Web Analytics
Jump to content

Båndsliping - Hva slags sandpapir bruker man?


davidsen
 Share

Recommended Posts

Jeg skal prøve meg på en båndsliping selv, og lurer på om noen her kan komme med anbefaling til type sandpapir jeg bør bruke.

Ser vi på denne videoen, så bruker han "industrial diamond particles" (rundt 2:30). Høres ikke heeelt billig ut. Hva heter dette på norsk? Industrielle diamantpartikler?

Link to comment
Share on other sites

Jeg har brukt 600 papir til selve slipingen, og 1200 til finpussen jeg tar på langs av bånda (etter evt å filt bue på bånd som har blitt litt for flate.)

Og til slutt polering med noe planet waves gnikk deg ihjel pussegreier.

Link to comment
Share on other sites

Jeg vet ikke helt om det her er snakk om slurvete språkbruk, eller hva det er snakk om. Det som heter "sandpapir", er tradisjonelt rett og slett sandpartikler silt og sortert etter størrelse, og så limt fast på et papirark. Nå skal det innrømmes at det etter hvert har blitt brukt andre typer partikler til "sandpapir", også, men det lar vi ligge.

Sandpapir er beregnet til sliping av treverk. Det bør man ikke bruke på metall i det hele tatt. Til metall bruker man en eller annen form for slipepapir, og så innimellom kalt smergelpapir. Det har partikler av diverse oksyder, og er ikke videre egnet til sliping av tre, men passer glimrende til lakk og metaller.

Slipepapir kan brukes enten vått eller tørt. For best avvirkning med minst riper på resultatet, er våtsliping å foretrekke. Nå er det jo slik at det kanskje ikke er så ønskelig å klisse inn halsen med så mye vann, så her finnes det flere variasjoner over tema, og også mange forskjelllge produkter man kan bruke.

Jeg skal ikke sitte her og late som om jeg har oversikt over alle detaljer når det gjelder dette, da det ville være å lyve på seg masse kunnskap jeg ikke har.

Vitsen er å fortelle noe om at det som heter "sandpapir", og som du får hvis du går på Maxbo og spør, ikke egner seg til å slipe bånd på en gitarhals. Biltema selger slipepapir i hendige pakker i forskjellige korninger, som vanlig ikke verdens beste, men det duger helt fint.

Og Oslogutten- ja, det går an, men det er like raskt å ta ut båndene, fylle i epoxy og slipe ned. Og vips, så har du en ubrukelig gitar som for de fleste er artig i sånn omtrent tre minutter.

Link to comment
Share on other sites

Og Oslogutten- ja, det går an, men det er like raskt å ta ut båndene, fylle i epoxy og slipe ned. Og vips, så har du en ubrukelig gitar som for de fleste er artig i sånn omtrent tre minutter.

:D

OT:

Men utover dette har det ikke så stor betydning? Hvor lenge vil treverket vare sånn ca, og hva slags strenger bør man bruke ?

Dette skal jeg definitivt gjøre!

Link to comment
Share on other sites

Har slipt to halser med smergelpapir tørt. Funka helt greit det. Brukte 400 på den ene da den var mye slitt, og 600 på den andre for å jvne bånda. Kjøpte meg en båndfil fra Stewmac, og den gjorde jobben med å runde bånda lett. Pussa så over med 600 igjen og "floppet" over bånda. Gikk opp til 1000 korning på grovpolering, først på langs og så på tvers, og finpolerte med vanlig kjøkkenstålull. Er i grunnen forholdsvis enkelt så lenge man ikke forhaster seg. Husk å sverte bånda slik at du ser hvor du har pussa.

Link to comment
Share on other sites

Floppemetoden er ganske enkelt å ta smergelpapiret rundt fingeren og dra fram og tibake over bånda med lett/ moderat press. Du vil da høre floppelyden. :)

Veit ikke om jeg ville brukt vateren som kloss da den er ganske lang, men har du 100% rett hals kan du gjøre det. Jeg ville brukt en kortere trekloss, rundt 15 cm. Det aller beste er sjølsagt klosser med samme radius som halsen fra for eksempel Stewmac. Sikkert andre som har mer erfaring som kan komme med fornuftige innspill også.

Link to comment
Share on other sites

Er rimelig sikker på at vi hadde en utfyllende tråd om 'floppemetoden', her på forumet. Har gjort dette selv med ok resultat. Benyttet en større flatfil til å jevne båndene. Marker båndene med tusj mens du jobber, så ser du hvor det tar mest.

Link to comment
Share on other sites

Tror også at man skal ta med i bildet av at "floppemetoden" er noe som ikke brukes av profesjonelle gitardoktorer. Det er vel minst en av arten som høflig har antydet at det ikke kanskje er det lureste å gjøre. Ved ettertanke skjønner jeg det.

Det jeg kan si, er at det kan rett opp feil ganske kjapt med mye mindre jobb enn tradisjonelle båndfiljobber, og at det slik jeg har opplevd det har noe for seg.

Et scenario der man har en billig gitar som er riktig ille, og så gidder man ikke å legge all verdens med jobb i det, ja, hvorfor ikke.

Men en dyr gitar som man vil ha så bra som mulig, niks. Der hadde jeg nok lagt mer arbeid i det, og brukt en mer tradisjonell tilnærming.

Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
  • Siste aktive tråder

    • Høres helt sykt ut. Men takk for infoen. Ser jeg har litt lesning å gjøre nå.    Ha en fin kveld videre. 😊
    • Det er vel en ting midt imellom;Hva selgeren forventer(kan jo være litt fantasi) og hva en kjøper er villig til å betale.
    • Nesten 13000 dollar for en mint condition Wandre BB. Er dette réelle priser eller fullstendig fantasi tall? 
    • Jøss. Tusen takk for infoen, det settes stor pris på. Neste må da være å få gjort noe med den gyselige lakken, ettersom den ikke er orginal så står jeg da med to muligheter. Prøve å fjerne den for å få frem orginal finishen eller finne ut hvilke farger de kom med da den var ny å re-lakkere den, men det sitter langt inne. Hadde vært best å prøve å få frem orginalen.   Med litt google translate så tror jeg at jeg bommet på årstall. Er nå rimelig sikker på at den er fra Juli 1959.    Ble også medlem av Wandre gruppa på facebook.    Tusen takk for hjelpen din mister. Var hwlt lost på hva dette var for en snodig sak. 
    • Fabrikken kom igang i 1958,så det er nok 58. Har ikke så mye mer,men kan si at det ser ut som disse gitarene er verd endel: https://www.guitar-list.com/compareprices/23856/us/electric%2Bguitars De har også en facebookside: https://www.facebook.com/groups/47506813863/?mibextid=HsNCOg Her er en side med bilder og info: https://www.fetishguitars.com/wandre/ Og en google oversettelse fra fransk wikipedia: "Wandré er en italiensk produsent av gitarer, spesielt elektriske, som var aktiv i årene 1957 til 1969. Markedsposisjonen var på den tiden ganske marginal, men den ekstreme originaliteten til kreasjonene har gjort det siden slutten av det 20. århundre. et ekte kultmerke. Den ekstravagante Antonio Pioli Antonio Vandre Pioli, med kallenavnet "Wandré" (født 6. juni 1926 i Cavriago, død 15. august 2004 i Montecchio Emilia) var sønn av en variert snekker innen lutheri, som etterlot seg en rekke kontrabasser, mandoliner og fioliner av utmerket faktura. . Meget ung, Antonio Pioli utmerker seg ved sin eventyrlyst, går våren 1944 inn i motstandsbevegelsen og tar maquis, knapt 18 år gammel. I etterkrigstiden ble han anleggsformann, jobbet en tid i Calabria, men returnerte til hjemlandet tidlig i 1957 for å ta opp farens spesialitet som luthier. En venn, hvis familie eide en fabrikk, ga ham et verksted for å utvikle denne aktiviteten der Wandré veldig raskt viste en overfylt fantasi i jakten på former og tekniske løsninger. Drevet av den økende suksessen til produksjonene hans, fikk han bygget en fabrikk i Cavriago som aldri hadde blitt sett, på en helt sirkulær plan, bygget på sine egne planer for å optimalisere naturlig belysning og for å forkorte overføringer fra ett verksted til et annet . Fra 1970-tallet mistet Antonio Pioli interessen for musikkinstrumenter og overførte sin sprudlende kreativitet til andre felt som design av skinnklær, tilpasning av motorsykler, maling, scenekunst, etc. Rundfabrikken Cavriago kom i drift i februar 1958. Dette var tiden da rock 'n' roll fortsatt var i sin spede begynnelse i Europa. Wandré-merket er det første i Italia som masseproduserer elektriske gitarer. Mesteparten av denne produksjonen ble først markedsført av det milanesiske firmaet Meazzi, under "Framez"-logoen. Deretter vil Wandré opprettholde et voksende partnerskap med Davoli-selskapet, kjent som en forsterkerprodusent, og som produserer mikrofonene som er montert på Wandré-gitarer. Firmaet var på sitt høydepunkt i årene 1960 til 1962. Wandré-gitarer ble distribuert i utviklede land, inkludert USA (spesielt under private merker som Avalon, Avanti, Noble, Orpheum). Men Cavriago-anlegget er ikke lenger tilstrekkelig til å møte etterspørselen, noe som vil tillate andre europeiske produsenter som har investert i overdreven industrialisering (Eko, Framus, Hagström) å ta markedsandeler. Wandré lot seg gradvis stå bak i løpet av 1960-tallet. Antonio Pioli var mye mer en kunstner enn en markedsføringsmann. Utformingen av instrumentene hans, med en dristighet som noen ganger anses som sjokkerende, avsetter flere potensielle kunder enn den tiltrekker seg. Dens tekniske nyvinninger (som aluminiumshalsen som går fra hodestokken til broen) er så i utakt med resten av markedet at de virker mistenkelige. Det er nettopp disse faktorene som vil føre til revalueringen av Wandré-gitarer fra 1980-tallet og fremover. ivrig ettertraktede og høyt rangerte samleobjekter (selv den enkleste Wandré får høye priser), så mye at det er rapporter om økende utseende av flere eller mindre dårlig imiterte forfalskninger. Foruten gitarer produserte Wandré elektriske basser, kontrabasser (først akustiske, deretter elektriske, uten lydboks) og lap steel-gitarer. Verdsatt for sitt uvanlige utseende, er Wandré-gitarer også verdsatt for sin karakteristiske lyd, litt jazzete med en metallisk undertone. Den amerikanske gitaristen og sangeren Budy Miller bruker veldig ofte en Wandré Soloist type 1964. Andre artister som Joe Perry, Sean Lennon, Eduardo Leal de la Gala, Yarol Pouaud, Matthieu Chedid spiller på Tri-lam 1960 og BB-modeller. Til hyllest til Antonio Pioli, for 10-årsdagen for hans død, ga den tyske produsenten Duesenberg ut i 2014 en ny modell av gitar kalt Wandrella, som ikke er en kopi av noen Wandré, men er inspirert av estetikken til Mark."
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.