Web Analytics
Jump to content

Gitartyper til musikktyper?


Jorste
 Share

Recommended Posts

Jeg jobber fortsatt med å bestemme meg for hvilken elektriske gitar som skal bli min første. Som Guns N' Roses (og Slash) fan, må jeg jo si at Epiphone, eller andre LP, type gitarer står øverste på lista mi. Men passer disse gitarene også til annen musikk som: Metallica, Pink Floyd, Kiss, AC/DC osv. (Altså klassisk rock, som jeg tror disse faller innenfor).

Eller vil det være lurere å se på andre type gitarer?

Budsjettet mitt ligger på rundt 4500,- for gitaren, så har jeg litt til overs til diverse andre ting man trenger til en slike en gitar.

Tar gjerne imot anbefalinger av forsterkere også, som ikke er for dyre, men samtidig kan vare en god stund.

Takker på forhånd!

Link to comment
Share on other sites

Har hatt min Epi LP i snart 7 år tror jeg.. Har bytta pickups i den flere ganger, og det anbefales virkelig!

De som er i den stock e gode pickups med mye trøkk, men de er desverre litt ullne i toppen og mangler litt liv.

Men du klarer deg utmerket fint som den er! Bare verdt å oppgradere med tiden ;)

Mye hat mot denne gitaren, men jeg har ikke funnet en eneste gitar som jeg har likt bedre enn den i prisklassen rundt 5k (nypris)

Link to comment
Share on other sites

Takker for svar, må si det er Epi'ene jeg har "forelsket" meg i, men har jo til gode å spille på en, siden de ikke hadde flere inne på Lillestrøm Musikksenter.

@Troll

Pickups er vel noe som må byttes på de fleste gitarer i denne prisklassen etter hvert, men skal vel holde en god stund med standard på det jeg klarer å produsere av musikk :lol:

Link to comment
Share on other sites

Hva med en Fender HSS Stratocaster, da? Siden du nevner Pink Floyd, så kan vel dette være en mulig allrounder som fikser det meste. Med humbucker i bridge rocker det som bare det, samtidig som SC gir den klare clean-lyden du trenger blant annet til Pink Floyd.

http://www.4sound.no/itempg.aspx?id=692231&artno=206522

Edited by sarge
Link to comment
Share on other sites

Har spilt Floyd i mange år med kun LP som våpen. Funker som f.

Joda. Akkurat som mange rockere har spilt med Strat som våpen i mange år. Poenget mitt var bare at det finnes mange veier til klassisk rock. Det MÅ ikke være LP. Jeg synes vel pickupvalg og amp er vel så viktig som gitarmerket.

Link to comment
Share on other sites

Da jeg først reiser i butikken så må vel en type strat testes også, men som sagt så heller jeg litt mer mot utseendet på LP'en, og selv om spillefølelsen er det aller viktigste er det viktig å ha en gitar man trives med også.

Link to comment
Share on other sites

Epi LP kan være litt tunge å holde da de veier ganske mye. Ta det med i betraktningen. Jeg personlig foretrekker ergonomien og vekten, samt spillbarheten i en SG, men det blir jo smakssak. Skal du velge Strat er nok HSS det du ser etter, men mange måter å få god rockelyd. Jeg ville hatt fokus på forsterker også. Prøv så mange som mulig. :-)

Denne kan jo være kul, og putte ekstra penger i amp?

Edited by Morten Larsen
Link to comment
Share on other sites

Hva med en Fender HSS Stratocaster, da? Siden du nevner Pink Floyd, så kan vel dette være en mulig allrounder som fikser det meste. Med humbucker i bridge rocker det som bare det, samtidig som SC gir den klare clean-lyden du trenger blant annet til Pink Floyd.

http://www.4sound.no/itempg.aspx?id=692231&artno=206522

Stemmer i her. Jeg er glad i Les Paul, men allsidig vil jeg absolutt ikke si den er selv om det går an om man absolutt vil. Strat med Hss er i mine øyne superallsidig.

Link to comment
Share on other sites

Jeg ville hatt fokus på forsterker også. Prøv så mange som mulig. :-)

Helt enig!

Forsterkerene mine gir meg som oftest den lyden jeg vil ha, nesten uansett gitar.

Gitaren derimot er verdiløs uten en god amp for min del. Men det er selvsagt en riktig balanse som er det optimale.

Når det er sagt, så er det mange gode forsterkere i lavere prisklasser nå for tiden :)

BTW.. Må jo ha humbucker i neck for å spille GNR B)

Neimen, det er faktisk ikke kødd.. Mye jeg har lært av Slash, og det ene er at soloer og leads låter utrolig fett og dirty gjennom en humbucker i hals.

Edited by Troll
Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
  • Siste aktive tråder

    • Høres helt sykt ut. Men takk for infoen. Ser jeg har litt lesning å gjøre nå.    Ha en fin kveld videre. 😊
    • Det er vel en ting midt imellom;Hva selgeren forventer(kan jo være litt fantasi) og hva en kjøper er villig til å betale.
    • Nesten 13000 dollar for en mint condition Wandre BB. Er dette réelle priser eller fullstendig fantasi tall? 
    • Jøss. Tusen takk for infoen, det settes stor pris på. Neste må da være å få gjort noe med den gyselige lakken, ettersom den ikke er orginal så står jeg da med to muligheter. Prøve å fjerne den for å få frem orginal finishen eller finne ut hvilke farger de kom med da den var ny å re-lakkere den, men det sitter langt inne. Hadde vært best å prøve å få frem orginalen.   Med litt google translate så tror jeg at jeg bommet på årstall. Er nå rimelig sikker på at den er fra Juli 1959.    Ble også medlem av Wandre gruppa på facebook.    Tusen takk for hjelpen din mister. Var hwlt lost på hva dette var for en snodig sak. 
    • Fabrikken kom igang i 1958,så det er nok 58. Har ikke så mye mer,men kan si at det ser ut som disse gitarene er verd endel: https://www.guitar-list.com/compareprices/23856/us/electric%2Bguitars De har også en facebookside: https://www.facebook.com/groups/47506813863/?mibextid=HsNCOg Her er en side med bilder og info: https://www.fetishguitars.com/wandre/ Og en google oversettelse fra fransk wikipedia: "Wandré er en italiensk produsent av gitarer, spesielt elektriske, som var aktiv i årene 1957 til 1969. Markedsposisjonen var på den tiden ganske marginal, men den ekstreme originaliteten til kreasjonene har gjort det siden slutten av det 20. århundre. et ekte kultmerke. Den ekstravagante Antonio Pioli Antonio Vandre Pioli, med kallenavnet "Wandré" (født 6. juni 1926 i Cavriago, død 15. august 2004 i Montecchio Emilia) var sønn av en variert snekker innen lutheri, som etterlot seg en rekke kontrabasser, mandoliner og fioliner av utmerket faktura. . Meget ung, Antonio Pioli utmerker seg ved sin eventyrlyst, går våren 1944 inn i motstandsbevegelsen og tar maquis, knapt 18 år gammel. I etterkrigstiden ble han anleggsformann, jobbet en tid i Calabria, men returnerte til hjemlandet tidlig i 1957 for å ta opp farens spesialitet som luthier. En venn, hvis familie eide en fabrikk, ga ham et verksted for å utvikle denne aktiviteten der Wandré veldig raskt viste en overfylt fantasi i jakten på former og tekniske løsninger. Drevet av den økende suksessen til produksjonene hans, fikk han bygget en fabrikk i Cavriago som aldri hadde blitt sett, på en helt sirkulær plan, bygget på sine egne planer for å optimalisere naturlig belysning og for å forkorte overføringer fra ett verksted til et annet . Fra 1970-tallet mistet Antonio Pioli interessen for musikkinstrumenter og overførte sin sprudlende kreativitet til andre felt som design av skinnklær, tilpasning av motorsykler, maling, scenekunst, etc. Rundfabrikken Cavriago kom i drift i februar 1958. Dette var tiden da rock 'n' roll fortsatt var i sin spede begynnelse i Europa. Wandré-merket er det første i Italia som masseproduserer elektriske gitarer. Mesteparten av denne produksjonen ble først markedsført av det milanesiske firmaet Meazzi, under "Framez"-logoen. Deretter vil Wandré opprettholde et voksende partnerskap med Davoli-selskapet, kjent som en forsterkerprodusent, og som produserer mikrofonene som er montert på Wandré-gitarer. Firmaet var på sitt høydepunkt i årene 1960 til 1962. Wandré-gitarer ble distribuert i utviklede land, inkludert USA (spesielt under private merker som Avalon, Avanti, Noble, Orpheum). Men Cavriago-anlegget er ikke lenger tilstrekkelig til å møte etterspørselen, noe som vil tillate andre europeiske produsenter som har investert i overdreven industrialisering (Eko, Framus, Hagström) å ta markedsandeler. Wandré lot seg gradvis stå bak i løpet av 1960-tallet. Antonio Pioli var mye mer en kunstner enn en markedsføringsmann. Utformingen av instrumentene hans, med en dristighet som noen ganger anses som sjokkerende, avsetter flere potensielle kunder enn den tiltrekker seg. Dens tekniske nyvinninger (som aluminiumshalsen som går fra hodestokken til broen) er så i utakt med resten av markedet at de virker mistenkelige. Det er nettopp disse faktorene som vil føre til revalueringen av Wandré-gitarer fra 1980-tallet og fremover. ivrig ettertraktede og høyt rangerte samleobjekter (selv den enkleste Wandré får høye priser), så mye at det er rapporter om økende utseende av flere eller mindre dårlig imiterte forfalskninger. Foruten gitarer produserte Wandré elektriske basser, kontrabasser (først akustiske, deretter elektriske, uten lydboks) og lap steel-gitarer. Verdsatt for sitt uvanlige utseende, er Wandré-gitarer også verdsatt for sin karakteristiske lyd, litt jazzete med en metallisk undertone. Den amerikanske gitaristen og sangeren Budy Miller bruker veldig ofte en Wandré Soloist type 1964. Andre artister som Joe Perry, Sean Lennon, Eduardo Leal de la Gala, Yarol Pouaud, Matthieu Chedid spiller på Tri-lam 1960 og BB-modeller. Til hyllest til Antonio Pioli, for 10-årsdagen for hans død, ga den tyske produsenten Duesenberg ut i 2014 en ny modell av gitar kalt Wandrella, som ikke er en kopi av noen Wandré, men er inspirert av estetikken til Mark."
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.