Web Analytics
Jump to content

Erfaringer med de ALLER billigste klassiske gitarene


sarge
 Share

Recommended Posts

Jeg spurte i en annen tråd om råd til kjøp av en billig klassisk gitar. Og resultatet var at jeg blåste i gode råd fordi jeg rett og slett ville forsøke å bestille det billigste av det billigste, men levert fra en butikk som faktisk lever av å selge musikkinstrumenter.

Jeg har nå mottatt gitaren, og tenkte samtidig at man kunne samle erfaringer med denne typen gitarer på ett sted. Jeg snakker om alle erfaringer - ikke bare nedturene, ikke bare de positive opplevelsene, men også de helt greie "dette er vel det man forventer til prisen"-historiene. Grunnen er å illustrere hva man både kan forvente og risikere i denne prisklassen.

Har DU kjøpt en klassisk gitar til under 1000 kroner? Fortell om det.

Link to comment
Share on other sites

Gitar: Harley Benton CG200-WR (WR står for fargen, som er "wine red" med enkel hvit binding).

Kjøpt fra: thomann.de

Ca pris: 36,70 euro inkl. norsk MVA

URL: http://www.thomann.de/gb/harley_benton_cg200wr.htm

Mottok denne i går. Førsteinntrykket er en raskt sammensatt gitar. Ser helt OK ut på avstand, men når man kommer innpå så ser man hvor lite oppmerksomhet som er gitt til detaljene. Dette er også en gitar jeg eksplisitt ba om en kvalitetskontroll på for å unngå et dårlig eksemplar, så jeg regner med at dette er representativt for hva man kan forvente.

HarleyBentonCG200_WR_collage.jpg

Lakkeringsjobben er ujevn, og har ujevnheter på gripebrettet(!) Jeg måtte pusse med fint sandpapir her for at man ikke skulle kjenne en tydelig kant med fingrene.

Det er ikke prikker som indikerer hvilket bånd man spiller på. For nybegynnere (som vel er de som oftest kjøper billiggitarer), så bør det være med)

Båndene stikker ikke på utsiden (sikkert fordi gitaren har binding av enkleste sort), men det varierer fra bånd til bånd hvor langt ut mot kanten av halsen de går. Båndene er også matte og kan sikkert ha godt av polering. Gripebrettet er paddeflatt, men det er vel vanlig på klassiske gitarer, tror jeg.

Stemmeskruer og mekanikken er av aller billigste sort. Det er individuelle forskjeller fra stemmeskrue til stemmeskrue i forhold til hvor mye makt man må bruke når man stemmer. Sadel og nut er av billig, hvit plast og det er ikke gjort noe forsøk på tilpasning (sadelen stakk til og med ut på siden, og måtte skyves 3-4 mm inn etter å ha løsnet på strengene).

Det følger med et trekk, men dette er helt uten polstring, og det mest positive man kan si om trekket er at det har en lomme for litt tilbehør. Minimal beskyttelse for gitaren.

Likevel er gitaren helt OK å spille på. Temmelig ren i tonene/båndene og intonasjonen virker god, noe som etter min mening har mye å si for bruken av instrumentet, lett å stemme på grunn av dette.

Konklusjon: Som forventet til prisen. Dette er tretten på dusinet-vare. Det som er bra er at gitaren faktisk lar seg stemme og spille på. Ville nok likevel lagt mer penger i en gitar enn dette dersom man vil ha en gitar som er produsert med omtanke for detaljene.

Edited by sarge
Link to comment
Share on other sites

Interessant å høre at Thomann gitaren faktisk både er OK å spille på, godt intonert & lett å stemme :)

Salgsprisen er jo utrolig lav.

Har tenåringsdøtre (+ attpåklatt) sjøl, så svært nyttig info dette.

Den ene har dog fått en Morgan (rosa utgave). Slett ikke dårlig den heller. Den har rak, bred & flat hals, som sikkert kan være greit for en nybegynner.

_____

GAu

Link to comment
Share on other sites

Jeg har spilt litt på en sånn Yamaha til like under tusenlappen på tilbud (tror de jevnt er på tilbud) og det var en meget god gitar for pengene. Overraskende godt satt opp og imponerende bra på finnish, samt kvalitet på stemmeskruer osv. Uten at jeg er noen ekspert på klassiske gitarer vil jeg vil si at med unntak av lyd/lydnivå/klang er dette imponerende gode gitarer.

Prøvde også en billig gitar på Rema som var totalt ubrukelig på alle måter, samt en spillbar og middels ok en på Obs/coop til tja.. 600? Det er vel den rimeligste gitaren jeg har prøvd som faktisk kunne brukes til noe.

Link to comment
Share on other sites

Interessant å høre at Thomann gitaren faktisk både er OK å spille på, godt intonert & lett å stemme :)

Salgsprisen er jo utrolig lav.

Har tenåringsdøtre (+ attpåklatt) sjøl, så svært nyttig info dette.

Den ene har dog fått en Morgan (rosa utgave). Slett ikke dårlig den heller. Den har rak, bred & flat hals, som sikkert kan være greit for en nybegynner.

_____

GAu

Må innrømme at jeg ikke skjønner helt hvorfor intonasjonen virker god. Stolen er bare en rett plastpinne av enkleste sort.

Legg også merke til at jeg måtte pusse maling på kanten av gripebrettet før gitaren ble OK å spille på.

Man må regne med å flikke på denne før den er spillbar.

Edited by sarge
Link to comment
Share on other sites

Kjøpte en klassisk nylonstrenger fra Netthandelen for noen år siden.

Elendig ujevn hals, knallharde stemmeskruer, umulig å intonere.

Ble levert med stålstrenger...

Betalte 169 kroner for den, så den var vel som forventet.....

Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
  • Siste aktive tråder

    • Høres helt sykt ut. Men takk for infoen. Ser jeg har litt lesning å gjøre nå.    Ha en fin kveld videre. 😊
    • Det er vel en ting midt imellom;Hva selgeren forventer(kan jo være litt fantasi) og hva en kjøper er villig til å betale.
    • Nesten 13000 dollar for en mint condition Wandre BB. Er dette réelle priser eller fullstendig fantasi tall? 
    • Jøss. Tusen takk for infoen, det settes stor pris på. Neste må da være å få gjort noe med den gyselige lakken, ettersom den ikke er orginal så står jeg da med to muligheter. Prøve å fjerne den for å få frem orginal finishen eller finne ut hvilke farger de kom med da den var ny å re-lakkere den, men det sitter langt inne. Hadde vært best å prøve å få frem orginalen.   Med litt google translate så tror jeg at jeg bommet på årstall. Er nå rimelig sikker på at den er fra Juli 1959.    Ble også medlem av Wandre gruppa på facebook.    Tusen takk for hjelpen din mister. Var hwlt lost på hva dette var for en snodig sak. 
    • Fabrikken kom igang i 1958,så det er nok 58. Har ikke så mye mer,men kan si at det ser ut som disse gitarene er verd endel: https://www.guitar-list.com/compareprices/23856/us/electric%2Bguitars De har også en facebookside: https://www.facebook.com/groups/47506813863/?mibextid=HsNCOg Her er en side med bilder og info: https://www.fetishguitars.com/wandre/ Og en google oversettelse fra fransk wikipedia: "Wandré er en italiensk produsent av gitarer, spesielt elektriske, som var aktiv i årene 1957 til 1969. Markedsposisjonen var på den tiden ganske marginal, men den ekstreme originaliteten til kreasjonene har gjort det siden slutten av det 20. århundre. et ekte kultmerke. Den ekstravagante Antonio Pioli Antonio Vandre Pioli, med kallenavnet "Wandré" (født 6. juni 1926 i Cavriago, død 15. august 2004 i Montecchio Emilia) var sønn av en variert snekker innen lutheri, som etterlot seg en rekke kontrabasser, mandoliner og fioliner av utmerket faktura. . Meget ung, Antonio Pioli utmerker seg ved sin eventyrlyst, går våren 1944 inn i motstandsbevegelsen og tar maquis, knapt 18 år gammel. I etterkrigstiden ble han anleggsformann, jobbet en tid i Calabria, men returnerte til hjemlandet tidlig i 1957 for å ta opp farens spesialitet som luthier. En venn, hvis familie eide en fabrikk, ga ham et verksted for å utvikle denne aktiviteten der Wandré veldig raskt viste en overfylt fantasi i jakten på former og tekniske løsninger. Drevet av den økende suksessen til produksjonene hans, fikk han bygget en fabrikk i Cavriago som aldri hadde blitt sett, på en helt sirkulær plan, bygget på sine egne planer for å optimalisere naturlig belysning og for å forkorte overføringer fra ett verksted til et annet . Fra 1970-tallet mistet Antonio Pioli interessen for musikkinstrumenter og overførte sin sprudlende kreativitet til andre felt som design av skinnklær, tilpasning av motorsykler, maling, scenekunst, etc. Rundfabrikken Cavriago kom i drift i februar 1958. Dette var tiden da rock 'n' roll fortsatt var i sin spede begynnelse i Europa. Wandré-merket er det første i Italia som masseproduserer elektriske gitarer. Mesteparten av denne produksjonen ble først markedsført av det milanesiske firmaet Meazzi, under "Framez"-logoen. Deretter vil Wandré opprettholde et voksende partnerskap med Davoli-selskapet, kjent som en forsterkerprodusent, og som produserer mikrofonene som er montert på Wandré-gitarer. Firmaet var på sitt høydepunkt i årene 1960 til 1962. Wandré-gitarer ble distribuert i utviklede land, inkludert USA (spesielt under private merker som Avalon, Avanti, Noble, Orpheum). Men Cavriago-anlegget er ikke lenger tilstrekkelig til å møte etterspørselen, noe som vil tillate andre europeiske produsenter som har investert i overdreven industrialisering (Eko, Framus, Hagström) å ta markedsandeler. Wandré lot seg gradvis stå bak i løpet av 1960-tallet. Antonio Pioli var mye mer en kunstner enn en markedsføringsmann. Utformingen av instrumentene hans, med en dristighet som noen ganger anses som sjokkerende, avsetter flere potensielle kunder enn den tiltrekker seg. Dens tekniske nyvinninger (som aluminiumshalsen som går fra hodestokken til broen) er så i utakt med resten av markedet at de virker mistenkelige. Det er nettopp disse faktorene som vil føre til revalueringen av Wandré-gitarer fra 1980-tallet og fremover. ivrig ettertraktede og høyt rangerte samleobjekter (selv den enkleste Wandré får høye priser), så mye at det er rapporter om økende utseende av flere eller mindre dårlig imiterte forfalskninger. Foruten gitarer produserte Wandré elektriske basser, kontrabasser (først akustiske, deretter elektriske, uten lydboks) og lap steel-gitarer. Verdsatt for sitt uvanlige utseende, er Wandré-gitarer også verdsatt for sin karakteristiske lyd, litt jazzete med en metallisk undertone. Den amerikanske gitaristen og sangeren Budy Miller bruker veldig ofte en Wandré Soloist type 1964. Andre artister som Joe Perry, Sean Lennon, Eduardo Leal de la Gala, Yarol Pouaud, Matthieu Chedid spiller på Tri-lam 1960 og BB-modeller. Til hyllest til Antonio Pioli, for 10-årsdagen for hans død, ga den tyske produsenten Duesenberg ut i 2014 en ny modell av gitar kalt Wandrella, som ikke er en kopi av noen Wandré, men er inspirert av estetikken til Mark."
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.