Web Analytics
Jump to content

GK-3 pickups (gitarsynth) + f.eks. GR-20


oyvi93
 Share

Recommended Posts

Hei,

jeg er nå i USA (billigere å kjøpe her borte) og har sett litt på GK-3 pickups til gitar. Jeg lurer da på følgende om dette er totalt bortkastet penger eller faktisk fungerer. Er det noen som har det og kan fortelle litt om det? Og hvilken effektboks jeg så bør gå for? Jeg vet det finnes GR-50 også, men har lest at GR-20 har bedre lyder.

Jeg spiller da i et funkband hvor det kunne vært litt kult å brukt en del spesielle lyder som saksofon osv, men hvis denne er utrolig upresis og ikke oppfatter hvilken tone det er, blir det jo rimelig ubrukelig. Har lest veldig mange forskjellige tilbakemeldinger.

Tingen er at gitaren jeg tenker å bruke det på er også en billiggitar som ikke har veldig god sustain, så om det vil påvirke pickupen.

Setter pris på alle innlegg.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har en sånn. Kortversjon av mine erfaringer.

- Man må bruke en del tid på å justere inn pickupen. Dette tar tid.

- Man må øve med synthen, og lære seg å "spille på lag" med de lydene man skal bruke. Spiller man for eksempel med bends på en pianolyd, blir det jo bare tøys.

- Man må spille veldig reint.

- Litt sånn som sukkerspinn- litt kan være veldig OK, men man blir fort kvalm.

Enig med Earfalas, absolutt brukbart. Husk at det bare er en midikontroller, og du er ikke begrenset til rolandsynthene. Det er flere som lager midigrensesnitt helt uten lyder til pickupen, og du kan bruke hvilken som helst synth med den. det gjelder da i og for seg rolandenhetene også.

Link to comment
Share on other sites

Det er kanskje verdt å nevne at det er to hovedmåter å bruke en GK-3 eller annen hexafonisk pickup på. Det ene er som en gitar til MIDI konverter, det andre er til resyntese (kalles gjerne COSM modelling i Roland produktene). Sistnevnte skrev jeg litt om her. Når man bruker den som en gitar til MIDI konverter (med en passende boks) må man, som CastorFiber er inne på, spille på lag med boksen og ganske rent. Dette er en relativt "stiv" greie i forhold til normalt gitarspill. Når resyntese brukes kan man derimot spille helt som vanlig og alle nyanser og fenomener som er en del av det å spille på strenger kommer med. Resyntese-lyder inkluderer gitar og bass modellering og klassiske gitarsynter, samt nyere "abstrakte" synter - der er det altså ingen saksofoner, pianoer osv. der.

GR-55 har begge deler. GR-20 tror jeg ikke har resyntese. VG-99 er den råeste boksen på resyntese. Hvis man primært er interessert i gitar til MIDI så er Axon klar sjef på konvertere, men da må man i tillegg ha en MIDI synth/modul eller en USB-basert lydkilde.

En tredje måte å bruke en hex-pickup på er å spille inn og/eller prosessere strengene hver for seg. Til det trengs en RMC fanout box, StringPort eller en rimeligere V-Guitar Break Out Box.

Man kan ha masse moro med en hex-pickup og de riktige boksene! :)

DJ

--

Edited by DrJustice
Link to comment
Share on other sites

tusen takk for gode svar!

dr.justice - bra forklart. jeg skjønte at resyntese var jo klart det beste. Jeg sjekket litt på VG-99, men er jo ikke HELT sånn jeg tenker. Var mye mer lyder kun fra gitarer og det var jo det du sa også. Så vet ikke helt om det er aktuelt, men hvis man kjøper en GR-55 som har begge så har man jo muligheten til begge :)

Likte veldig godt mange av lydene til GR-20, men hvis det ikke funker særlig bra hvis det er vanskelig å spille, så er det lite kjipt å bruke 3000-4000 kroner på det. Håper jeg får lov å prøve det litt og se om det er noe for meg.

Noen kommentarer på å bruke systemet på en billiggitar med litt dårlig sustain i?

Link to comment
Share on other sites

Sist jeg testet en slik GK var i 1999. Ekstremt morsomt å spille pornosax...

På den tiden ble det anbefalt å bruke en god gitar. Hvor grensene går er vanskelig å si, de nye modellene er også kjappere, så mulig en middels god gitar er bra nok. :)

Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
  • Siste aktive tråder

    • Høres helt sykt ut. Men takk for infoen. Ser jeg har litt lesning å gjøre nå.    Ha en fin kveld videre. 😊
    • Det er vel en ting midt imellom;Hva selgeren forventer(kan jo være litt fantasi) og hva en kjøper er villig til å betale.
    • Nesten 13000 dollar for en mint condition Wandre BB. Er dette réelle priser eller fullstendig fantasi tall? 
    • Jøss. Tusen takk for infoen, det settes stor pris på. Neste må da være å få gjort noe med den gyselige lakken, ettersom den ikke er orginal så står jeg da med to muligheter. Prøve å fjerne den for å få frem orginal finishen eller finne ut hvilke farger de kom med da den var ny å re-lakkere den, men det sitter langt inne. Hadde vært best å prøve å få frem orginalen.   Med litt google translate så tror jeg at jeg bommet på årstall. Er nå rimelig sikker på at den er fra Juli 1959.    Ble også medlem av Wandre gruppa på facebook.    Tusen takk for hjelpen din mister. Var hwlt lost på hva dette var for en snodig sak. 
    • Fabrikken kom igang i 1958,så det er nok 58. Har ikke så mye mer,men kan si at det ser ut som disse gitarene er verd endel: https://www.guitar-list.com/compareprices/23856/us/electric%2Bguitars De har også en facebookside: https://www.facebook.com/groups/47506813863/?mibextid=HsNCOg Her er en side med bilder og info: https://www.fetishguitars.com/wandre/ Og en google oversettelse fra fransk wikipedia: "Wandré er en italiensk produsent av gitarer, spesielt elektriske, som var aktiv i årene 1957 til 1969. Markedsposisjonen var på den tiden ganske marginal, men den ekstreme originaliteten til kreasjonene har gjort det siden slutten av det 20. århundre. et ekte kultmerke. Den ekstravagante Antonio Pioli Antonio Vandre Pioli, med kallenavnet "Wandré" (født 6. juni 1926 i Cavriago, død 15. august 2004 i Montecchio Emilia) var sønn av en variert snekker innen lutheri, som etterlot seg en rekke kontrabasser, mandoliner og fioliner av utmerket faktura. . Meget ung, Antonio Pioli utmerker seg ved sin eventyrlyst, går våren 1944 inn i motstandsbevegelsen og tar maquis, knapt 18 år gammel. I etterkrigstiden ble han anleggsformann, jobbet en tid i Calabria, men returnerte til hjemlandet tidlig i 1957 for å ta opp farens spesialitet som luthier. En venn, hvis familie eide en fabrikk, ga ham et verksted for å utvikle denne aktiviteten der Wandré veldig raskt viste en overfylt fantasi i jakten på former og tekniske løsninger. Drevet av den økende suksessen til produksjonene hans, fikk han bygget en fabrikk i Cavriago som aldri hadde blitt sett, på en helt sirkulær plan, bygget på sine egne planer for å optimalisere naturlig belysning og for å forkorte overføringer fra ett verksted til et annet . Fra 1970-tallet mistet Antonio Pioli interessen for musikkinstrumenter og overførte sin sprudlende kreativitet til andre felt som design av skinnklær, tilpasning av motorsykler, maling, scenekunst, etc. Rundfabrikken Cavriago kom i drift i februar 1958. Dette var tiden da rock 'n' roll fortsatt var i sin spede begynnelse i Europa. Wandré-merket er det første i Italia som masseproduserer elektriske gitarer. Mesteparten av denne produksjonen ble først markedsført av det milanesiske firmaet Meazzi, under "Framez"-logoen. Deretter vil Wandré opprettholde et voksende partnerskap med Davoli-selskapet, kjent som en forsterkerprodusent, og som produserer mikrofonene som er montert på Wandré-gitarer. Firmaet var på sitt høydepunkt i årene 1960 til 1962. Wandré-gitarer ble distribuert i utviklede land, inkludert USA (spesielt under private merker som Avalon, Avanti, Noble, Orpheum). Men Cavriago-anlegget er ikke lenger tilstrekkelig til å møte etterspørselen, noe som vil tillate andre europeiske produsenter som har investert i overdreven industrialisering (Eko, Framus, Hagström) å ta markedsandeler. Wandré lot seg gradvis stå bak i løpet av 1960-tallet. Antonio Pioli var mye mer en kunstner enn en markedsføringsmann. Utformingen av instrumentene hans, med en dristighet som noen ganger anses som sjokkerende, avsetter flere potensielle kunder enn den tiltrekker seg. Dens tekniske nyvinninger (som aluminiumshalsen som går fra hodestokken til broen) er så i utakt med resten av markedet at de virker mistenkelige. Det er nettopp disse faktorene som vil føre til revalueringen av Wandré-gitarer fra 1980-tallet og fremover. ivrig ettertraktede og høyt rangerte samleobjekter (selv den enkleste Wandré får høye priser), så mye at det er rapporter om økende utseende av flere eller mindre dårlig imiterte forfalskninger. Foruten gitarer produserte Wandré elektriske basser, kontrabasser (først akustiske, deretter elektriske, uten lydboks) og lap steel-gitarer. Verdsatt for sitt uvanlige utseende, er Wandré-gitarer også verdsatt for sin karakteristiske lyd, litt jazzete med en metallisk undertone. Den amerikanske gitaristen og sangeren Budy Miller bruker veldig ofte en Wandré Soloist type 1964. Andre artister som Joe Perry, Sean Lennon, Eduardo Leal de la Gala, Yarol Pouaud, Matthieu Chedid spiller på Tri-lam 1960 og BB-modeller. Til hyllest til Antonio Pioli, for 10-årsdagen for hans død, ga den tyske produsenten Duesenberg ut i 2014 en ny modell av gitar kalt Wandrella, som ikke er en kopi av noen Wandré, men er inspirert av estetikken til Mark."
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.