 17-åringer. Glødingen serverer disse 17-åringene stive drinker så de tør reise seg fra bordet og vandrer litt rundt i lokalet.

Anoden påstås også å være et metallstykke hvor man kopler på den høye spenningen i rørforsterkere, gjerne 2-400 volt. Den alternative forklaringen på anoden er at den er ei veldreid fyrig stripperske med uimotståelig tiltrekkingskraft på disse hormonforstyrrede 17-åringene (elektronene). Om man ikke har noen "brems" i mellom hjørnebordet og strippestanga så vil kidsa fyke gjennom rommet fortere enn Lance Armstrong full av cocktail. (et likeretter-rør ser omtrent slik ut)

For at røret skal ha en forsterkerfunksjon er man avhengig av å kunne regulere strømmen av elektroner fra katoden til anoden i takt med inngangssignalet.
Det det gitteret gjør. For å få bremset eller stoppet strømmen av elektroner/17-åringer så gjør man gitteret mer negativt enn katoden. Jo mer negativt i forhold til katoden gitteret er jo midre vil strømmen av elektroner være. Merk formuleringen "negativt i forhold til katoden" da det er sentralt for spørsmålet om fixed vs katode bias.

Det å gjøre gitteret negativt i forhold til katoden er det vi ofte kaller "bias". Bias er egentlig prester som står midt i rommet mellom strippestanga og hjørnebordet.
Det kan være alt fra en enslig jovial prest som gjerne tar noen glass vin i godt lag, til en hel gjeng med fanatiske mørkemenn som svinger på kar med røkelse, synger på latinske kantater, taler i tunger, tafser på små korgutter og preker svovel og helvedes lidelser for de som ikke gir så det svir i kollekten. Jo flere prester desto mindre blir strømmen av 17-åringer på tvers av rommet. Det som vel skjer er at den negative ladningen på gitteret får en frastøtende effekt på de negativt ladde elektronene (17-åringene) som er større enn tiltrkkningen fra den positivt ladde anoden (strippersken), slik at de blir værende i enden av rommet med hjørnebordet (katoden).

Fixed bias og katode bias er to måter å gjøre gitteret mer negativt enn katoden.

Ved fixed bias er katoden ofte koplet rett til jord (0volt) og man tilfører en negativ spenning på gitteret. Den negative spenningen vil være stabil uavhengig av strøm av elektroner gjennom røret mellom katode og anode.

Ved katode bias gjør man katoden mer positiv i stedet for å gjøre gitteret mer negativt. Måten man gjør det på er at man setter inn en motstand mellom katoden og jord. Når det går en strøm av elektroner gjennom røret, må de også passere gjennom denne motstanden, og når en strøm av elektroner går gjennom en motstand så oppstår et spenningsfall slik at det er forskjellig spenning på hver ende av motstanden. Jo mer strøm som går gjennom røret desto mer positiv vil katoden bli.
Og når katoden blir mer positiv så vil det si at gitteret i forhold til katoden blir mer negativt, og røret "skrus mer av". Det er denne effekten som gjør at man med katode bias får en viss kompressjonseffekt av signalet. Det gjør også at katode-bias til en viss grad er selvregulerende, fordi jo større strømmen gjennom røret er, desto mer strupes bias til.

[Erkny]

Steike - ska sei! Det var svaret sitt! Takker og bukker :-)

[entoneskala]

Vel, altså, det er jo ikke en fullstendig beskrivelse, og jeg har bl.a. utelatt en del ting som inngangssignal som normalt koples inn på gitteret og utgangssignal som normalt koples/hentes ut ved anoden, arbeidspunkt m.m.

[Erkny]

Men metaforene dine var i allefall bra! *thumbs up*

[jonta]

Så i tilegg til at man kan justere bias til forskjellige typer rør, så er katode bias også selvjusterende.

Mens fixed bias, ja jeg har en bryter bak på Carvin'n (6L6/ EL34). Men fix. b. har svakheter ved f.eks lavt og høyt volum, da den ikke er selvjusterende?