Web Analytics
Jump to content

Fornuftig pris på klassisk gitar?


pegasus
 Share

Recommended Posts

Jeg driver for tiden og lærer meg klassisk gitar. Har holdt på et halvt års tid, og tar privatundervisning. Det er på tide å skifte ut den gamle billig gitaren jeg har, og kjøpe meg en ny nylonstrenger. Jeg er dog veldig i villrede om hvilket prisleie jeg bør legge meg på. For min del er det mye viktigere at jeg blir fornøyd, enn at jeg sparer de siste tusenlappene. Ny gitar er uansett ikke noe jeg kjøper spesielt ofte. En dyktig gitarvenn har antydet at jeg ikke bør legge meg under 20.000 hvis jeg vil ha en ordentlig gitar. Er det fornuftig for en ambisiøs amatør å bruke så mye penger på en gitar sålenge jeg har råd til det?

Link to comment
Share on other sites

Jeg er jo hovedsaklig klassisk gitarist selv og har spilt på det meste som er tilgjengelig av klassiske gitarer i landet. Alt over f.eks en Alhambra 5p til veiledende 6600,- blir faktisk en smakssak i mine øyne (finnes mange dårlige gitarer til den prisen også, for all del, men akkurat den gitaren er mye i forhold til prisen). Jeg har hatt både den og Alhambra 9c som konsertgitarer (faller av en eller annen grunn alltid tilbake på Alhambra-gitarer for mitt bruksområde.) Neste på min innkjøpsliste er taylor sin 300-serie nylonstrenger. Den er helt fantastisk hvis du vil ha noe med en knallbra pickupsystem. Jeg blir helt blåst bort av hvor anvendelige de er. Broren min har en steintøff Höfner som er helt rå den også, men jeg liker mine best. Hva slags egenskaper er du ute etter? Og evt hvilken spillestil og bruksområde? Studio/live eller ren hjemmebruk? vil du ha cutaway, tykk hals eller tynn og har du noen preferanser på skarp vs myk lyd? Hva med innebygget preamp?

Ikke se på 20.000 (eller 10.000) som noen rigid nedre grense, men hvis du har f.eks20.000 som ditt øverste tak er du i den heldige situasjonen at du kan blåse i om det er gitaren til 8000 eller 19 000 som er best og bare kjøpe det du er mest fornøyd med. Det er en helt herlig posisjon å være i :D

Skal nok klare å få rodd oss frem til hva som passer deg best etter hvert hvis du bare gir litt mer informasjon. ;)

Edited by Morten Larsen
Link to comment
Share on other sites

Tenker på en lettspillt gitar med en fyldig, ikke skarp, men kraftig lyd. Har ikke behov for noe pickup eller cutaway. Spiller mest fingerspill, type spanish romance, cavatina, div. spansk inspirert, ikke altfor flamenco preget musikk. I.e. mye fingerspill. Har prøvd en Alhambra 6P som jeg likte ganske godt, men jeg synes den blir litt tam når jeg f.eks sammenligner med Philippe Bertaud's inspilling av Asturias på en Alhambra Luthier Rio.

Er fristet til å slå til på en brukt Luthier Rio til ~18k.

Link to comment
Share on other sites

Har du råd, så for all del.

Men at du trenger å bruke stort mer enn firedelen av maksgrensen på gitaren for å få en bra klassisk gitar du kan ha glede av lenge, det tviler jeg egentlig på. Den store forskjellen kommer jo når du ev. skal spille sammen med andre som har dyre gitarer, og gitaren din faller gjennom volummessig. Uansett- dyre gitarer er gøy det.

Link to comment
Share on other sites

Det er nok definitivt en Alhambra som er i gata for deg. Hvor i landet bor du?

Hvis du er i nærheten av Oslo kunne du stoppet innom butikken vår. Har ikke så mye super high-end alhambra-gitarer inne, men vi kan stort sett få lånt alt fra importøren og vi har en inne som overasker veldig. Det er en modell som ingen andre har inne i landet og som jeg spesialbestilte fra importøren; Alhambra 7c (står ikke i prislistene til importøren, men priser i finn.no-annonsen nedenfor)

Jeg hadde spilt på den en del ganger og måtte bare ha den. Veldig stor forskjell opp fra 6p og den har heltre tysk granlokk, heltre mahogny i sarg og bunn (6p har laminat) og en helt annen hals. 6p er jo i bunn og grunn en oppgradert 5p, mens 7c er en helt annen følelse. For å være helt ærlig er den (desverre, siden den koster mindre) på nivå med mine andre gitarer.

Siden ingen andre norske butikker har den modellen og importøren ikke har noen info er jeg frekk nok til å linke til min egen finn.no-annonse, så får moderatorer bare fjerne det hvis de synes det blir for mye: http://www.finn.no/finn/bap/object?finnkode=19641967

Utover det er jo de brukte modellene absolutt verdt å se på, og de rene konsertmodellene er absolutt fine, men de blir gjerne en god del dyrere enn de faktisk er verdt, selv for meg som elsker klassiske gitarer. Man skal virkelig vite nøyaktig hva man er ute etter før man går for dem. Så lenge du vet det er det jo bare å kjøre på. :) Men hvis du først skal kjøpe en konsert-variant ville jeg anbefalt å ta en liten forskningstur ned til Alhambra-fabrikken og prate med folka som som lager gitarene. Bare pass på å ikke dra i den spanske fellesferien på slutten av sommeren...

Edited by Morten Larsen
Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

Siden ingen andre norske butikker har den modellen og importøren ikke har noen info er jeg frekk nok til å linke til min egen finn.no-annonse, så får moderatorer bare fjerne det hvis de synes det blir for mye: http://www.finn.no/finn/bap/object?finnkode=19641967

Oh no... you didn't :huh:

Vel, vel...

Det er jo gitar med ett godt ry... dog jeg falt aldri for disse Alhambra gitarene jeg har prøvd (noe under prisklassen denne var i dog). De jeg prøvde hadde veldig flate og brede halser, så jeg slet med å spille på de med pølsene mine.

Derimot så skaffet jeg meg en Takamine TC132SC... Jeg vet... fyfy... den har Cutaway. Koster vel 12000,- ca. ny.

Men den låter utrolig bra og med det CoolTube preamp systemet på den, så låter den knall plugget rett i lydkortet.

Edited by Griffin
Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
  • Siste aktive tråder

    • Høres helt sykt ut. Men takk for infoen. Ser jeg har litt lesning å gjøre nå.    Ha en fin kveld videre. 😊
    • Det er vel en ting midt imellom;Hva selgeren forventer(kan jo være litt fantasi) og hva en kjøper er villig til å betale.
    • Nesten 13000 dollar for en mint condition Wandre BB. Er dette réelle priser eller fullstendig fantasi tall? 
    • Jøss. Tusen takk for infoen, det settes stor pris på. Neste må da være å få gjort noe med den gyselige lakken, ettersom den ikke er orginal så står jeg da med to muligheter. Prøve å fjerne den for å få frem orginal finishen eller finne ut hvilke farger de kom med da den var ny å re-lakkere den, men det sitter langt inne. Hadde vært best å prøve å få frem orginalen.   Med litt google translate så tror jeg at jeg bommet på årstall. Er nå rimelig sikker på at den er fra Juli 1959.    Ble også medlem av Wandre gruppa på facebook.    Tusen takk for hjelpen din mister. Var hwlt lost på hva dette var for en snodig sak. 
    • Fabrikken kom igang i 1958,så det er nok 58. Har ikke så mye mer,men kan si at det ser ut som disse gitarene er verd endel: https://www.guitar-list.com/compareprices/23856/us/electric%2Bguitars De har også en facebookside: https://www.facebook.com/groups/47506813863/?mibextid=HsNCOg Her er en side med bilder og info: https://www.fetishguitars.com/wandre/ Og en google oversettelse fra fransk wikipedia: "Wandré er en italiensk produsent av gitarer, spesielt elektriske, som var aktiv i årene 1957 til 1969. Markedsposisjonen var på den tiden ganske marginal, men den ekstreme originaliteten til kreasjonene har gjort det siden slutten av det 20. århundre. et ekte kultmerke. Den ekstravagante Antonio Pioli Antonio Vandre Pioli, med kallenavnet "Wandré" (født 6. juni 1926 i Cavriago, død 15. august 2004 i Montecchio Emilia) var sønn av en variert snekker innen lutheri, som etterlot seg en rekke kontrabasser, mandoliner og fioliner av utmerket faktura. . Meget ung, Antonio Pioli utmerker seg ved sin eventyrlyst, går våren 1944 inn i motstandsbevegelsen og tar maquis, knapt 18 år gammel. I etterkrigstiden ble han anleggsformann, jobbet en tid i Calabria, men returnerte til hjemlandet tidlig i 1957 for å ta opp farens spesialitet som luthier. En venn, hvis familie eide en fabrikk, ga ham et verksted for å utvikle denne aktiviteten der Wandré veldig raskt viste en overfylt fantasi i jakten på former og tekniske løsninger. Drevet av den økende suksessen til produksjonene hans, fikk han bygget en fabrikk i Cavriago som aldri hadde blitt sett, på en helt sirkulær plan, bygget på sine egne planer for å optimalisere naturlig belysning og for å forkorte overføringer fra ett verksted til et annet . Fra 1970-tallet mistet Antonio Pioli interessen for musikkinstrumenter og overførte sin sprudlende kreativitet til andre felt som design av skinnklær, tilpasning av motorsykler, maling, scenekunst, etc. Rundfabrikken Cavriago kom i drift i februar 1958. Dette var tiden da rock 'n' roll fortsatt var i sin spede begynnelse i Europa. Wandré-merket er det første i Italia som masseproduserer elektriske gitarer. Mesteparten av denne produksjonen ble først markedsført av det milanesiske firmaet Meazzi, under "Framez"-logoen. Deretter vil Wandré opprettholde et voksende partnerskap med Davoli-selskapet, kjent som en forsterkerprodusent, og som produserer mikrofonene som er montert på Wandré-gitarer. Firmaet var på sitt høydepunkt i årene 1960 til 1962. Wandré-gitarer ble distribuert i utviklede land, inkludert USA (spesielt under private merker som Avalon, Avanti, Noble, Orpheum). Men Cavriago-anlegget er ikke lenger tilstrekkelig til å møte etterspørselen, noe som vil tillate andre europeiske produsenter som har investert i overdreven industrialisering (Eko, Framus, Hagström) å ta markedsandeler. Wandré lot seg gradvis stå bak i løpet av 1960-tallet. Antonio Pioli var mye mer en kunstner enn en markedsføringsmann. Utformingen av instrumentene hans, med en dristighet som noen ganger anses som sjokkerende, avsetter flere potensielle kunder enn den tiltrekker seg. Dens tekniske nyvinninger (som aluminiumshalsen som går fra hodestokken til broen) er så i utakt med resten av markedet at de virker mistenkelige. Det er nettopp disse faktorene som vil føre til revalueringen av Wandré-gitarer fra 1980-tallet og fremover. ivrig ettertraktede og høyt rangerte samleobjekter (selv den enkleste Wandré får høye priser), så mye at det er rapporter om økende utseende av flere eller mindre dårlig imiterte forfalskninger. Foruten gitarer produserte Wandré elektriske basser, kontrabasser (først akustiske, deretter elektriske, uten lydboks) og lap steel-gitarer. Verdsatt for sitt uvanlige utseende, er Wandré-gitarer også verdsatt for sin karakteristiske lyd, litt jazzete med en metallisk undertone. Den amerikanske gitaristen og sangeren Budy Miller bruker veldig ofte en Wandré Soloist type 1964. Andre artister som Joe Perry, Sean Lennon, Eduardo Leal de la Gala, Yarol Pouaud, Matthieu Chedid spiller på Tri-lam 1960 og BB-modeller. Til hyllest til Antonio Pioli, for 10-årsdagen for hans død, ga den tyske produsenten Duesenberg ut i 2014 en ny modell av gitar kalt Wandrella, som ikke er en kopi av noen Wandré, men er inspirert av estetikken til Mark."
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.