Ummagumma - studiodelen

[Thomas]

Til de som ikke måtte vite det; Ummagumma er et Pink Floyd-album, bestående av en live- og en studiodel.

Hva synes dere egentlig om studiodelen av dette albumet? For min del blir det mye ekstreme spenn. Det er klart at det finnes mye eksperimentale greier her, så jeg regner ikke det som positivt eller negativt i seg selv. Konflikten ligger heller i hvorvidt eksperimentene har blitt prioritert fremfor musikken, er det så mye rare krumspring her at det bare blir bråk? Er interessert i å få vite litt om hva dere andre mener om dette.

Personlig blir albumet en reise mellom det geniale og det ubrukelige; enkelte partier tangerer til det perfekte og euforiske, der sansene er fylt av inntrykk, mens annet låter merkelig snålt, uten at jeg helt skjønner hvorfor, jeg får simpelthen ikke montert sammen lydene til å bli noe annet enn tilfeldig gnål, i beste fall en litt artig kakafoni.

Jeg prøvde forresten også å spille av albumet i bilen en gang (dvs lydkvalitet som kan sammenlignes med et gjennomsnittlig minianlegg eller noe slikt), dette var totalt bortkastet, må litt dynamikk og luftighet til for å få frem noe som helst for min del.

[PerA]

*graver frem Ummagumma*

Ikke mitt favorittalbum. Live-CDen er helt utrolig, men studiostøffet er litt for wacky for min smak, dessverre. Sysyphus er jo et godt eksempel på hva jeg mener med wacky. Albumet er jo i og for seg interessant, med alle eksperimentene som gjøres. Tror det nesten ikke er noe som var mulig på den tiden som er uutforsket på dette albumet (kanskje ikke shredding fra Daves side).

Men det har sine moroperler, til dømes "Several Species of Small Furry Animals Gathered Together in a Cave and Grooving With a Pict". Utrolig moro når Waters setter igang med sin skotte-imitasjon.

[Thomas]

Godt, da er vi rimelig enige, live-CDen er en helt annen sak ja, blir feil å skulle sammenligne disse. Og ja, som jeg sa, det finnes en del bra på Ummagumma, ville bare vite om det bare var meg som synes noe blir for sært...