Web Analytics
Gå til innhold
  • Bli medlem

Hei og hå!


Ensnared

Anbefalte innlegg

Hei,

Tenkte det var på tide jeg presenterte meg, selv om jeg stort sett har lurket på forumet i over et år (har vel en post eller to, og hadde noen flere like før forumet tok kvelden uten backup for noen måneder tilbake).

Nuvel - navnet mitt er Roy Andersen, og jeg er en 1977-modell som bor i Trondheim. Jeg begynte å spille gitar i 1992 da jeg kjøpte meg en rød Vester el-gitar for konfirmasjonspengene mine (muligens en JAR 1400 ut fra hva jeg har funnet ut i ettertid). Utstyret mitt bestod først av denne gitaren og en Ibanez Classicmetal vrengpedal (i sort plastikk som så ut til å skulle ramle rammen når som helst - fant bilde her). Denne pedalen ble etter et par måneder byttet ut med en Marshall Shredmaster, og enda litt senere supplementert med en Ibanez Tubescreamer (usikker på om det var TS-808 eller TS-9), samt en Dunlop Crybaby wah-wah-pedal (som jeg egentlig aldri lærte meg å bruke skikkelig). Alt utstyret ble kjøpt på Musikkhuset AS på Stjørdal (de finnes ikke lenger), og en gang i løpet av 1993 fikk jeg også der byttet min Vester-gitar i en Ibanez RG-360 som var pent brukt, og med mye finere farge (mørk rød). Denne gitaren har jeg den dag i dag, men Vester'n er historie. Effektboksene ble også etterhvert byttet ut med et Korg A4 multieffekt-brett (wah-wah'en solgte jeg, de andre boksene leter jeg faktisk etter i disse dager).

Musikken jeg spilte var i hovedsak heavy metal, og jeg lærte meg alt ved å lytte til Iron Maiden, Metallica, Helloween, Judas Priest osv. og kopiere på gehør, noe jeg faktisk greide ganske bra (den første låta jeg lærte meg var faktisk Orion av Metallica, inklusive soloer dog noe forenklede varianter av de mer tekniske delene av soloene). Ulempen er at jeg aldri lærte meg musikkteori, og i grunn heller ikke akkorder på skikkelig vis, og så og si alt jeg spilte var power-chords, samt soloer da. Dette angrer jeg bittert på i dag, og når folk spør meg nå anbefaler jeg alltid at de begynner med enten et nybegynnerkurs, eller en god bok for nybegynnere (Lillebjørn Nilsens gitarbok, f.eks.), og begynner med å lære seg å spille gitar fra begynnelsen fremfor å hoppe på "midt inni" slik jeg gjorde.

Jeg ble med i et Deathmetal-band i 1993 eller 94 (da "alle" spilte og hørte på den slags musikk), en sjanger jeg personlig aldri har hatt noe til overs for, men å være med i band er jo mye bedre enn å være uten band. Dette bandet varte dog ikke veldig lenge, og trommisen og jeg - som begge to foretrakk heavy metal - startet vårt eget band sammen med en annen gitarist og bassist. Vi hadde aldri noen vokalist i bandet, og musikken vi laget ble dermed svært dominert av melodiske riff og gitarsoloer (kan vel kalles soloer selv om de teknisk sett stort sett var veldig enkle).

I løpet av første halvdel av 1996 døde derimot entusiasmen ut, og bandet gitt i oppløsning. På høsten flyttet jeg til nytt sted, og gitarspillingen ble lagt på hylla til fordel for en ny interesse for datamaskiner og kommunikasjonsteknologi (man hadde jo selvfølgelig en Commodore 64 i sin tid, men PC ble noe ganske annet, særlig etter jeg i 1997 oppdaget Linux, men det er en helt annen historie som ikke er særlig relevant her).

I løpet av de neste 11 årene hadde jeg gitaren lett tilgjengelig, og dro den frem av og til for å spille sammen med CD'er (og etterhvert mp3'er) av de gode gamle Maiden- og Metallica-slagerne jeg likte - og fortsatt liker - så godt. Det var ikke før på våren i 2007 at jeg begynte å spille gitar igjen, da fordi noen bekjente av meg etterlyste folk til å være med å starte et band, og siden jeg alltid har hatt lyst til å ta opp gitarspillingen igjen meldte jeg meg, og resten er som de sier historie.

Jeg så raskt at jeg sårt hadde behov for en oppgradering av utstyr, særlig siden Ibanez'en var så slitt at den ble ustemt så snart man kikket litt for hard på tremoloen. Jeg skjønte også raskt at jeg ikke kom til å slutte å spille gitar igjen, så jeg bestemte meg derfor for å investere i nytt utstyr i høyere prisklasse enn hva jeg hadde fra før. Jeg kjøpte meg dermed en PRS Singlecut Satin på Tre45 her i Trondheim, og bestilte meg et Digitech GNX4 effektbrett fra www.musicstore.de. En stund senere kjøpte jeg meg også en ENGL Ritchie Blackmore-forsterker og kabinett, og dette er utstyret jeg har i dag i tillegg til en Fender American Deluxe Stratocaster som jeg kjøpte for et par uker siden, og en Ayers DCSRL kassegitar.

Bandet jeg ble med i holder godt koken fremdeles, selv om det har vært endringer siden oppstarten. Vi heter Glød, og spiller en type folkrock/viserock (vanskelig å sjangerfeste siden vi ganske enkelt lager det vi har lyst til og gir stort sett blaffen i hvilken sjanger det blir). Vi har en foreløpig ganske beskjeden Myspace-side her men holder på å lage hjemmeside her som forhåpentligvis er ferdig Snart.

Ellers holder jeg i disse dager på med å tette hullene i min egen kunnskap ved å lære meg musikkteori og få litt mer struktur på det jeg allerede kan både hva angår teknikker og alt mulig annet. Dette forumet har i så måte vært til stor hjelp, særlig for meg som neppe kan bli med på noe arrangert kurs (jeg er jo hverken nybegynner eller viderekommen - jeg befinner meg nok et sted midt i mellom og lenger frem, og må antakelig ha privatlærer dersom jeg skal gjøre det uten selvstudie).

Jeg er også i ferd med å bytte ut forsterkeren min, forhåpentligvis i en Vox AC30 med "Blue"-høyttalere, samt at jeg holder på å finne ut hvilke pedaler jeg skal kjøpe meg for å komme med vekk fra den digitale verdenen jeg nå lever i med Digitech GNX4-brettet mitt.

Jøss - ble kanskje noe lenger enn normalt dette, men sånn er jeg - skriver til jeg ikke har mer å fortelle. Jeg betrakter meg i det minste nå som behørlig presentert :)

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hurra for lange presentasjoner. Mye mer spennende enn "Hei. Jeg spiller gitar." (Akkurat det skjønner nemlig de fleste når en person registrerer seg som bruker. :D

Morsomt med folkrock-ish musikk også. Absolutt en sjanger jeg bør prøve meg innen. Hvis du er ute etter AC30 med "blue"-speakers er du relativt heldig, for importøren er dønn utsolgt for vanlig AC30CC2, og det begynner å bli virkelig tomt over alt. Mens din variant klarer alle butikker i landet (i skrivende stund) å få tak i relativt raskt. Vox-fabrikken venter på deler fra underleverandører for å bygge flere CC2. Håper det kommer inn nye snart, for vi har 2-3 kunder som venter på sånne, og de har ikke lyst til å bruke de ekstra tusenlappene for å få "blue"-speakers (evt så har de lyst, men har rett og slett ikke råd).

Ut fra sjangeren du nevnte før med litt heavy: Hvorfor AC30? Det er jo en fantastisk amp, men krever jo en del pedalarbeide hvis du skal spille heavy metall, hardrock eller tilsvarende sjangre? Men det finnes jo alltids BS HT Dual og tilsvarende som kan få lokket ut en del slemme toner av den. Det er jo bare en smakssak til slutt uansett. :) Sikler litt på en sånn selv, men jeg har nok forsterkere og spiller såpass basic at det blir bare tull for meg med enda en. Tenker du å bruke den som en "go-to"-forsterker eller i kombinasjon med ENGL? Og blir det i såfall i et stereo-oppsett? Jeg skjønner ikke hvorfor ikke flere bruker to amper i stereo når de først har to stk stående. :)

Håper du har mye vettugt å komme med, og tar opp spennende problemstillinger. Det er greit nok med 200 tråder om ny gitar og ny forsterker, men etter en uke blir man sittende og gjenta seg selv.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hjertelig takk for velkomsten fra alle sammen :)

Ut fra sjangeren du nevnte før med litt heavy: Hvorfor AC30? Det er jo en fantastisk amp, men krever jo en del pedalarbeide hvis du skal spille heavy metall, hardrock eller tilsvarende sjangre?
Jeg spiller ikke heavy metal nå lenger (annet enn som avveksling når jeg sitter og leker meg litt på egen hånd), det var det jeg spilte på midten av 90-tallet ;) Jeg har beveget meg over på rock nå (vi spiller jo folk/vise-rock i bandet), samt at jeg leker litt med blues, og - jah, alt mulig rart i grunn. Jeg har valgt å gå for en AC30 fordi jeg har forsøkt å spille med en slik på konsert (dog ikke med "Blue"-elementer), og likte lyden jeg fikk veldig godt. I tillegg er ENGL-stacket mitt er alt for upraktisk å ta med seg noe sted, for ikke å snakke om at resten av bandet klager på potensielle hørselsskader hvis volumknappen kommer høyere enn 1,5 på ampen (stort høyere enn det så overdøver den også monitorene deres på scenen) - 100W rør er virkelig alt for mye for mitt bruk ;) AC30'en er vel 30W (eller egentlig nærmere 40W har jeg lest), noe som burde være langt mer passende for meg.

ENGL'en kommer jeg altså til å kvitte meg med - håpet er å få byttet den inn i en AC30 hos en forhandler, muligens med litt mellomlegg om nødvendig.

Hva pedaler angår kommer jeg til å poste en tråd i Effekter-forumet for å be om input på det, da akkurat den biten kommer til å kreve litt planlegging, godt hjulpet av gode råd fra myriaden av erfarne gitarister her på gitarnorge.no :)

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

  • Siste aktive tråder

    • Når man har et så deilig brett låter alt bra! 
    • Det kommer an på så mye, pedaler som støyer, pedaler som suger signal selv i standby, billig uisolert strømforsyning. Jeg har en enkel Gigrig Quartermaster 6, den gjør virkelig underverker 🙂
    • solgte de det som standard tilgjengelig i butikken, gubbe, eller var det spesialbestilt?
    • Jeg bruker fem-syv - litt etter dagsform - pedaler, én splitter-boks og en del kabling. Det har aldri vært et problem. Om du er sånn som meg, og alltid har én boks påslått, trenger du kanskje ikke buffer? Det du mister i diskant kan du ofte ta igjen med litt diskant i ampen. Det jeg legger mest merke til når jeg bruker mange pedaler, uten noen form for buffer eller "velge-boks" (GigRig feks), er at ampene dropper litt i volum. Dette kan du jo også ta igjen med litt volum på ampen. 
    • En god buffer så tidlig i signalkjeden som mulig gjør at du ikke taper mer diskant enn kapasitansen til gitarens elektronikk og kabler pluss pedaler før bufferen. Om pedalene etter dette alle har høy inngangsimpedanse og lav utgangsimpedanse (over 500 Kohm og under 1Kohm), greier du deg med denne ene bufferen. Men om du har en eller flere pedaler med høy utgangsimpedanse, f.eks. Fulltone OCD t.o.m v1.7, trenger du også en buffer etter disse. TC Electronic-buffere er bra nok, og de fleste av deres nyere pedaler har valgbar buffer-bypass eller true bypass. Boss sine buffere er ikke gode nok, mener jeg, de overkompenserer. Og om du bare bruker true bypass-pedaler, kan du si farvel til diskanten din. Men én enkelt buffer før disse gjør at det meste går greit.
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Dette nettstedet bruker cookies for å gi deg en best mulig brukeropplevelse Bruksvilkår.