Web Analytics
Jump to content

Fender Stratocaster Serier


Sortulv
 Share

Recommended Posts

Tenkte det kunne være av interesse for også flere enn meg om noen av dere Fender-ekspertene på forumet har lyst til å skrive en liten innføring om Fenders forskjellige Stratocaster-serier?

For vi som ikke har forsket så mye rundt dette enda, kan det virke litt forvirrende med alle disse seriene Fender produserer under Stratocaster fanen, ting som; hva utgjør egentlig forskjellen mellom gitarene i disse seriene?

Etter hva jeg kan finne på Fenders nettside snakker vi her om:

Standard

American Deluxe

Deluxe (6)

American Vintage

American Standard

Highway One™

Classic

Classic Player

Road Worn™

Special Edition

Vintage Hot Rod

Deretter har vi jo diverse signaturmodeller, men de kan vi like greit utelate her.

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 30
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Fra wikipedia:

- American Standard, American Vintage, American Deluxe, American Special, Artist, Custom Classic, Custom Artist, Hot-Rodded American Vintage and Highway One series Stratocasters are made in Fender's state-of-art factory in Corona, California, United States of America and are commonly called Made In America (MIA) Stratocasters. There is also a Fender Museum there open to the public.

- Most other Stratocaster series models are made in a Fender factory in Ensenada, Mexico and are often labelled as Made In Mexico (MIM). Guitar necks are still manufactured in the Corona factory and sent to the Ensenada factory to be mounted onto guitars.

Link to comment
Share on other sites

Hovedforskjellene er hvor de er bygget, om de er laget som kopier eller er sterkt inspirert av eldre modeller (vintage, classic etc) eller om de har mer modernisert mekanikk osv. (USA Standard)

Alt er jo bare en variasjon over et tema.

Hva angår mekanikk strekker det seg fra vintage tremoloer med veldig bred strengeavstand til moderne tremoloer av fulcrum type med blokksadler. Stemmeskruer varierer fra kopier av gamle kluson typer til moderne locking typer.

Noen modeller kombinerer tradisjonelle løsninger med moderne features (Hot-rod, classic player f.eks)

Halsene varierer i tykkelse, profil og gripebrett radius, hvor avrundet de er i kantene osv. Vintage specs innebærer gjerne en hals med veldig avrundet gripebrett 7 1/4" Moderne halser har et flatere gripebrett med en radius på 12" eller mer. Det vanligste er en mellomting - 9,5"

Kort oppsummert :

Standard (mexico)

En standard modell med ganske moderne specs. Helt ok mekanikk, elektronikk og treverk, men ikke noe veldig spesielt eller påkostet. Kort sagt en modell de fleste kan like.

American Standard (USA)

En modernisert strat med en moderne tremolo og smalere strengeavstand en på vintage modeller. Halsen har veldig avrundede kanter på gripebrettet/frets. Enkel å like for alle, men kanskje litt uten særpreg.

American Vintage

Re-issue modeller - altså kopier av eldre modeller, specs varierer derfor.

Classic

Re-issue aktige modeller bygget i Mexico.

Classic Player

Litt moderniserte, men vintage inspirerte modeller bygget i Mexico

Highway One™

De rimeligste USA bygde modellene. Specs ligner på Standard Mexico/Standard USA. Stort hode (70 talls typen) ikke polert, matt lakk og jumbo bånd er typiske sætrekk.

Road Worn™

Vintage inspirerte modeller bygget i Mexico - ferdig slitt/reliced

Vintage Hot Rod

Vintage inspirerte modeller med noen moderne løsninger som f.eks aktive pickups e.l.

American Deluxe / Deluxe

Spesial utgaver av ymse USA og Mexico modeller med moderniserte features som friksjonsfrie oversadler, locking tuners, spesielle pickups etc, etc.

Special Edition

Dette er spesial modeller som kan skille seg ut på mange måter. Ofte laget i få antall og i en begrenset periode. Et eksempel kan være ulike 12 strengs modeller f.eks.

Poenger er vel at man bare må finne en modell man liker til riktig pris, å ha full oversikt over et modellprogram ingen Norske butikker uansett har på lager, er mer eller mindre meningsløst. Prøv noen strat'er, se hvilke pickups du synes er ok, hvilke halser du liker osv så finner du alltid en gitar som passer deg til slutt.

Link to comment
Share on other sites

- American Standard, American Vintage, American Deluxe, American Special, Artist, Custom Classic, Custom Artist, Hot-Rodded American Vintage and Highway One series Stratocasters are made in Fender's state-of-art factory in Corona, California, United States of America and are commonly called Made In America (MIA) Stratocasters. There is also a Fender Museum there open to the public.

- Most other Stratocaster series models are made in a Fender factory in Ensenada, Mexico and are often labelled as Made In Mexico (MIM). Guitar necks are still manufactured in the Corona factory and sent to the Ensenada factory to be mounted onto guitars.

Det er sagt mye rart om hvor ting er laget hva angår Fender, men hvor det er laget er i grunnen helt uten interesse da det er omtrent de samme arbeiderne og maskinene som lager tingene. Poenget er hvordan det er laget, altså hvor mye tid som brukes på ting og hvilke materialer som er brukt. F.eks er mye av forsterkerproduksjonen (også CS) lagt til Mexico. USA modeller lakkeres delvis i Mexico osv, osv.

Link to comment
Share on other sites

Lurer på en ting, Greener. Er det slik at Road Worn-serien er reilced Classic Playere? Typisk for HW1 serien er vel også stor 70-talls headstock? Uten at det betyr så veldig mye.

Jeg må ærlig innrømme at jeg knapt har sett en sånn road worn, men den jeg kikket på og prøvde bittelitt var vel mer som en classic (altså en mexico re-issue aktig sak)

Ja, burde nevnt at HW1 har stor headstock ja, det er jo en veldig turn-off/on for mange.

Link to comment
Share on other sites

Ser at flere skriver dette, men vintage-type Fender-halser har altså en radius på 7.25 tommer (184 mm).

Ja, du har selvsagt rett :blush: Blir ofte leif i brøkene når jeg skal beskrive gibson scale (24 3/4) og vintage radius 7 1/4" av en eller annen grunn.

Link to comment
Share on other sites

Jeg må ærlig innrømme at jeg knapt har sett en sånn road worn, men den jeg kikket på og prøvde bittelitt var vel mer som en classic (altså en mexico re-issue aktig sak)

Ja, burde nevnt at HW1 har stor headstock ja, det er jo en veldig turn-off/on for mange.

Ok. Har vel bare sett at de har 50's og 60's utgaver som er likt for Classic Player serien, men jeg ser at de bla.a. har andre pickuper.

Link to comment
Share on other sites

Ok. Har vel bare sett at de har 50's og 60's utgaver som er likt for Classic Player serien, men jeg ser at de bla.a. har andre pickuper.

Jeg la merke til at Road worn hadde 6 punkts trem og 7 1/4 hals radius i alle fall, i motsetning til CP som har 9,5 og 12 (er det ikke noe slikt ?) samt 2 punkt trem. Men det finnes vel flere slike roadworn modeller, så det kan være at det er forskjeller.

Link to comment
Share on other sites

Ja, burde nevnt at HW1 har stor headstock ja, det er jo en veldig turn-off/on for mange.

I mitt tilfelle blir det turn-on - de litt større Strat-hodene er en favoritt hos meg!

Har ikke Yngwie Malmsteen signaturen en slik en? Den ser litt stor ut, og har ihvertfall hørt ham nevne det selv, deriblant at det påvirker klangen i gitaren på en positiv måte.

Link to comment
Share on other sites

I mitt tilfelle blir det turn-on - de litt større Strat-hodene er en favoritt hos meg!

Har ikke Yngwie Malmsteen signaturen en slik en? Den ser litt stor ut, og har ihvertfall hørt ham nevne det selv, deriblant at det påvirker klangen i gitaren på en positiv måte.

Malmsteen spiller jo stort sett på 70-talls Strater, så det stemmer nok. Han mener at til og med headstocken er med å forme lyden i en gitar, og derfor holder han seg unna Floyd-type strenglåsing der strengene låses over nøtta. Hvor vidt det han sier stemmer, skal jeg ikke uttale meg om.

Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.

  • Siste aktive tråder

    • Høres helt sykt ut. Men takk for infoen. Ser jeg har litt lesning å gjøre nå.    Ha en fin kveld videre. 😊
    • Det er vel en ting midt imellom;Hva selgeren forventer(kan jo være litt fantasi) og hva en kjøper er villig til å betale.
    • Nesten 13000 dollar for en mint condition Wandre BB. Er dette réelle priser eller fullstendig fantasi tall? 
    • Jøss. Tusen takk for infoen, det settes stor pris på. Neste må da være å få gjort noe med den gyselige lakken, ettersom den ikke er orginal så står jeg da med to muligheter. Prøve å fjerne den for å få frem orginal finishen eller finne ut hvilke farger de kom med da den var ny å re-lakkere den, men det sitter langt inne. Hadde vært best å prøve å få frem orginalen.   Med litt google translate så tror jeg at jeg bommet på årstall. Er nå rimelig sikker på at den er fra Juli 1959.    Ble også medlem av Wandre gruppa på facebook.    Tusen takk for hjelpen din mister. Var hwlt lost på hva dette var for en snodig sak. 
    • Fabrikken kom igang i 1958,så det er nok 58. Har ikke så mye mer,men kan si at det ser ut som disse gitarene er verd endel: https://www.guitar-list.com/compareprices/23856/us/electric%2Bguitars De har også en facebookside: https://www.facebook.com/groups/47506813863/?mibextid=HsNCOg Her er en side med bilder og info: https://www.fetishguitars.com/wandre/ Og en google oversettelse fra fransk wikipedia: "Wandré er en italiensk produsent av gitarer, spesielt elektriske, som var aktiv i årene 1957 til 1969. Markedsposisjonen var på den tiden ganske marginal, men den ekstreme originaliteten til kreasjonene har gjort det siden slutten av det 20. århundre. et ekte kultmerke. Den ekstravagante Antonio Pioli Antonio Vandre Pioli, med kallenavnet "Wandré" (født 6. juni 1926 i Cavriago, død 15. august 2004 i Montecchio Emilia) var sønn av en variert snekker innen lutheri, som etterlot seg en rekke kontrabasser, mandoliner og fioliner av utmerket faktura. . Meget ung, Antonio Pioli utmerker seg ved sin eventyrlyst, går våren 1944 inn i motstandsbevegelsen og tar maquis, knapt 18 år gammel. I etterkrigstiden ble han anleggsformann, jobbet en tid i Calabria, men returnerte til hjemlandet tidlig i 1957 for å ta opp farens spesialitet som luthier. En venn, hvis familie eide en fabrikk, ga ham et verksted for å utvikle denne aktiviteten der Wandré veldig raskt viste en overfylt fantasi i jakten på former og tekniske løsninger. Drevet av den økende suksessen til produksjonene hans, fikk han bygget en fabrikk i Cavriago som aldri hadde blitt sett, på en helt sirkulær plan, bygget på sine egne planer for å optimalisere naturlig belysning og for å forkorte overføringer fra ett verksted til et annet . Fra 1970-tallet mistet Antonio Pioli interessen for musikkinstrumenter og overførte sin sprudlende kreativitet til andre felt som design av skinnklær, tilpasning av motorsykler, maling, scenekunst, etc. Rundfabrikken Cavriago kom i drift i februar 1958. Dette var tiden da rock 'n' roll fortsatt var i sin spede begynnelse i Europa. Wandré-merket er det første i Italia som masseproduserer elektriske gitarer. Mesteparten av denne produksjonen ble først markedsført av det milanesiske firmaet Meazzi, under "Framez"-logoen. Deretter vil Wandré opprettholde et voksende partnerskap med Davoli-selskapet, kjent som en forsterkerprodusent, og som produserer mikrofonene som er montert på Wandré-gitarer. Firmaet var på sitt høydepunkt i årene 1960 til 1962. Wandré-gitarer ble distribuert i utviklede land, inkludert USA (spesielt under private merker som Avalon, Avanti, Noble, Orpheum). Men Cavriago-anlegget er ikke lenger tilstrekkelig til å møte etterspørselen, noe som vil tillate andre europeiske produsenter som har investert i overdreven industrialisering (Eko, Framus, Hagström) å ta markedsandeler. Wandré lot seg gradvis stå bak i løpet av 1960-tallet. Antonio Pioli var mye mer en kunstner enn en markedsføringsmann. Utformingen av instrumentene hans, med en dristighet som noen ganger anses som sjokkerende, avsetter flere potensielle kunder enn den tiltrekker seg. Dens tekniske nyvinninger (som aluminiumshalsen som går fra hodestokken til broen) er så i utakt med resten av markedet at de virker mistenkelige. Det er nettopp disse faktorene som vil føre til revalueringen av Wandré-gitarer fra 1980-tallet og fremover. ivrig ettertraktede og høyt rangerte samleobjekter (selv den enkleste Wandré får høye priser), så mye at det er rapporter om økende utseende av flere eller mindre dårlig imiterte forfalskninger. Foruten gitarer produserte Wandré elektriske basser, kontrabasser (først akustiske, deretter elektriske, uten lydboks) og lap steel-gitarer. Verdsatt for sitt uvanlige utseende, er Wandré-gitarer også verdsatt for sin karakteristiske lyd, litt jazzete med en metallisk undertone. Den amerikanske gitaristen og sangeren Budy Miller bruker veldig ofte en Wandré Soloist type 1964. Andre artister som Joe Perry, Sean Lennon, Eduardo Leal de la Gala, Yarol Pouaud, Matthieu Chedid spiller på Tri-lam 1960 og BB-modeller. Til hyllest til Antonio Pioli, for 10-årsdagen for hans død, ga den tyske produsenten Duesenberg ut i 2014 en ny modell av gitar kalt Wandrella, som ikke er en kopi av noen Wandré, men er inspirert av estetikken til Mark."
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.