Hvor stor er egentlig forskjellen mellom en Epiphone ES 335 og en Gibson?

[Slashaxl]

Kan ikke forstå at Gibson selger noen ES-335'er i det hele tatt,

hvis forskjellen mellom en Epiphone og en Gibson Custom Shop ikke er stor.

Av en eller annen grunn hadde jeg stolt mer på resultatet av en A/B-test

hvis tester hadde eid en Gibson ES-335 og så kommet fram til at forskjellen ikke var stor.

Nettopp!

Nå skal jeg ikke uttale meg om forskjellen på ES gitarene, da jeg ikke har spilt nok på de til å kunne sammeligne. Men dette fenomenet gjelder vel stort sett over hele fjøla. Jeg har tilgode å spille på en Epiphone som er like god som en Gibson, innen alle modeller jeg har prøvd så langt i livet, og det er vel de fleste. Jeg utelukker Gibson Melody Maker osv. som er laget billigst mulig. Men en std Epi mot en std Gibson. Det dukker alltid opp en eller annen som er så fornøyd med Epi'en sin at man kommer med slike utspill, og godt er det nå at folk er fornøyde. At det er fakta i de aller fleste tilfeller stiller jeg meg tvilende til.

At det i dette tilfeller forsvarer en pris x 5-6 kan vel sikkert diskuteres, men jeg er rimelig sikker på at jeg for min del ville vært såpass mye mere fornøyd med Gibson sin ES, at prisen enkelt kan forsvares for min egen del. Gibson er jo for lavprisgitarer å regne i dag uansett, sammenlignet med hva de var for noen år tilbake.

[GunnarpåMo]

De dyreste ES-335'ene bygges i Nashville Custom Shop'en.

De selges fortere enn Gibson klarer å produsere dem,

og hvis du vil ha en må du stå på venteliste for å få kjøpt en.

Det kan ha noe med kvalitet å gjøre.

[Pottifar]

Kjøpte meg en Epiphoen Dot i sommer. Det er enkelt det kjøpet jeg har gjort som har gitt meg mest moro for en skammelig billig penge. Gibson må benytte seg av grovt underbetalte barnearbeidere for å sette sammen en såpass kvalitetsgitar til kun 2500,-

Eneste minuset for de som er opptatt av vekt er at den er tung som en gravid elefant. Merker det godt i ryggen etter en god 3-4 timers øving.

[davidsen]

Jeg har hatt en Epi dot jeg var veldig fornøyd med, men etter at jeg fikk meg min ES-335 fra 1964 har jeg aldri snudd meg tilbake. Av nyere ES'er har jeg spilt på en CS '63 reissue som var nydelig, omtrent like bra som min '64.

[toralfsan]

Jeg har hatt en Epi dot jeg var veldig fornøyd med, men etter at jeg fikk meg min ES-335 fra 1964 har jeg aldri snudd meg tilbake. Av nyere ES'er har jeg spilt på en CS '63 reissue som var nydelig, omtrent like bra som min '64.

Men du som har hatt begge, kan du beskrive forskjellene?

[davidsen]

Hva skal jeg si? Først og fremst lyden. 335'en er MYE mer aggressiv og dynamisk. Den er latterlig brutal med brupickup, samtidig som du kan ratte deg til en nydelig cleanlyd med halspickupen. Når det gjelder spillbarheten så er jo dette mye personlig preferanse, men da vinner 335'en over DOTen på alle punkter. 335en har tynn sekstitalls halsprofil, DOTen er mye tjukkere.

Når det gjelder finnish skal jeg ikke uttale meg da min 335 har blitt skamfert av en tidligere eier og blitt lakkert sort over den orginale cherryfargen. (Men jeg hadde sannsynligvis aldri eid den 335'en om den ikke hadde blitt skamfert, da disse 64-modellene i 100% orginal stand er litt vel dyre)

[Mills Kaviar]

Dette spm dukker opp veldig ofte. Og meningene er like mange som det finnes gitarister, det er sånn det er fordi vi er foskjellig skrudd sammen.

For min del så mener jeg at dyrere gitarer er værd prisen. På grunn av følelsen man har når man spiller. Det kan være umulig å sette fingeren på hva det er, forskjellene kan være små , men det er en følelse jeg får når jeg sitter med noe jeg vet ikke er laget på samlebånd i hopetall (f.eks. kinaproduserte gitare). Når jeg får en god følelse med en gitar, blir jeg mer inspirert, føler meg mer i ett med gitaren, og spiller dermed bedre. litt psykologi med andre ord. Dette virker også motsatt hvis jeg ikke får godfølelsen med gitaren.

[gtrman]

Tror nok det er en del folk som er litt ute å kjøre her ja, Gunnar.

Vi har ærlig talt en såpass billig hobby vi gitarister, at jeg synes det er best å bruke 10-20000 på en god gitar som jeg VET er laget av arbeidskraft som får grei lønn, enn å kjøpe epiphone-greier.

Når jeg er på utkikk etter ny gitar, og når jeg ser Fender CS for litt over 20k hos 4sound, så har prisene blitt såpass, at hvermansen faktisk har råd til CS om han bare vil. DA kan vi snakke gitar som kan holde livet ut (ikke bare med tanke på kvalitet, men at du faktisk VIL beholde den)

Både Fender CS og Gibson CS har blitt ganske mye billigere de siste par-tre årene.

Dessuten så synes jeg Epiphone-gitarer mangler særpreg og "sjel". Kall meg tulling, men jeg har ikke hatt en eneste gitar til under 10k som har kjentes ut som gitarer jeg kan beholde for min del. Både Les Paulen og Stratten min er gitarer med særpreg, og som bærer preg av kvalitetshåndtverk. Si hva du vil, men når en gitar kjennes "riktig" ut, så gjør den bare det. Og jeg har enda ikke kommet over en Epiphone-gitar som har føltes "riktig" ut for min del.

Veldig enig i dette .. jeg har bytta ut alle "billig" gitarene - hvor noen selvsagt har vært bra - og oppgradert til dyrere "bedre" modeller.

Husker første Les Paul jeg kjøpte som var en Studio .... oppgraderte den til en Standard .. og deretter til VOS Historics og andre Custom modeller.

Jeg har lenge hatt lyst på en ES-335 og har prøvd flere - selv om Epiphone kan ha veldig bra gitarer får jeg meg ikke til å kjøpe en - jeg går for Gibson.

Endte opp med en Gibson Joe Bonamassa ES-335 ....