Gitarguiden del 2

Asiatisk Stratocaster Kopi:

Ibanez SZR-520:

Gitarene er kun ment som eksempler, og dette er ikke ment som noen dyptgående vurdering av de aktuelle gitarene, men tar kun for seg elementer i kvalitet, valg av deler og annet. Videre har vi ikke tatt hensyn til utseendet på gitaren. For mange betyr farge, fasong og slikt en god del, hvor tøff gitaren er, eller også hvilken artist som bruker gitaren.

Det er godt mulig vi kunne ha vurdert flere faktorer også, så som skalalengde, type pickups og så videre, men vi mener dette ble omfattende nok som en liten guide til å gjenkjenne potensielle problemer med en billig gitar, om enn kanskje litt traust og snusfornuftig. Det er faktisk slik at det lønner seg å kjøpe gitar med hodet, og ikke med hjertet!
På den anne side er den dårligste gitaren som finnes den som ikke blir brukt i det hele tatt. Forsøk i det minste å tenke litt fornuft oppe i det hele.

 

Bruktverdi
Ved godt stell kan man få igjen en brukbar sum penger hvis man selger Ibanez- gitaren, eller man kan potensielt bruke den i mange år før man får lyst på noe annet. Det er også en glimrende ”backupgitar” for en som spiller for et publikum. QXL- gitaren kostet ikke stort, og har egentlig ikke noen annenhåndsverdi idet hele tatt, så sant man ikke skal lure noen til å betale mer for den enn det den er verdt.

Ibanez SZR-520 TGB
Gitaren er som sagt kjøpt brukt, og det kan man spare ganske mye penger på. For 2-3 tusen kan du få en lignende gitar, og det er da en gitar av en helt annen kvalitet enn det man finner i ”gitarpakker” , eller i lavere prisklasse.

La oss se på en del detaljer som gjør at dette er et meget godt valg for en nybegynner:

- Gitaren har fast bro:

Det er i og for seg ikke noe i veien med en
“tremolo”, men på billige gitarer, og for nybegynnere, er dette smart å unngå. Grunnen er at gitaren er mer komplisert å justere, samt å skifte stenger på. En tremolo av god kvalitet er ganske kostbart, Kjøper du en billig gitar, får du gjerne en tremolo du får problemer med eller ingen glede av. Den medfører ofte rett og slett at det ikke er mulig å holde gitaren skikkelig stemt hvis du forsøker å bruke den.

- Pickups:

Gitarer i denne prisklassen har
pickup av en helt annen kvalitet enn billig- gitarer. De er ikke mikrofoniske, og har bedre lyd.

- Fast hals

Denne gitaren har fast
hals og dermed ingen problemer med at halsen kan vri seg sidelengs grunnet dårlig tilpasning av den såkalte halslommen hvor halsen vanligvis er festet med skruer. Halslommen og tilpasning av halsen er et kritisk punkt på en gitar med påskrudd hals. La oss med en gang tilføye at en gitar med en påskrudd hals ikke er noe problem, bare arbeidet er skikkelig utført. Eksempelgitaren har nå engang gjennomgående/fast hals. Helt uten ulemper er det dog ikke, skulle for eksempel uhellet være ute og halsen knekker, så er gitaren ødelagt.

Halsen ikke kan skiftes ut på en slik gitar, eller det er så dyrt at det ikke er lønt.

- Strengehøyde:

Med strengehøyde mener vi avstanden mellom
båndene og strengen. Som du ser, er strengehøyden ved 12. bånd på 3,5 millimeter. Det er lavt, og viktig for en nybegynner, da gitaren blir lettspilt. For å få til en slik strengehøyde, må halsen ha riktig krumming, og båndene må være montert og justert med høy presisjon.

Ta en liten kikk på båndene. De har en fin profil, og er uten hakk eller andre lyter. Enden på båndene er fint avrundet. Dette er håndarbeide det tar tid å utføre, og øker produksjonskostnaden på gitaren.

- Stemmeskruer og oversadel (nut)

Denne gitaren har
stemmeskruer av god kvalitet. De reagerer med en gang man skrur på de, og de forandrer ikke posisjon av seg selv. Det medfører at gitaren er lett å stemme, og gitaren holder seg stemt lenge.

oversadelen (nut) er en viktig del av en bra gitar. Her er det lagt ned en god del arbeid i filing av spor til strengene. De har riktig høyde over gripebrettet, og sporene har riktig bredde i forhold til hvilken streng som skal holdes på plass i sporet. Stolen på denne gitaren er laget av grafitt, noe som gjør at strenger glir ekstra lett i sporene. Nok en liten detalj som gjør dette til en god gitar.

Stratocaster kopi

La oss så ta en tilsvarende kikk på den billige gitaren. Gitaren er utseendemessig og konstruksjonsmessig sett en kopi av en
Fender Stratocaster, en av verdens mest solgte og ettertraktede gitarer. Dette er i og for seg et bra utgangspunkt for å lage en god gitar, men hvis man skal produsere en slik gitar og selge den for fem hundre kroner ny, må man ta mer enn en snarvei når det gjelder kvalitet.

- Tremolo/Bro

Broen/tremolo er en kopi av en “vintage tremolo” type for Stratocaster. Denne er ikke av en ”flytende” type, men må like fullt være av akseptabel kvalitet for å fungere brukbart. Hele konstruksjonen er laget av meget mykt metall, og det er ikke mye justering som skal til før gjengene i skruer er slitt vekk. Etter kort tids bruk var tremolo- armens (ikke avbildet) gjenger slitt vekk, slik at denne ikke holder seg i ønsket posisjon. Dårlige motholdsfjærer på tremoloens underside medfører at gitaren blir ustemt med en gang hvis man bruker tremoloen. Dette kan være vanskelig å se, men problemet med billig metall- legering er vanlig på gitarer i lav prisklasse. Dette gjelder dessverre alle metall- deler.

- Pickups

Råvarer til en
pickup er ikke kostbare, men for å produsere en gitar så billig som i dette tilfellet, må man spare inn her også. Små magneter med lavt magnetfelt, og så lite kobbertråd som mulig brukes for å lage pickupene. Resultatet er pickups med lav lyd, og en lyd som ikke akkurat er slik man ønsker at den skal være. Nok en detalj det er vanskelig å se, men det er ikke noe problem å høre det.

Noen ganger er slike pickups spunnet med feil stramming av kobbertråden, slik at de blir mikrofoniske. Det medfører at man får problemer med feedback, hylelyder mellom gitar og forsterker, særlig hvis man bruker en eller annen form for forvrengningseffekt. Dette kan i og for seg avhjelpes ved å vokse pickupene, men det er nok en gang noe man vanligvis gjør på dyrere pickups.

- Ingen isolasjon mot støy

Denne gitaren er ikke skjermet mot støy i det hele tatt. Det betyr at den vil lage ulyder og avgi støy i nærheten av transformatorer, lysrør, tv, datamaskiner og andre elektroniske enheter. Det å ha slik skjerming er spesielt viktig i en gitar som er utstyrt med singelcoil pickups slik denne er.

- Dårlig tilpasset halslomme

Vi har sett langt verre eksempler enn dette, men på denne gitaren er det altså ikke noe problem å dytte en brettet femtilapp ned mellom halsen og lommen på begge sider av halsen. Ofte kan man får plass til et Visakort.. Dette trenger ikke å bety så mye, men i kombinasjon med elendige skruer og festeplate sørger det for at halsen kan bevege seg fritt sideveis i halslommen, og gitaren blir helt umulig å holde stemt.

Det skal innrømmes at det er gjort forsøk på å tilpasse halslommen, men det å peise på med et hoggjern kan ikke kalles presisjonsarbeid.

- Treverk og finish

Legg merke til at gitaren er laget av kryssfinér, og ikke heltre. Det er nok en detalj som i de fleste tilfeller ødelegger sustain og ofte gjør gitaren tung. Kryssfinér er selvsagt brukt fordi det er billigere enn heltre.
Kroppen er lakkert med en sort, blank lakk. Grunnarbeidet er helt horribelt, man kan se lagene i fineren gjennom lakken. Videre er lakken sprø, og spretter av for et godt ord.

- Strengehøyde

Selv etter å ha finjustert gitaren så godt det lot seg gjøre, må strengehøyden ved 12. bånd være over fem millimeter hvis gitaren skal låte rent uten alt for mye strengeklirr. Det er en strengehøyde som kun meget drevne gitarister med sterke fingre finner akseptabelt. Gitaren er tungspilt, blir vanskelig å spille rent på, og ikke egnet for en nybegynner.

- Båndarbeide

Man kan ikke akkurat kalle dette en ”finpuss” av
bånd- det å utføre et strengebend på dette båndet er rett og slett ikke mulig.
Vi har ikke noe bilde av det, men da vi mottok gitaren, stakk alle båndene ut fra gripebrettet, og det å dra fingrene langs halsen medførte at vi begynte å blø av kuttene vi fikk på fingrene !

- Stemmeskruer og oversadel (nut)

Strengesporene i
oversadelen er filt i en fei. Her er det ikke brukt mange sekunder på jobben. Man har ikke en gang tatt seg bryet med å skifte filtype til hver streng, slik at alle sporene er tilpasset bredden på den tykkeste strengen på gitaren. Det medfører at de tynnere strengene kan vandre sidelengs i sporet, og det gjør de også, med en hørbar ”pling” når de skifter posisjon. Strengenes høyde over gripebrettet ved halsens ende er faktisk ganske grei, men dette er ofte et problem på slike billige gitarer.
Stemmeskruene er av billigste sort, og man må skru en kvart omdreining før det begynner å skje noe. Det gjør at det er en tålmodighetsprøve å stemme gitaren. Kombinert med de andre problemene vi har nevnt er nettopp å stemme gitaren noe man må gjøre veldig ofte. Den blir rett og slett ustemt så fort man begynner å spille på gitaren. Det å spille en treminutters sang uten ”stemmepause” blir i meste laget…

Konklusjon ?

Vi tror vel at teksten illustrerer ganske godt hva vi mener om de aller billigste gitarene man får kjøpt. Du kan jo selv avgjøre hvilken av de to gitarene du tror det er enklest å lære seg å spille på, eller i det hele tatt få noen glede av..