Solo ift akkorder og skalaer

[koffek]

La oss si at jeg har en akkordrekke av noe slag.. Hva som helst. Det kan eksemplifiseres ved.. Tja. La oss si vi har "Wonderful Tonight" med Clapton.

Akkordrekken i begynnelsen går slik: G, D/F#, C, D, G, D/F#, C, D.

Resten av melodien går med samme akkorder i kompet.

Så kommer vi til spørsmålene mine. La oss si jeg vil spille litt solo over denne akkordrekken. Det funker fint å bruke G dur pentatonisk, men det blir litt kjedelig i lengden.

Jeg prøver dermed å bytte skala mens jeg spiller. Bruke G-dur penta når kompet spiller G, D-dur penta når kompet spiller D, osv. Problemet er at det ikke alltid blir spesielt pent.. Det er tilsynelatende et paradoks at det går fint å spille "det hele" i G dur pentatonisk, over alle 3 akkorder, MEN hvis jeg bytter til f.eks. D-dur penta når kompet spiller D, og spiller en tone som ikke er i G dur pentatonisk, så høres det "surt" ut.. (selv om tonen er i akkorden kompet spiller i)?

Det merker jeg hele tiden når jeg spiller.. Eks 2: en progresjon inneholder G, D, og Am.. Den kan også spilles i G dur pentatonisk; det høres helt kurant ut. Dog litt kjedelig. Når jeg bytter til A moll pentatonisk når kompet spiller Am, og spiller molltersen i A-skalaen.. Ai.. Det er surt. Selv om kompet spiller i Am!!

Er det bare tull det jeg sier, eller er det noe i det?

Jeg har også merket at det "hjelper" litt å bytte mellom skalaer hvis man bruker SMÅ hopp.. Hopper til den tonen i den andre skalen som er nærmest den man kommer fra.

Skal man bytte skalaer slik, holde seg til én, eller kanskje variere??

Enda et spørsmål, på rappen: hvordan fungerer det å blande dur og moll pentatonisk? Jeg merker selv det funker noen ganger, men er det noen "tips" hvor hvordan man får det til å høres stilig ut (jeg er mest glad i blues)..

PFH takk for svar!

[Eivind August]

Jeg tror det vanligste nok er å holde seg til en skala. En akkordrekke er vel også innenfor en bestemt skala?

[eSkills]

Det er kjempebra å bruke forskjellige skalaer, men også smart å prøve å tenke utifra akkordene istedet for å tenke kun skalaer, som så mange gitarister ofte gjør. Det vanligste er nok ja å holde seg til en skala, men det betyr ikke at det er det beste alternativet. Du utvikler deg gjerne mer musikalsk ved å variere mer på tonalitet etc. når du improviserer, en akkordrekke trenger forresten heller ikke å være innenfor en bestemt skala.

[PerA]

Låta går i G-dur, så da kan du bruke alle de forskjellige posisjonene til G-dur, G-dur pentatonisk, E-moll, E-moll pentatonisk, kirketoneartene, og sikkert mer som jeg ikke har peil på.

Arpeggioer kan være en kjekk løsning på å bytte mellom skalaer når akkordene skifter i kompet.

[GitarGuru]

Arpeggioer er veldig kult å få inn i soloene sine.

Men det å improvisere over akkordrekker er veldig vannskelig! En god måte å gjøre det på er å finne ut hva slags skalaer som passer til den og den akkorden.

F.eks; I en D-moll akkord kan du spille vanlig ren moll skala, harmonisk moll, Dorisk, eller melodisk moll.

Sånne her ting er smarte ting å finne ut. Da får du lagt mer farge på spillet ditt!

men sånt stoff er som sagt vannskelig!

Dette blir da mer jazz opplegg da! Men det er utrolig fint å dytte inn litt jazz linjer i en rimelig streit låt.