Web Analytics
Jump to content

Marshall JCM2000 TSL100 vs. Marshall 1959SLP


scarcarous
 Share

Recommended Posts

Jeg skal kjøpe ny amp og jeg lurte pÃ¥ hvilken av de to nevnte amp'ene som dere liker best og hvorfor dere liker den ene bedre enn de andre.

Det jeg ser etter i amp'en er en særdeles god clean lyd og en ikke for heavy vreng. Det jeg prøver å oppnå er en vel det man kan kalle Jimi Hendrix sin bluesy lyd. Men jeg kommer jo ikke altid til å spille på høy lyd så amp'en burde ha en god vreng uten at jeg trenger å skru opp volumet veldig og helst uten å bruke pedaler. Jeg bruker en Fender Stratocaster Plus, med to Lace Sensor Gold pickuper i neck og middle og en Lace Sensor Red i bridge.

Jeg vil gjerne vite hvem som er best på hva som f. eks. clean channel, distortion channel(s), effekter innebygd i amp'en og hvilken som jeg kunne oppnådd en "Hendrix" lyd på.

HÃ¥per dere kan hjelpe meg!

Ossy B)

Link to comment
Share on other sites

Er vel liten tvil om at 1959'en er best egnet av de to. Men hvorfor ikke en 1987? Da trenger du ikke guffe opp riktig så mye før godlyden kommer. Ellers ville jeg sett pÃ¥ Egnater Rebel 20, som er trinnløst justerbar fra 1-20W... :)

Link to comment
Share on other sites

Har hatt begge, på både vreng og clean er 1959 milevis foran TSL, er bare en helt annen klasse.

TSL er helt grei, relativt bra clean til å være en "moderne" flerkanals forsterker, men hvis du setter opp 1959 rett må TSL se seg slått ganske grundig.

På vreng er det rett og slett ingen sammenligning, en 1959 er helt overlegen nesten uansett hva du spiller.

En 1959 har ingen innebygd effekter, og null kanalbytte e.l., men det ville jeg ikke brydd meg om.

edit: Og akkurat når det gjelder 1959 og 1987 så blir det veldig feil å si at 1987 er samme forsterker "som man bare ikke trenger å spille så høyt".

Selv om de låter ganske likt, så er det forskjeller både i krets og lyd, selv utover de vanlige 50w/100w forskjellene.

Hvilken som er best er veldig subjektivt, men.

Edited by Innos
Link to comment
Share on other sites

Har hatt begge, på bÃ¥de vreng og clean er 1959 milevis foran TSL, er bare en helt annen klasse.

TSL er helt grei, relativt bra clean til å være en "moderne" flerkanals forsterker, men hvis du setter opp 1959 rett må TSL se seg slått ganske grundig.

PÃ¥ vreng er det rett og slett ingen sammenligning, en 1959 er helt overlegen nesten uansett hva du spiller.

En 1959 har ingen innebygd effekter, og null kanalbytte e.l., men det ville jeg ikke brydd meg om.

Ok, tusen takk. Det hjalp meg veldig! ^_^

Ossy B)

Link to comment
Share on other sites

I see. 1959 og en boostpedal er jo en mulighet da :)

Jeg har jo en Fulltone Fulldrive 2 Mosfet og jeg synes jo at denne er veldig bra ... Men jeg har et lite spørsmÃ¥ og det er at pÃ¥ 1959SLP'en sÃ¥ er det 4 input's og jeg skjønner ikke hva man skal med alle de, vet dere det?

På Marshall sin hjemme side så kan man heller ikke se panelet bak, men er det bare helt vanlig som på de nyere modellene. Altså sånn at input til høytalerne er det samme som på andre modeller?

Ossy B)

(Jeg tenkte ikke på at jeg bare kan skru ned volumet på gitaren for å få vreng-clean, jeg har spilt med ganske mye distortion på straten min og hvis jeg bare skrur ned litt så skulle jeg tro at jeg kan klare meg uten noen slags pedaler og kanaler og sånt. Bare å bruke volumet litt så får jeg en bra cleanlyd :lol: )

Edited by OssyVezzy
Link to comment
Share on other sites

De første Marshallene var blÃ¥kopi av Fender Bassman ampen, som ogsÃ¥ hadde (har) disse fire inputsene. Er ikke 100% sikker, men det er vel bright og normal input per kanal? Ihvertfall kan man bruke en kabel mellom to av disse for Ã¥ brokoble kanalene, for mer gain. Har selv bare prøvd det pÃ¥ en Fender Bassman '59 RI combo, men det lÃ¥t grisetøft!

Å skru ned volumet på gitaren gir ofte vel så bra cleanlyd som en dedikert cleankanal, ja. F.eks. kan du bruke bridgepickup på full fres for vreng, og bytte til neckpickup (som du på forhånd har skrudd ned volumet på) til cleans :)

Link to comment
Share on other sites

Šskru ned volumet på gitaren gir ofte vel så bra cleanlyd som en dedikert cleankanal, ja. F.eks. kan du bruke bridgepickup på full fres for vreng, og bytte til neckpickup (som du på forhånd har skrudd ned volumet på) til cleans :)

Funker bare på f.eks. LP det, da. Må ha 2 volumpotter.

Link to comment
Share on other sites

De første Marshallene var blÃ¥kopi av Fender Bassman ampen, som ogsÃ¥ hadde (har) disse fire inputsene. Er ikke 100% sikker, men det er vel bright og normal input per kanal? Ihvertfall kan man bruke en kabel mellom to av disse for Ã¥ brokoble kanalene, for mer gain. Har selv bare prøvd det pÃ¥ en Fender Bassman '59 RI combo, men det lÃ¥t grisetøft!

Å skru ned volumet på gitaren gir ofte vel så bra cleanlyd som en dedikert cleankanal, ja. F.eks. kan du bruke bridgepickup på full fres for vreng, og bytte til neckpickup (som du på forhånd har skrudd ned volumet på) til cleans :)

En vanlig misforståelse er at man får mer gain ved å brokoble brightkanalen og normalkanalen på disse ampene.

Det er tvert i mot. Hvis du tar ut signalet og fører det videre tappes litt av signalet på inngangen og det fører til mindre gain.

Grunnen for å koble ampene på den måten er for å få fyldigere lyd. Mange syns at brightkanalen kan bli vel spiss på disse ampene, og ved å blande de to kanalene kan man få en fyldigere lyd med mere bunn. (jeg kjører bare brightkanalen på mine for vrenglyd)

Edited by GunnarpåMo
Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
  • Siste aktive tråder

    • Høres helt sykt ut. Men takk for infoen. Ser jeg har litt lesning å gjøre nå.    Ha en fin kveld videre. 😊
    • Det er vel en ting midt imellom;Hva selgeren forventer(kan jo være litt fantasi) og hva en kjøper er villig til å betale.
    • Nesten 13000 dollar for en mint condition Wandre BB. Er dette réelle priser eller fullstendig fantasi tall? 
    • Jøss. Tusen takk for infoen, det settes stor pris på. Neste må da være å få gjort noe med den gyselige lakken, ettersom den ikke er orginal så står jeg da med to muligheter. Prøve å fjerne den for å få frem orginal finishen eller finne ut hvilke farger de kom med da den var ny å re-lakkere den, men det sitter langt inne. Hadde vært best å prøve å få frem orginalen.   Med litt google translate så tror jeg at jeg bommet på årstall. Er nå rimelig sikker på at den er fra Juli 1959.    Ble også medlem av Wandre gruppa på facebook.    Tusen takk for hjelpen din mister. Var hwlt lost på hva dette var for en snodig sak. 
    • Fabrikken kom igang i 1958,så det er nok 58. Har ikke så mye mer,men kan si at det ser ut som disse gitarene er verd endel: https://www.guitar-list.com/compareprices/23856/us/electric%2Bguitars De har også en facebookside: https://www.facebook.com/groups/47506813863/?mibextid=HsNCOg Her er en side med bilder og info: https://www.fetishguitars.com/wandre/ Og en google oversettelse fra fransk wikipedia: "Wandré er en italiensk produsent av gitarer, spesielt elektriske, som var aktiv i årene 1957 til 1969. Markedsposisjonen var på den tiden ganske marginal, men den ekstreme originaliteten til kreasjonene har gjort det siden slutten av det 20. århundre. et ekte kultmerke. Den ekstravagante Antonio Pioli Antonio Vandre Pioli, med kallenavnet "Wandré" (født 6. juni 1926 i Cavriago, død 15. august 2004 i Montecchio Emilia) var sønn av en variert snekker innen lutheri, som etterlot seg en rekke kontrabasser, mandoliner og fioliner av utmerket faktura. . Meget ung, Antonio Pioli utmerker seg ved sin eventyrlyst, går våren 1944 inn i motstandsbevegelsen og tar maquis, knapt 18 år gammel. I etterkrigstiden ble han anleggsformann, jobbet en tid i Calabria, men returnerte til hjemlandet tidlig i 1957 for å ta opp farens spesialitet som luthier. En venn, hvis familie eide en fabrikk, ga ham et verksted for å utvikle denne aktiviteten der Wandré veldig raskt viste en overfylt fantasi i jakten på former og tekniske løsninger. Drevet av den økende suksessen til produksjonene hans, fikk han bygget en fabrikk i Cavriago som aldri hadde blitt sett, på en helt sirkulær plan, bygget på sine egne planer for å optimalisere naturlig belysning og for å forkorte overføringer fra ett verksted til et annet . Fra 1970-tallet mistet Antonio Pioli interessen for musikkinstrumenter og overførte sin sprudlende kreativitet til andre felt som design av skinnklær, tilpasning av motorsykler, maling, scenekunst, etc. Rundfabrikken Cavriago kom i drift i februar 1958. Dette var tiden da rock 'n' roll fortsatt var i sin spede begynnelse i Europa. Wandré-merket er det første i Italia som masseproduserer elektriske gitarer. Mesteparten av denne produksjonen ble først markedsført av det milanesiske firmaet Meazzi, under "Framez"-logoen. Deretter vil Wandré opprettholde et voksende partnerskap med Davoli-selskapet, kjent som en forsterkerprodusent, og som produserer mikrofonene som er montert på Wandré-gitarer. Firmaet var på sitt høydepunkt i årene 1960 til 1962. Wandré-gitarer ble distribuert i utviklede land, inkludert USA (spesielt under private merker som Avalon, Avanti, Noble, Orpheum). Men Cavriago-anlegget er ikke lenger tilstrekkelig til å møte etterspørselen, noe som vil tillate andre europeiske produsenter som har investert i overdreven industrialisering (Eko, Framus, Hagström) å ta markedsandeler. Wandré lot seg gradvis stå bak i løpet av 1960-tallet. Antonio Pioli var mye mer en kunstner enn en markedsføringsmann. Utformingen av instrumentene hans, med en dristighet som noen ganger anses som sjokkerende, avsetter flere potensielle kunder enn den tiltrekker seg. Dens tekniske nyvinninger (som aluminiumshalsen som går fra hodestokken til broen) er så i utakt med resten av markedet at de virker mistenkelige. Det er nettopp disse faktorene som vil føre til revalueringen av Wandré-gitarer fra 1980-tallet og fremover. ivrig ettertraktede og høyt rangerte samleobjekter (selv den enkleste Wandré får høye priser), så mye at det er rapporter om økende utseende av flere eller mindre dårlig imiterte forfalskninger. Foruten gitarer produserte Wandré elektriske basser, kontrabasser (først akustiske, deretter elektriske, uten lydboks) og lap steel-gitarer. Verdsatt for sitt uvanlige utseende, er Wandré-gitarer også verdsatt for sin karakteristiske lyd, litt jazzete med en metallisk undertone. Den amerikanske gitaristen og sangeren Budy Miller bruker veldig ofte en Wandré Soloist type 1964. Andre artister som Joe Perry, Sean Lennon, Eduardo Leal de la Gala, Yarol Pouaud, Matthieu Chedid spiller på Tri-lam 1960 og BB-modeller. Til hyllest til Antonio Pioli, for 10-årsdagen for hans død, ga den tyske produsenten Duesenberg ut i 2014 en ny modell av gitar kalt Wandrella, som ikke er en kopi av noen Wandré, men er inspirert av estetikken til Mark."
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.