Danelectro Dano Pro - en liten morosak

[Ichi]

Nå har jeg kosa meg med en Danelectro Dano Pro noen ukers tid, og jeg må si denne steinalderklubba imponerer meg stort. Tenkte jeg skulle slå et slag for Danelectro-gitarer generelt, og denne spesielt. Jeg ga i overkant av to lapper for den, og mer gitar for penga skal du leite lenge etter. Kjøpte en Squier Tele Standard i fjor sommer for noen hundringser mer, og denne spiller lett ræva av den både når det gjelder spillbarhet og lyd.

Dette er muligens en av verdens styggeste gitarer og har sine svakheter, men først og fremst blir en i riktig godt humør av å spille på den. Først ler man litt av utseendet, så flirer man av hvor lett fingrene går, og så av lydene man kan frambringe med den. Den er kort, liten og lett og virker nesten som et leketøy, men bør absolutt tas seriøst som gitar.

Lydmessig ligger gitaren mellom en Telecaster og en litt nasal humbuckergitar med feit, klar lyd og masse klang fra masonitt-kroppen. Den har vekt på mellomtone med kontrollert bass og en rund topp som ikke skjærer. Den har den klassiske Danelectroklangen fra lipstickpickupene, litt metallisk og ringende, men henter mye sustain og klang fra kroppen, den er nærmest litt semihollowaktig i bånn. Den skinner virkelig med cleanlyd, men biter godt fra seg med litt rørvreng også. Den har litt mer output og tykkere og moderne lyd enn andre Danelectrogitarer, så den har et bredere bruksområde. Den passer utmerket til klassisk country på clean, klassisk rock med fin vreng og gjerne pønk eller garage hvis man vil det. Jeg har spilt den gjennom et par Fender-forsterkere, og den jobber veldig fint sammen med dem. Ellers kjører jeg den i Guitar Rig Pro og Pod Farm med supert resultat, denne takler det meste som blir kasta på den, liker den også som rytmegitar på superdist.

Klubba spiller omtrent av seg selv med 10er-strenger, halsen er veldig god og bånda er fine. Den ser ut til å være satt sammen riktig bra, men hva kan gå galt med en så enkel konstruksjon? Stemmeskruene holder svært godt på stemminga, måtte justere lav E fem cent opp etter å ha tatt den fram etter påskeferien. Både hals og kropp ser ut til å la seg påvirke minimalt av vær og føre.

Gitaren har tre svakheter. For det første er det vanskelig å spille over 14 bånd på grunn av utforminga. For det andre sitter skruen til trussroden i feil ende av halsen, og den må skrues av for justering. For det tredje er justeringsspennet på sadlene litt for kort for perfekt intonering. Ikke at dette gjør noe særlig, den låter faktisk reinere enn de fleste andre gitarene mine til tross for dette på grunn av godt plasserte bånd.

Gitaren kan vel oppsummeres med et ord, gøy!

Skal se om jeg kan legge ut noen lydklipp hvis det er interesse for det.

[gage1103]

jeg digga gitaren jeg...fikk meg til å tenke tibake på pønkbanda på søtti og åttitallet og gutta i dress og snillguttsveis på 60tallet:) Kul gitar!!

[askret]

Ikke stygg! Blir jo i godt humør av å se på den!