Web Analytics
Jump to content

To covere til en skoleoppgave


stromstans
 Share

Recommended Posts

Har snekra sammen en cover av The Cardigans "Carnival" og deler av Stings "Seven Days" til en skoleoppgave.

Hovedpoenget med oppgaven var midiprogrammering, så all ordentlig lyd er litt så som så. Balansen er heller ikke helt god.

Carnival

Seven Days

For ordens skyld, alt unntatt sang og gitar er programmert.

Edited by stromstans
Link to comment
Share on other sites

For det første, hvilket skoletrinnene er dette?

Fikk hørt Carnival, og har følgende å bemerke:

Jeg synes overstemmen på refrengene er litt for sterk i forhold til understemmen.

Men ellers gjennom låta funker de fint.

Videre har du valgt en bass-lyd som etter mine referanser ligger vel dypt i lydbildet.

Dette tror jeg vil virke noe grumsete på et godt stereoanlegg. Forslag: bytt lyd til en som gir litt mer mellomtone

eller om du har mulighet til å påvirke med en EQ.

Trommene låter litt skranglete, men det er lyden, og det er jo smak og behag :-)

Ellers er det vel ikke noe å klage på hverken programmering, gitarspill eller vokal.

Med noen små justeringer vil jo dette låte riktig så bra :-)

Men jeg ere spent på skolenivå. Selv er jeg lyspærer i mediefag på videregående.

Fikk trøbbel med å høre Sting. Datafeil.

Hæ hæ, enkelte ord er viss rettet av iPaden. Jeg lar det stå så får dere gjette selv ;-)

Link to comment
Share on other sites

Takk for tilbakemelding. :)

Dette er på musikkvitenskap på Blindern.

Faget er ment som en grunnleggende innføring i midi, men må sies at jeg hadde en del erfaring fra før.

Skal ha det du sier i bakhodet når jeg mixer videre.

Bassen kan kanskje bli romlete ja, skjønt den låter fint i hodetelefonene mine. Liker at bass skal være bass.

Virker som om Mediafire har litt trøbbel idag.

Edited by stromstans
Link to comment
Share on other sites

Ok, høyskole.

Da bør det jo være litt bra også.

Vet ikke hva du kan om lydmiks fra før, men det jeg får best resultat av er å lage en mixdown og prøve på mange forskjellige steder. Brenn en CD og prøv i en bil, på et stueanlegg osv. lag en mp3 og prøv på en god data osv.

Ta med plata til en venn og prøv på annlegget der osv.

Jeg har brukt mange CD-er på slikt, men så har det blitt bra også.

Det er nettopp sluttmixen som gir prikken over I-en.

Lykke til :-)

Link to comment
Share on other sites

Tøffe saker! Kan godt kommentere litt på Seven Days, hvis du fortsatt trenger hjelp da?

Du har gjort en veldig god programmeringsjobb! Ikke akkurat den enkleste låten i verden. :)

Synes du kan gjøre en EQ-jobb på staccato-strykerene. Det er ikke sikkert det er så mye mer å hente, men akkurat nå låter de litt "mykt". Hadde gjort en god del forskjell tror jeg.

Refrenget mangler kanskje et eller annet. Høyere synth, eller litt mer cymbaler? Vet ikke helt. Kan godt være at du ville ha det akkurat sånn. God idé å gjøre vokalen slik du gjør. Litt uheldig at vokalen er litt i det lave laget for ei jente, hun hadde kanskje sunget den bedre i en høyere toneart. På et slikt refreng med stemmer panorert til høyre og venstre kan det være en idé å rulle av litt i bunnen på EQen.

Link to comment
Share on other sites

Tusen hjertelig. Trommene på Seven Days var et svært underholdende mareritt. Det er en grunn til at jeg ikke orket å ta hele låta. :P

Sant at strykerne er veldig runde. Var bare så mye jeg fikk gjort med eq'en uten at det låt helt drit. Litt begrenet med lyder da jeg ville unngå å gjøre meg selv til pirat.

På refrenget i forhold til originalen mangler det ihvertfall et piano, som jeg ikke en gang turte prøve å plukke.

Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
  • Siste aktive tråder

    • Høres helt sykt ut. Men takk for infoen. Ser jeg har litt lesning å gjøre nå.    Ha en fin kveld videre. 😊
    • Det er vel en ting midt imellom;Hva selgeren forventer(kan jo være litt fantasi) og hva en kjøper er villig til å betale.
    • Nesten 13000 dollar for en mint condition Wandre BB. Er dette réelle priser eller fullstendig fantasi tall? 
    • Jøss. Tusen takk for infoen, det settes stor pris på. Neste må da være å få gjort noe med den gyselige lakken, ettersom den ikke er orginal så står jeg da med to muligheter. Prøve å fjerne den for å få frem orginal finishen eller finne ut hvilke farger de kom med da den var ny å re-lakkere den, men det sitter langt inne. Hadde vært best å prøve å få frem orginalen.   Med litt google translate så tror jeg at jeg bommet på årstall. Er nå rimelig sikker på at den er fra Juli 1959.    Ble også medlem av Wandre gruppa på facebook.    Tusen takk for hjelpen din mister. Var hwlt lost på hva dette var for en snodig sak. 
    • Fabrikken kom igang i 1958,så det er nok 58. Har ikke så mye mer,men kan si at det ser ut som disse gitarene er verd endel: https://www.guitar-list.com/compareprices/23856/us/electric%2Bguitars De har også en facebookside: https://www.facebook.com/groups/47506813863/?mibextid=HsNCOg Her er en side med bilder og info: https://www.fetishguitars.com/wandre/ Og en google oversettelse fra fransk wikipedia: "Wandré er en italiensk produsent av gitarer, spesielt elektriske, som var aktiv i årene 1957 til 1969. Markedsposisjonen var på den tiden ganske marginal, men den ekstreme originaliteten til kreasjonene har gjort det siden slutten av det 20. århundre. et ekte kultmerke. Den ekstravagante Antonio Pioli Antonio Vandre Pioli, med kallenavnet "Wandré" (født 6. juni 1926 i Cavriago, død 15. august 2004 i Montecchio Emilia) var sønn av en variert snekker innen lutheri, som etterlot seg en rekke kontrabasser, mandoliner og fioliner av utmerket faktura. . Meget ung, Antonio Pioli utmerker seg ved sin eventyrlyst, går våren 1944 inn i motstandsbevegelsen og tar maquis, knapt 18 år gammel. I etterkrigstiden ble han anleggsformann, jobbet en tid i Calabria, men returnerte til hjemlandet tidlig i 1957 for å ta opp farens spesialitet som luthier. En venn, hvis familie eide en fabrikk, ga ham et verksted for å utvikle denne aktiviteten der Wandré veldig raskt viste en overfylt fantasi i jakten på former og tekniske løsninger. Drevet av den økende suksessen til produksjonene hans, fikk han bygget en fabrikk i Cavriago som aldri hadde blitt sett, på en helt sirkulær plan, bygget på sine egne planer for å optimalisere naturlig belysning og for å forkorte overføringer fra ett verksted til et annet . Fra 1970-tallet mistet Antonio Pioli interessen for musikkinstrumenter og overførte sin sprudlende kreativitet til andre felt som design av skinnklær, tilpasning av motorsykler, maling, scenekunst, etc. Rundfabrikken Cavriago kom i drift i februar 1958. Dette var tiden da rock 'n' roll fortsatt var i sin spede begynnelse i Europa. Wandré-merket er det første i Italia som masseproduserer elektriske gitarer. Mesteparten av denne produksjonen ble først markedsført av det milanesiske firmaet Meazzi, under "Framez"-logoen. Deretter vil Wandré opprettholde et voksende partnerskap med Davoli-selskapet, kjent som en forsterkerprodusent, og som produserer mikrofonene som er montert på Wandré-gitarer. Firmaet var på sitt høydepunkt i årene 1960 til 1962. Wandré-gitarer ble distribuert i utviklede land, inkludert USA (spesielt under private merker som Avalon, Avanti, Noble, Orpheum). Men Cavriago-anlegget er ikke lenger tilstrekkelig til å møte etterspørselen, noe som vil tillate andre europeiske produsenter som har investert i overdreven industrialisering (Eko, Framus, Hagström) å ta markedsandeler. Wandré lot seg gradvis stå bak i løpet av 1960-tallet. Antonio Pioli var mye mer en kunstner enn en markedsføringsmann. Utformingen av instrumentene hans, med en dristighet som noen ganger anses som sjokkerende, avsetter flere potensielle kunder enn den tiltrekker seg. Dens tekniske nyvinninger (som aluminiumshalsen som går fra hodestokken til broen) er så i utakt med resten av markedet at de virker mistenkelige. Det er nettopp disse faktorene som vil føre til revalueringen av Wandré-gitarer fra 1980-tallet og fremover. ivrig ettertraktede og høyt rangerte samleobjekter (selv den enkleste Wandré får høye priser), så mye at det er rapporter om økende utseende av flere eller mindre dårlig imiterte forfalskninger. Foruten gitarer produserte Wandré elektriske basser, kontrabasser (først akustiske, deretter elektriske, uten lydboks) og lap steel-gitarer. Verdsatt for sitt uvanlige utseende, er Wandré-gitarer også verdsatt for sin karakteristiske lyd, litt jazzete med en metallisk undertone. Den amerikanske gitaristen og sangeren Budy Miller bruker veldig ofte en Wandré Soloist type 1964. Andre artister som Joe Perry, Sean Lennon, Eduardo Leal de la Gala, Yarol Pouaud, Matthieu Chedid spiller på Tri-lam 1960 og BB-modeller. Til hyllest til Antonio Pioli, for 10-årsdagen for hans død, ga den tyske produsenten Duesenberg ut i 2014 en ny modell av gitar kalt Wandrella, som ikke er en kopi av noen Wandré, men er inspirert av estetikken til Mark."
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.