We will rock you - Musikal

[metalhead]

Denne musikalen har gått på Dominion Theatre på Tottenham Court Road i London siden 2002 og blir av mange anbefalt hvis man skal på konsert eller teater i London.

Da familien var på ferie i London i begynnelsen av desember bestemte vi oss for å dra på denne musikalen.

Vi hadde på forhånd sett på hvilke konserter eller andre ting vi kunne dra på mens vi var der, men siden alle liker Queen's musikk var ikke valget så vanskelig da vi fikk høre om denne musikalen. I tillegg hadde både kjente og ukjente skrytt denne forestillingen opp i skyene. Derfor var det med mildt sagt høye forventninger at jeg satte meg i salen.

Litt fakta om forestillingen:

We Will Rock You (abbreviated as WWRY) is a jukebox musical, based on the songs of Queen and named after their hit single of the same name. The musical was written by English comedian and author Ben Elton in collaboration with Queen members Brian May and Roger Taylor. The musical was produced by Queen Theatrical Productions, Phil McIntyre Entertainment and Tribeca Theatrical Productions, with Christopher Renshaw as director, Mark Fisher as the production designer, Willie Williams as the lighting designer, Williams & Fisher as co-video directors, Tim Goodchild as the costume designer, Arlene Phillips as choreographer and Bobby Aitken as sound designer.

The musical opened in the West End at the Dominion Theatre on May 14, 2002, with Tony Vincent, Hannah Jane Fox, Sharon D. Clarke and Kerry Ellis in principal roles. The musical was panned by critics, but was an audience favourite and is the longest-running musical at that venue. The story takes place in a tongue-in-cheek dystopian future where originality and individualism are shunned, and a lone "Dreamer" appears who can fulfill a prophecy that will enable the return of rock 'n roll.

A number of international productions have followed the original, and We Will Rock You has been seen in Australia, Las Vegas, Moscow, Spain, Japan, South Africa, Zürich, Vienna, New Zealand, South Korea, Singapore, Bangkok and Hong Kong. As of November 2008, productions are still active in Great Britain, Germany and Canada.

Først og fremst ble jeg imponert over hvor proff produksjonen var. Måten lysdesign, scenografi og bevegelige sceneelementer blir tatt i bruk på er virkelig top-notch. I forhold til tradisjonelle teaterstykker og musikaler har man her røyklagt scenen, eller rettere sagt brukt en "hazer" slikt at lyssignaturen av de konvensjonelle og de mange bevegelige lysene synes. Dette er vanlig å gjøre på konserter men ikke så vanlig å gjøre på teaterforestillinger/musikaler.

(!) En hazer er en slags røykmaskin, men i motsetningen til en vanlig røykmaskin lager den en gjennomsiktig tåke (!)

Måten multimedia er tatt i bruk på er like fullt imponerende. Med jevne mellomrom tas det i bruk store LEDskjermer(gjerne 6-7 om gangen) som heises ned fra taket. De brukes ofte som en del av lysshowet eller viser for eksempel personen i "andre enden" når noen på scenen snakker i telefonen (!)

Sist men ikke minst var lyden upåklagelig.

Når det gjelder musikken så er musikalen bygd rundt Queen's største hits. Du får høre låter som "Radio Gaga", "I Want To Break Free", "Another One Bites The Dust", "Bohemian Rhapsody" og selvsagt "We Will Rock You". Musikken blir fremført av et meget tight band og gitaristene klarer å replikere Brian May's lyd perfekt. Solistene i stykket fremfører låtene bra, men de mangler på en måte "magien" som man finner i stemmen til Freddy Mercury(skal god gjøres å få til ). Dessuten sang de kvinnelige solistene til tider litt under pitch(småfalskt). Men uansett sto de ikke så veldig tilbake for musikken.

Så kommer vi til plottet....

På dette stadiet føler jeg at forestillingen faller fullstendig igjennom. Handlingen i seg selv er ekstremt tynn og minner mistenkelig om handlingen i Rush's 2112. Handlingen går ut på at vi er i fremtiden på en eller annen rar planet, og at myndighetene har forbudt all musikk som er laget på tradisjonelle instrumenter. Den eneste musikken som er lov å komponere er elektronisk programmert musikk. Myndighetene, eller selskapet Globalsoft(som er de som styrer på planeten) har destruert alle musikkinstrumenter, men visstnok så skal gutta i Queen ha begravd noen instrumenter, og resten av handlingen går ut på at hovedpersonene skal finne disse instrumentene og på den måten redde rock 'n' roll.

I tillegg til handlingen er såppas tynn, blir den fremført med så mange avsporinger at de er lett å miste tråden. Det er greit at noen av disse kan være morsomme, men dette er en musikal, ikke et stand-up show. Det som kanskje er værst er at "Bohemian Rhapsody" ikke er med i handlingen, på tross av at det hintes til denne låta igjennom hele musikalen. Når du tror at forestillingen er ferdig sitter du igjen og tenker "That's it? Ingen Bohemian Rhapsody?"

Helt til slutt kommer det ned LEDskjermer fra taket der det står "Wanna hear Bohemian Rhapsody?"

Så spilles den som et ekstranummer der solistene synger hver sin del.

Følelsen jeg satt igjen med etterpå var skuffelse. Jeg hadde hørt så mye bra om denne forstillinga, men jeg hadde forventet meg noe mer, og noe bedre enn dette.

Er man interessert i lysdesign, produksjon, scenografi og lignende, så er produksjonen i seg selv grunn nok til å se det, men handlingen i stykket er elendig.

Kort kan man beskrive det som - Et ekstremt bra produsert dramaturgisk kaos

Terningkast

Musikalens hjemmeside - Her kan man også høre opptak fra forestillingen

Endret Desember 21, 2008 av metalhead

[Gerald Bostock]

Har sett denne jeg også, og må si meg enig. Jeg dreit egentlig i plottet siden jeg visste det sugde. Jeg hater også 80-talls Queen, og syntes det ble alt for mye av det. Men som du sier, lys-effektene og alt det der var bra.

Endret Desember 20, 2008 av Progressiv

[metalhead]

Oppdaterte med litt bilder

Skjønner, er selv over gjennomsnittet opptatt av lysdesign, så kun det tekniske gjorde det verdt det for min egen del, men så skal man jo se ting fra en objektiv vinkel også da

[Haarball]

Så den for noen år siden, likte den ganske godt egentlig.

[Praiser]

Så den i fjor og likte den veldig godt. Bra musikk, litt dårlig plott, men i det hele godt gjennomført. Den replikken jeg husker best kom fra en av "motstands-folka" mot slutten: "I can be a groupie . . . . . oh, Ican be a roadie too. Excuse me, I have to go and have sex with myself".

[davidsen]

så den i 2004 da jeg bodde i England. Var helt grei underholdning en fredags kveld, jeg ville nok gitt den en firrer da plottet ikke var så viktig for meg. Men som Progressiv sa var det litt for mye 80-talls-Queen.

[Aphelion]

Musical er tidenes verste konsept.

[metalhead]

Tja, er masse dritt der ute, men det er også noe som er bra, "Hair" for eksempel.

[metalhead]

Oppdatering: Nå som artikkel på forsiden

[Mr. Blonde]

Så den i fjor sommer, likte den veldig godt.

La ikke særlig merke til det du nevner som negativt, og er uenig i terningkastet. 5+ imo