Web Analytics
Jump to content

Blade Texas Standard Pro


rayand
 Share

Recommended Posts

Hei, bare lurer på om noen her inne har noe kjennskap til Blade Texas Standard pro, og Blade gitarer generelt. Tenker da på kvalitet, spillbarhet, lyd osv..Hvordan er de i forhold til en Fender American Standard eller Mexico modellene som kanskje er alternativet i den prisklassen. Synes de virker veldig bra i forhold til pris, men har kun sett bilder, lest artikler osv. Er veldig takknemlig hvis noen som har litt kjennskap til disse kan dele det her.

Edited by rayand
Link to comment
Share on other sites

Heisann.

Har selv en Blade Texas Vintage, og er faktisk svært fornøyd med denne. Endte opp med den etter en byttehandel med noen her på forumet. (Håper Zevs er like fornøyd med byttet.)

Rimelig behagelig hals (var litt uvant i starten?), og lyder fint. Noe aktiv elektronikk i den, som gjør den til en allsidig gitar. Holder også greit på stemminga.

Edit: Jo, denne har også mulighet for Neck/Bridge eller Neck/Mid/Bridge, som er fine alternativer til de normale pickupvalgene.

Edited by Torb
Link to comment
Share on other sites

Hei, og takk for svar. Hva mener du når du skriver at halsen var litt uvant i starten? Hvordan er hals formen på den? Jeg er selv vant med Fender halser med C form, så hvis du kan forklare litt hvordan halsen er hadde det vært toppers.

Link to comment
Share on other sites

Meget gode gitarer til en fornuftig pris er min mening. Skikkelig Fender lyd!

Halsen er vel en som man må spille litt på, da den er veldig tynn og kort? hehe, virker som høyden/strengeseparasjonen er smal om jeg skal si det slik.

Mange vil vel kalle dette for en "shredder" hals med andre ord.

Ellers er det rett og slett gode instrumenter.

Til Torb: Jeg er fornøyd med gitaren og brukte den i studio på den nye plata vår.

Og du er også fornøyd ?

Link to comment
Share on other sites

Til Torb: Jeg er fornøyd med gitaren og brukte den i studio på den nye plata vår.

Og du er også fornøyd ?

Bra du er fornøyd, og kult å høre at den er kommet i bruk igjen! Jeg er svært fornøyd, da jeg aldri ble særlig komfortabel med halsen på den andre, noe jeg er på Blade-straten. Aldri vært noen tykk hals og humbucker-type.

Edit: Halsen er en god del tynnere enn på min MIA-strat med moderne C. Kan vel være en mellomting mellom en shreddehals og en mer klassisk C-profil? Passer fint i mine hender, men er nok litt forskjellig fra fenders moderne C-halser.

Edited by Torb
Link to comment
Share on other sites

Har en Blade Delta standard, som jeg mener er hakket under pro i kvalitet. Er etter skifte av stemmeskruer og jackuttak meget godt fornøyd med den. Meget bra lyd og spillbarhet, men litt for lave bånd ,og stolsadlene skal skiftes ut. Men allt i allt en kanonbra gitar i forhold til pris. Den er så god at jeg vurderer å koste på større bånd på sikt.

Link to comment
Share on other sites

Meget gode gitarer til en fornuftig pris er min mening. Skikkelig Fender lyd!

Halsen er vel en som man må spille litt på, da den er veldig tynn og kort? hehe, virker som høyden/strengeseparasjonen er smal om jeg skal si det slik.

Mange vil vel kalle dette for en "shredder" hals med andre ord.

Ellers er det rett og slett gode instrumenter.

Til Torb: Jeg er fornøyd med gitaren og brukte den i studio på den nye plata vår.

Og du er også fornøyd ?

Du skriver at halsen er veldig tynn og kort. Er den mye kortere enn en standard Fender hals da? Er jo 22 bånd, så tenker at den ikke kan være så veldig mye kortere. Har spilt litt på ibanez som også har veldig tynne halser, kan den sammenlignes med disse, eller blir det helt feil? Mener jeg har lest et sted at strenge seperasjonen er litt smalere enn vanlig, men er den så smal at den blir ubehagelig å spille på, eller rett og slett bare en tillvending?

Ellers tusen takk for alle svar :-)

Edited by rayand
Link to comment
Share on other sites

Det jeg mente med "kort" var strengeseparasjon, ble ordlagt litt feil der.

Den er vel ikke tynnere eller seperasjonsmessig mindre enn en vanlig Ibanez-hals, men det er vel at jeg er vandt til Gibson 50, og noen 60`s necks. Og de er jo tykke uansett gitar.

Det med strengeseparasjon gjør den egentlig veldig behagelig og enkel å spille på. Ingen kjipe anstrengelser uansett høyde på gitarreima og fingrene spiller behagelig over hele registeret.

Link to comment
Share on other sites

Høres ivertfall ut som det er mye gitar for pengene. For min del blir alternativet en squier deluxe eller noe i den klassen, og vil vel tro at dette er et mye bedre kjøp.

Takker og bukker igjen for svar :-)

Link to comment
Share on other sites

Da er jeg eier av en Blade Texas Standard Pro. Kr: 3000,- og den var nærmest ubrukt. Må da være et greit kjøp det? Veldig fornøyd til nå, men må teste den litt til før jeg kan uttale meg noe mer.

Link to comment
Share on other sites

Ja virker som det var et godt kjøp. Har spilt mere på den nå og er ganske fornøyd. Er litt tilvenning med den tynne halsen siden jeg er vant med litt tykkere halser, men veldig fin å spille på likevel. Gitaren var jo som ny, ikke en ripe noe sted og all plast satt fremdeles på alle deksler osv. Må nok si meg fornøyd :-) Blir en tur til gitarverkstedet (Øivin Fjeld) for å en grundig sjekk og sette den opp skikkelig da, for det trengs.

Link to comment
Share on other sites

Har et par Blade-gitarer.

Min Texas Standard pro:

Lettspilt, tynn hals, men ikke HELT Ibanez heller. Lett kropp. Praktiske konturer. Veldig behagelig gitar å ha på seg og spille på. Tynn lakk.

Låter veldig bra, og med mid-boosten på fullt får jeg en glimrende hb-aaktig lyd! Men med støy.....

I det hele tatt en gitar som har noe "custom" over seg, veldig bra gitar :)

Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
  • Siste aktive tråder

    • Høres helt sykt ut. Men takk for infoen. Ser jeg har litt lesning å gjøre nå.    Ha en fin kveld videre. 😊
    • Det er vel en ting midt imellom;Hva selgeren forventer(kan jo være litt fantasi) og hva en kjøper er villig til å betale.
    • Nesten 13000 dollar for en mint condition Wandre BB. Er dette réelle priser eller fullstendig fantasi tall? 
    • Jøss. Tusen takk for infoen, det settes stor pris på. Neste må da være å få gjort noe med den gyselige lakken, ettersom den ikke er orginal så står jeg da med to muligheter. Prøve å fjerne den for å få frem orginal finishen eller finne ut hvilke farger de kom med da den var ny å re-lakkere den, men det sitter langt inne. Hadde vært best å prøve å få frem orginalen.   Med litt google translate så tror jeg at jeg bommet på årstall. Er nå rimelig sikker på at den er fra Juli 1959.    Ble også medlem av Wandre gruppa på facebook.    Tusen takk for hjelpen din mister. Var hwlt lost på hva dette var for en snodig sak. 
    • Fabrikken kom igang i 1958,så det er nok 58. Har ikke så mye mer,men kan si at det ser ut som disse gitarene er verd endel: https://www.guitar-list.com/compareprices/23856/us/electric%2Bguitars De har også en facebookside: https://www.facebook.com/groups/47506813863/?mibextid=HsNCOg Her er en side med bilder og info: https://www.fetishguitars.com/wandre/ Og en google oversettelse fra fransk wikipedia: "Wandré er en italiensk produsent av gitarer, spesielt elektriske, som var aktiv i årene 1957 til 1969. Markedsposisjonen var på den tiden ganske marginal, men den ekstreme originaliteten til kreasjonene har gjort det siden slutten av det 20. århundre. et ekte kultmerke. Den ekstravagante Antonio Pioli Antonio Vandre Pioli, med kallenavnet "Wandré" (født 6. juni 1926 i Cavriago, død 15. august 2004 i Montecchio Emilia) var sønn av en variert snekker innen lutheri, som etterlot seg en rekke kontrabasser, mandoliner og fioliner av utmerket faktura. . Meget ung, Antonio Pioli utmerker seg ved sin eventyrlyst, går våren 1944 inn i motstandsbevegelsen og tar maquis, knapt 18 år gammel. I etterkrigstiden ble han anleggsformann, jobbet en tid i Calabria, men returnerte til hjemlandet tidlig i 1957 for å ta opp farens spesialitet som luthier. En venn, hvis familie eide en fabrikk, ga ham et verksted for å utvikle denne aktiviteten der Wandré veldig raskt viste en overfylt fantasi i jakten på former og tekniske løsninger. Drevet av den økende suksessen til produksjonene hans, fikk han bygget en fabrikk i Cavriago som aldri hadde blitt sett, på en helt sirkulær plan, bygget på sine egne planer for å optimalisere naturlig belysning og for å forkorte overføringer fra ett verksted til et annet . Fra 1970-tallet mistet Antonio Pioli interessen for musikkinstrumenter og overførte sin sprudlende kreativitet til andre felt som design av skinnklær, tilpasning av motorsykler, maling, scenekunst, etc. Rundfabrikken Cavriago kom i drift i februar 1958. Dette var tiden da rock 'n' roll fortsatt var i sin spede begynnelse i Europa. Wandré-merket er det første i Italia som masseproduserer elektriske gitarer. Mesteparten av denne produksjonen ble først markedsført av det milanesiske firmaet Meazzi, under "Framez"-logoen. Deretter vil Wandré opprettholde et voksende partnerskap med Davoli-selskapet, kjent som en forsterkerprodusent, og som produserer mikrofonene som er montert på Wandré-gitarer. Firmaet var på sitt høydepunkt i årene 1960 til 1962. Wandré-gitarer ble distribuert i utviklede land, inkludert USA (spesielt under private merker som Avalon, Avanti, Noble, Orpheum). Men Cavriago-anlegget er ikke lenger tilstrekkelig til å møte etterspørselen, noe som vil tillate andre europeiske produsenter som har investert i overdreven industrialisering (Eko, Framus, Hagström) å ta markedsandeler. Wandré lot seg gradvis stå bak i løpet av 1960-tallet. Antonio Pioli var mye mer en kunstner enn en markedsføringsmann. Utformingen av instrumentene hans, med en dristighet som noen ganger anses som sjokkerende, avsetter flere potensielle kunder enn den tiltrekker seg. Dens tekniske nyvinninger (som aluminiumshalsen som går fra hodestokken til broen) er så i utakt med resten av markedet at de virker mistenkelige. Det er nettopp disse faktorene som vil føre til revalueringen av Wandré-gitarer fra 1980-tallet og fremover. ivrig ettertraktede og høyt rangerte samleobjekter (selv den enkleste Wandré får høye priser), så mye at det er rapporter om økende utseende av flere eller mindre dårlig imiterte forfalskninger. Foruten gitarer produserte Wandré elektriske basser, kontrabasser (først akustiske, deretter elektriske, uten lydboks) og lap steel-gitarer. Verdsatt for sitt uvanlige utseende, er Wandré-gitarer også verdsatt for sin karakteristiske lyd, litt jazzete med en metallisk undertone. Den amerikanske gitaristen og sangeren Budy Miller bruker veldig ofte en Wandré Soloist type 1964. Andre artister som Joe Perry, Sean Lennon, Eduardo Leal de la Gala, Yarol Pouaud, Matthieu Chedid spiller på Tri-lam 1960 og BB-modeller. Til hyllest til Antonio Pioli, for 10-årsdagen for hans død, ga den tyske produsenten Duesenberg ut i 2014 en ny modell av gitar kalt Wandrella, som ikke er en kopi av noen Wandré, men er inspirert av estetikken til Mark."
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.