Gibson Les Paul standard faded

[oleb]

Har tidligere uttalt at Gibson Les Paul skal få være den siste gitaren jeg vil bli sett med. Nå må jeg krype til korset og innrømme at jeg gjerne kunne ha tenkt meg en gitar med humbucker i neck og bridge. Tenker som så, at litt feit les paul-lyd i utvalget ikke kan skade.

Nå har jeg veldig lite peiling på Gibson, da jeg rett og slett ikke har interessert meg for det, så jeg må forhøre meg litt først. Jeg har siktet meg inn på standard faded, da denne har en litt snillere pris enn standard i tillegg til at jeg liker finishen på den mye bedre.

Hva skiller en standard faded fra en vanlig standard bortsett fra lakken og pickuper (eller har standarden også burstbuckers, men med andre pickupdeksel)?

Ser at mange kommenterer at denne er lettere enn en standard, er det forkjell på tresortene? Har ikke begge gitarene mahogny- kropp og hals med lønnetopp? Er det kvalitetsforskjeller på disse gitarene?

På stratene mine har jeg 0.11- og 0.12-strenger (alt etter graden av senebetennelse, har i lengre tid kun brukt 0.11 på grunn av dette..). Vil en Les Paul med sin limte hals takle 0.11 strenger uten problemer? Har hørt noen stygge rykter om at Gibsongitarer ikke takler strenger med litt tykkelse..

Mange hevder også at Gibson generelt er overpriset i forhold til kvaliteten på det de leverer.

Gir Gibson "bang for the buck"?

Her ble det mange dumme nybegynnerspørsmål, men i forhold til Gibson regner jeg meg for å være akkurat det, nybegynner!

[Audun]

Eneste forskjellen er visstnok finish ja. Har også lest at de er mer nøye i utvelgelsen av topp på standarden slik at det kan være litt ymse på faded. Ellers har begge Burstbuckers, og ellers lik hardware.

Ikke noe problem med 0.11 strenger på dem heller. Mulig den må justeres litt, men det er alt.

Gibson er vel ikke overpriset etter min erfaring. De koster det de koster på grunn av at det er meget gode instrument, men ja, noen er uheldige med sine Gibsons som man kan være med alt annet.

"Bang for the buck" forbinder jeg med med en gitar som er bedre enn man kan forvente utifra pris, og det kan man vel kanskje ikke si om Gibson generelt. Mulig faded modellene er det i og med at de er en del billigere enn en vanlig std. til tross for at det stort sett er samme gitaren.

En Edwards LP-kopi f.eks. kan vel heller karakteriseres som "bftb" da den er veldig god til å være såpass billig.

Mange hevder at Gibson er overpriset, ja. Det er tull, mener jeg. Du vil også få høre det samme om Fender. Hvis man søker råd om hviken Fender man skal kjøpe, får man masse råd om gitarer som er mye bedre enn Fender som man heller burde kjøpe. Slik er det bare.

[Saurus]

Skal du ha bftb må du se andre steder enn de mest kjente merkene føler jeg.

Hvis du er sikker på at du vil ha en les paul kan du jo teste gitarer fra andre produsenter. Nå er det jo en grunn til at så mange vil ha en Gibson gitar, så det er ikke "feil" valg, likevel finnes det veldig mange andre enn Gibson som lager bra gitarer. Hvis du først har funnet en du synes er god, så ta den.

[oleb]

Takker for svar.

Jeg ordla meg kanskje litt feil når jeg skrev bang for the buck. Skulle vel heller ha skrevet "verdt penga".

Ser at standard faded ligger fra 9500kr og oppover mot 14000kr på finn.no, ny koster de over 18000kr, og det blir for mye.

Må si det frister å slå til på en brukt en bare for å prøve, kan jo selge igjen hvis det blir feil.

[Audun]

Jeg vil absolutt påstå at mine to Gibboer er verdt hver ei krone i alle fall. Som du sier kan du kjøpe brukt og selge igjen sannsynligvis uten tap hvis den ikke skulle passe deg.