Web Analytics
Jump to content

Yamaha LL serien - erfaringer?


bendik overload
 Share

Recommended Posts

Er på utkikk etter en akustisk gitar med bra innebygd mikksystem, gjerne med litt eq-muligheter, i prissjiktet 5000-8000. Synes fort store countrygitarer fra gibson fort kan låte for stort og "one million dollar production", trenger først og fremst en bra strumming og fingerspill gitar med klar topp både akustisk og plugga i. Har hørt lovord om yamaha LL og LLX serien(hørt sammenligninger med dyre martin gitarer) og lurer på om noen har noen erfaringer med disse i forhold til det jeg har sagt over? Eventuelt andre bargains i denne prisklassen? På forhånd takk:)

Bendik

Link to comment
Share on other sites

Hei.

Yamaha LL og LLX-serien kan være veldig vanskelig å snuble over i dette landet. Det er absolutt gode gitarer. Hovedfordelen med LL-serien er at de er litt "kjedelige" på den bra måten, slik at de passer til alt. De tåler også mye juling og er gode å spille på. Lydmessig kan de ikke sammenligne seg med Martin fra 1-serien og oppover (der det begynner å bli usa-produserte heltre-gitarer), men de er på nivå med mexico-modellene (som har laminert sarg og bunn). Hvis du er ute etter noe som låter mer naturlig enn e store grandiose Gibson-modellene du tenker på, og som er i prisklassen er det særlig to modeller jeg ville sett på. Seagull Performer CW GT QII er håndlagd på Godin-fabrikken i canadanog den får du tak i til under 8000, og der har du ceder-tre for å få en varmere og "snillere tone. Eneste du bør passe på som strumming-gitarist er at lokket på gitaren gjerne når et metningspunkt når du spiller hardt, og du får en kompresjonseffekt. Hvis du er ute etter en litt mer crisp lyd og ikke trenger cutaway kan du f.eks gå for en Taylor 214e, som også havner innenfor prissjiktet ditt. Den får du tak i til ca 7,5 lapper. 214e passer nok bedre enn seagull til det du sier med "klar topp". Hvis du vil ha enda crispere lyd, eller trenger cutaway innenfor budsjettet er 114ce en fantastisk gitar til ca samme pris som 214e. Samme mikrofonsystem, men kombinasjonen av sitkagran og sapele gir en veldig skarp og klar lyd, med litt lavere bass enn 214.

Hva tror du om de alternativene? Lyst til å si mer om hva du trenger, evt beskrive lyden du er ute etter litt nærmere?

Link to comment
Share on other sites

  • 4 weeks later...

Hei og takk for godt og raskt svar, jeg svarer tregt...

Litt usikker på hva jeg trenger lydmessig faktisk, er bare ikke så glad i at ting låter for glatt. Liker veldig godt lyden på Elliott Smith ting, spesielt XO. Er ikke hypp på at gitaren skal ta altfor mye plass, men den må låte smooth og sparkle litt i toppen. Har kikka litt på Taylor sin lille "reisegitar" også i det siste, kanskje mest pga pris. Har du prøvd denne?

B

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

Da skal jeg svare treigt jeg også da. ;-)

I.o.m at vi er norges største på Taylor ville det vært litt pinlig om jeg ikke hadde prøvd den nye traveleren. Har spilt på nesten alle modellene i standardutvalget. (ca 100 av 150 modeller) :-) Så bare spør hvis du lurer på noen av dem.

Låter vanvittig fint koblet i. Litt særegen lyd, men unektelig crisp og detaljert. Også overraskende mye volum. Bare å komme innom Sandvika og prøve den en gang hvis du holder til i nærheten?

Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
  • Siste aktive tråder

    • Høres helt sykt ut. Men takk for infoen. Ser jeg har litt lesning å gjøre nå.    Ha en fin kveld videre. 😊
    • Det er vel en ting midt imellom;Hva selgeren forventer(kan jo være litt fantasi) og hva en kjøper er villig til å betale.
    • Nesten 13000 dollar for en mint condition Wandre BB. Er dette réelle priser eller fullstendig fantasi tall? 
    • Jøss. Tusen takk for infoen, det settes stor pris på. Neste må da være å få gjort noe med den gyselige lakken, ettersom den ikke er orginal så står jeg da med to muligheter. Prøve å fjerne den for å få frem orginal finishen eller finne ut hvilke farger de kom med da den var ny å re-lakkere den, men det sitter langt inne. Hadde vært best å prøve å få frem orginalen.   Med litt google translate så tror jeg at jeg bommet på årstall. Er nå rimelig sikker på at den er fra Juli 1959.    Ble også medlem av Wandre gruppa på facebook.    Tusen takk for hjelpen din mister. Var hwlt lost på hva dette var for en snodig sak. 
    • Fabrikken kom igang i 1958,så det er nok 58. Har ikke så mye mer,men kan si at det ser ut som disse gitarene er verd endel: https://www.guitar-list.com/compareprices/23856/us/electric%2Bguitars De har også en facebookside: https://www.facebook.com/groups/47506813863/?mibextid=HsNCOg Her er en side med bilder og info: https://www.fetishguitars.com/wandre/ Og en google oversettelse fra fransk wikipedia: "Wandré er en italiensk produsent av gitarer, spesielt elektriske, som var aktiv i årene 1957 til 1969. Markedsposisjonen var på den tiden ganske marginal, men den ekstreme originaliteten til kreasjonene har gjort det siden slutten av det 20. århundre. et ekte kultmerke. Den ekstravagante Antonio Pioli Antonio Vandre Pioli, med kallenavnet "Wandré" (født 6. juni 1926 i Cavriago, død 15. august 2004 i Montecchio Emilia) var sønn av en variert snekker innen lutheri, som etterlot seg en rekke kontrabasser, mandoliner og fioliner av utmerket faktura. . Meget ung, Antonio Pioli utmerker seg ved sin eventyrlyst, går våren 1944 inn i motstandsbevegelsen og tar maquis, knapt 18 år gammel. I etterkrigstiden ble han anleggsformann, jobbet en tid i Calabria, men returnerte til hjemlandet tidlig i 1957 for å ta opp farens spesialitet som luthier. En venn, hvis familie eide en fabrikk, ga ham et verksted for å utvikle denne aktiviteten der Wandré veldig raskt viste en overfylt fantasi i jakten på former og tekniske løsninger. Drevet av den økende suksessen til produksjonene hans, fikk han bygget en fabrikk i Cavriago som aldri hadde blitt sett, på en helt sirkulær plan, bygget på sine egne planer for å optimalisere naturlig belysning og for å forkorte overføringer fra ett verksted til et annet . Fra 1970-tallet mistet Antonio Pioli interessen for musikkinstrumenter og overførte sin sprudlende kreativitet til andre felt som design av skinnklær, tilpasning av motorsykler, maling, scenekunst, etc. Rundfabrikken Cavriago kom i drift i februar 1958. Dette var tiden da rock 'n' roll fortsatt var i sin spede begynnelse i Europa. Wandré-merket er det første i Italia som masseproduserer elektriske gitarer. Mesteparten av denne produksjonen ble først markedsført av det milanesiske firmaet Meazzi, under "Framez"-logoen. Deretter vil Wandré opprettholde et voksende partnerskap med Davoli-selskapet, kjent som en forsterkerprodusent, og som produserer mikrofonene som er montert på Wandré-gitarer. Firmaet var på sitt høydepunkt i årene 1960 til 1962. Wandré-gitarer ble distribuert i utviklede land, inkludert USA (spesielt under private merker som Avalon, Avanti, Noble, Orpheum). Men Cavriago-anlegget er ikke lenger tilstrekkelig til å møte etterspørselen, noe som vil tillate andre europeiske produsenter som har investert i overdreven industrialisering (Eko, Framus, Hagström) å ta markedsandeler. Wandré lot seg gradvis stå bak i løpet av 1960-tallet. Antonio Pioli var mye mer en kunstner enn en markedsføringsmann. Utformingen av instrumentene hans, med en dristighet som noen ganger anses som sjokkerende, avsetter flere potensielle kunder enn den tiltrekker seg. Dens tekniske nyvinninger (som aluminiumshalsen som går fra hodestokken til broen) er så i utakt med resten av markedet at de virker mistenkelige. Det er nettopp disse faktorene som vil føre til revalueringen av Wandré-gitarer fra 1980-tallet og fremover. ivrig ettertraktede og høyt rangerte samleobjekter (selv den enkleste Wandré får høye priser), så mye at det er rapporter om økende utseende av flere eller mindre dårlig imiterte forfalskninger. Foruten gitarer produserte Wandré elektriske basser, kontrabasser (først akustiske, deretter elektriske, uten lydboks) og lap steel-gitarer. Verdsatt for sitt uvanlige utseende, er Wandré-gitarer også verdsatt for sin karakteristiske lyd, litt jazzete med en metallisk undertone. Den amerikanske gitaristen og sangeren Budy Miller bruker veldig ofte en Wandré Soloist type 1964. Andre artister som Joe Perry, Sean Lennon, Eduardo Leal de la Gala, Yarol Pouaud, Matthieu Chedid spiller på Tri-lam 1960 og BB-modeller. Til hyllest til Antonio Pioli, for 10-årsdagen for hans død, ga den tyske produsenten Duesenberg ut i 2014 en ny modell av gitar kalt Wandrella, som ikke er en kopi av noen Wandré, men er inspirert av estetikken til Mark."
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.