Gitarguiden del 1

Det de fleste førstegangskjøpere bekymrer seg mest over når de skal kjøpe en gitar er hvilken farge og form den har. Det de burde bekymre seg over, er i hvilken grad gitaren fungerer slik en gitar bør gjøre. Rimelige gitarer er rimelige fordi de er laget av billige materialer, og fordi det ikke er lagt ned spesielt mange arbeidstimer i å få gitaren til å fungere godt før den leveres fra fabrikken.

En gitar er i utgangspunktet en relativt enkel konstruksjon, og utviklingen har vært liten de siste 40-50 årene. Men det kreves en god porsjon håndarbeide og fagkunnskap for å fremstille et godt instrument og slikt koster penger, selv om produksjonen foregår i lavkostland.

Her er en illustrasjon som viser gitarens oppbygging og navnet på de ulike delene :

Stemmeskruer (Tuning pegs)

Stemmeskruene lar deg justere/stemme strengene på gitaren, og er selvsagt en viktig del av gitaren. Kvaliteten på selv de rimeligste stemmeskruer i dag er relativt god. Det påstås ofte at gitarer i 1000-5000 kroners klassen har for dårlige stemmeskruer, men dette er som oftest ikke tilfellet. Problemer med en gitar som ikke holder stemmingen skyldes veldig ofte en dårlig tremolo, en hals som endrer spenn ved temperaturskifte, en dårlig tilpasset oversadel (nut) eller at strengene blir hengende igjen i strengetre.

Strengetre (String retainer)

Dette finner vi stort sett bare på gitarer av Fender type. Strengetreets oppgave er å holde de lyseste strengene i en lavere vinkel, slik at man unngår at strengene hopper ut av sporene på oversadelen samt at man unngår synging/skurr i de lyseste strengene. Dessverre har strengetre en tendens til å «knipe» om strengene og dermed forårsake at gitaren blir ustemt ved bruk av tremolo eller ved strengebending. De kan skiftes til bedre typer, eller elimineres helt ved å skifte til stemmeskruer med en gradvis høydeforskjell. (Staggered poles)

Oversadel (Nut)

Oversadelen kan være laget av ben, metall og ulike plastmaterialer. På rimelige gitarer er materialet ofte en seig plast og den nødvendige fin-tilpasning som kreves når man monterer og justerer oversadelen mangler. Sporene strengene hviler i er ofte ikke dype nok, brede nok, eller er ikke filt i riktig vinkel. Dermed kan det oppstå en rekke problemer. Typisk er det at gitaren ikke holder stemmingen, låter surt og blir ubehagelig og vanskelig å spille på. (Det blir vanskeligere å trykke ned strengene mot båndene) En gitar-reparatør kan justere eller skifte oversadelen, prisen for en justering er lav, men skal den skiftes tar de fleste fra ca 500 kroner.

Bånd (Frets)

En av gitarens viktigste komponenter. Når du trykker strengene ned mot et bånd, endres strengens vibrerende lengde og dermed tonen. Båndene er laget av metall, og finnes i mange ulike varianter (høyde/bredde/form). På en kostbar gitar er båndene slipt og tilpasset, slik at de har nøyaktig lik høyde oppover halsen, en perfekt avrundet ende og spisset på toppen av hvert bånd. På billige gitarer er de omtrent ikke bearbeidet, og det varierer derfor veldig fra gitar til gitar (også samme modell fra samme produsent) hvor god gitaren er å spille på, og hvor rent den låter oppover halsen. Ujevne bånd kan gi en rekke problemer men strengeklirr (ofte beskrevet som buzz) er det vanligste problemet. Akkordene låter dermed ikke rent, og også enkelttoner på solospill blir skurrete og utydelige. En gitar med ujevne bånd oppleves ofte som veldig tungspilt, da man bruker mye energi på å plassere fingrene best mulig samt å presse strengen hardt ned mot båndene. En gitar-reparatør kan slipe båndene, men regn med å betale fra 1000-2000 kroner.

Pickup (“mikrofon”)

Gitarens pickuper sørger for at strengenes vibrasjon omsettes til elektriske signaler og dermed noe vi kan forsterke opp i en forsterker. Ordet mikrofon er egentlig ikke en riktig betegnelse, men brukes av mange da vi ikke har noe godt norsk ord for pickup. Det finnes en uendelighet av ulike pickupmodeller, og det er en av de mest populære tingene å skifte på en gitar, da de i stor grad påvirker hvordan gitaren låter. Billige gitarer har nesten uten unntak ganske dårlige pickups. Noen ganger får man dessverre bare det man betaler for

Pickuper låter ulikt avhengig av hvor de er plassert langs strengene. Lydforskjellen mellom pickupen nærmest broen og den nærmest halsen er med andre ord ofte ganske stor. Erstatningspickuper koster fra 200 til mange tusen kroner, og kan skiftes av en gitar-reparatør, eller av alle som kan bruke en loddebolt og har litt teknisk innsikt.

Det er to hovedtyper pickups :

-Singelcoil

Originalt mest brukt på Fender gitarer. Lyden oppfattes ofte som lysere og renere enn humbucker pickups. Hvis man kombinerer flere singelcoil pickups (slik man kan gjøre på en Stratocaster eller Telecaster med pickupvelgeren) låter de mer som en Humbucker, men med en mer klangfull tone. Singelcoil pickups er dessverre ganske følsomme for støy fra elektriske apparater i omgivelsene. (Tv, pc, lysrør osv)

-Humbucker

Originalt mest brukt på Gibsongitarer. Lyden oppfattes ofte som mørkere enn singelcoils, og beskrives ofte som «tett» og fyldig. Humbuckere er konstruert på en slik måte at de er mye mindre følsomme for forstyrrelser fra elektriske apparater enn singelcoilpickups.

-Andre typer

Det fins en mengde varianter av ulike pickups som ikke følger standard humbucker og singelcoil format. Her er noen :

Nr 1 : Humbucker i standard singelcoilformat for f.eks stratocaster.

Nr 2 : P90 “Soapbar”, singelcoil pickup til eldre Gibson gitarer. Har blitt populære igjen de siste årene.

Nr 3 : Mini Humbucker, originalt brukt på Gibson Firebird. Populære å montere som halspickup i Telecaster.

Nr 4 : Telcaster pickups (singelcoil) Bropickup til venstre og halspickup til høyre.

Nr 5 : Original pickup til Fender Jazzmaster

Nr 6 : Lipstick pickup til Danelectro gitarer. Finnes også til stratocaster.

Pickupvelger (Pickup switch)Pickupvelgeren lar deg velge og kombinere ulike pickups.

På Gibson gitarer med 2 pickups og Fender Telecaster er det tre valg :

Posisjon 1 : Bropickup

Posisjon 2 : Bropickup og halspickup

Posisjon 3 : Halspickup

På Fender Stratocaster er det 5 valg :

Posisjon 1 : Bropickup

Posisjon 2 : Bropickup og mellompickup (gir også forbedret støydemping)

Posisjon 3 : Mellompickup

Posisjon 4 : Mellompickup og Halspickup (gir også forbedret støydemping)

Posisjon 5 : Halspickup

Volum og tonekontroller

Ulike gitarer har litt ulike volum og tonekontroller, men i all hovedsak er det slik at man kan justere volum og dempe diskant for hver pickup ved å vri på den riktige kontrollen. Da de fleste gitarer har passiv elektronikk som er svært simpelt konstruert (altså ingen innebygget forsterkerkrets) endrer lyden også noe tonal karakter når man bruker volumkontrollen. Mange gitarister (og kanskje spesielt nybegynnere) benytter aldri volum og tonekontrollene til annet enn å dempe gitaren helt når behovet oppstår, men dyktige gitarister bruker gjerne kontrollene veldig mye.

Volumkontrollen kan brukes til å lage “swells” som gjøres ved å stille volumet til 0 når man slår an en tone for så å raskt vri på volumkontrollen noe som skaper en slags “fiolin-effekt”. Dette kan selvsagt også gjøres med en volumpedal, men på en Fender Stratocaster er volumkontrollen faktisk plassert like under lillefingeren.. Et annet bruksområde er å justere volumet noe ned for å veksle mellom en forvrengt og nesten ren lyd. (fungerer best med en rørforsterker) Tonekontrollene kan også endre lyden på gitaren ganske mye. Hvis man synes bropickupen er for skarp kan man skru ned litt diskant, eller sette den til 0 for å få til noe alá Eric Clapton sin “woman” tone eller en mørkere “jazz-tone” alt avhengig av hvilken pickup man velger og forsterker innstillinger/effekter.

Bro (bridge) og tremolo

Noen gitarer har en såkalt fast bro (De fleste Gibson modeller og Fender Telecaster) Mens andre har en tremolo (Fender Stratocaster og mange moderne gitarer) Generelt er en gitar med fast bro enklest å forholde seg til for en nybegynner, fordi det er mindre komplisert å skifte strenger, og dessuten blir en rimelig gitar med tremolo gjerne fortere ustemt.

-Fast Bro

Broen kan senkes og heves for å regulere strengehøyden. På noen typer kan hver enkelt sadel/streng justeres individuelt. Bildet viser en moderne Telecaster type.

-Tremolo (Fender/Vintage/Fulcrum type)

Hver enkelt sadel/streng kan justeres individuelt for å endre strengehøyde. Tremoloarmen gir deg mulighet til å senke eller heve tonehøyden mens du spiller.

-Moderne tremolo (Floyd Rose/Edge o.l.)

Denne tremolotypen finner man gjerne montert på litt moderne gitarer som i form ligner på Fender Stratocaster. F.eks ulike modeller fra Ibanez, ESP/LTD og Jackson Systemet gir deg mulighet til å herje vilt med vibrato armen uten at gitaren blir ustemt. Bakdelen er at systemet er komplisert og litt klumpete. Med tanke på de potensielle problemene ved strengeskift og det generelle behovet for justering, anbefales ikke denne tremolotypen på nybegynnergitarer. Dessuten koster slikt penger hvis det skal fungere skikkelig.

Begrepet “tremolo” er egentlig misvisende. Effekten man oppnår med et tremolosystem er egentlig en vibrato effekt. Feilen stammer tilbake til el-gitarens barndom da Fenders gitarkonstruktør Leo Fender ukjent av hvilken grunn valgte å kalle gitarenes vibratosystem for tremolo og forsterkernes innebygde tremolo effekt for vibrato. Med andre ord helt omvendt av hvordan musikere flest tolker begrepene. Et annet ord for en tremolo/vibrato enhet er “whammy bar”

For å rydde opp i begrepene er tremolo effekten altså egentlig en gradvis volum variasjon som skaper en “bølgende” effekt. Effekten kan kjøpes som en effektpedal eller være innebygget i en forsterker.

Eksempel på tremolopedal:

Vibrato effekten er en liten eller større variasjon i tonehøyde og kan gjøres med fingrene på en eller flere strenger, eller altså med gitarens vibratoarm.

Eksempel på bruk av tremolo/vibrato arm:

Hals (Neck)

Halsen på gitarer av Fendertype er ofte laget av lønn med gripebrett i rosentre/palisander eller lønn. På Gibsontype gitarer er det mest mahogny som brukes i selve halsen, men gripebrettet alltid er i rosentre/palisander eller lignende. Halsens bakside og dens utforming/tykkelse er ganske varierende mellom ulike modeller og gitartyper. Generelt har rimelige nybegynner gitarer en relativt tykk hals, fordi det stiller mindre krav til treverket som benyttes og til produksjonspresisjon. Halstykkelse og form er en smakssak, men de fleste foretrekker nok en middels tykk hals, med en C eller D profil. C eller D profil betyr rett og slett at baksiden av halsen er avrundet som formen på bokstaven C eller D. Andre navn på halsprofiler er V/Boat, Roundback, Fat osv. Treverket i de billigste gitarene er ofte ganske dårlig, og klimaforskjellen mellom produksjonslandet og Norge er stor, derfor opplever mange større eller mindre problemer med halsen på rimelige gitarer. Eksempler kan være at spennet i halsen endrer seg mye med varierende temperatur, og dermed gjør gitaren fortere ustemt. Halsen kan også bli permanent skeiv og sprekke i sammenføyninger eller ved hodet.

Eksempler på ulike profiler:

Gripebrett (Fretboard)

Gripebrettet er som oftest laget av rosentre/palisander (rosewood) eller lakkert lønn. Det eksisterer ulike meninger om hva som er best å spille på og i hvilken grad gripebrett materialet påvirker lyden. Et begrep man ganske fort møter når det er snakk om gripebrett er gripebrett radius. Det beskriver hvor avrundet gripebrettets overflate er. På Fender gitarer er ofte gripebrett radiusen relativt liten (7,5 – 10 tommer) altså er avrundingen ganske stor. På Gibson type gitarer er den ofte mellom 12 og 16 tommer. Altså et flatere gripebrett.

Truss rod

Det eksisterer inget godt norsk ord for truss rod, men man kunne kanskje kalle det et kompensasjonsstag. På en gitar med stålstrenger utgjør strengene en betydelig drakraft når de strammes og en hals i treverk vil rett og slett trekkes til en bueform hvis vi ikke kompenserer for dette. Derfor sitter det et stålstag inne i halsen som vi kan justere spennet i ved hjelp av en mutter på enden av halsen. Justeringen bør utføres hvis man skifter strengetykkelse, eller når gitaren er ny, med mindre dette allerede er gjort av importør eller butikken selvsagt. Normalt ønsker vi en nesten rett hals, men med en svak bueform. Dette kan kontrolleres ved å sette en capo på første båndet og så trykke ned strengen (frette) det siste båndet (21/22/24) på den tykkeste strengen (mørk E) Man kan så måle avstanden mellom toppen av det åttende båndet (selve metall båndet) og undersiden av strengen. Strengen bør ikke berøre båndet, men avstanden bør heller ikke være særlig stor. 1mm er relativt mye.

Kropp (Body)

Materialer og form varierer mye mellom ulike modeller og produsenter. Billige gitarer har gjerne en kropp laget i et rimelig asiatisk treverk som ikke nødvendigvis er ideelt hverken når det kommer til vekt eller klangegenskaper. De aller rimeligste gitarene er gjerne laget av kryssfinér eller sponplater. Omtrent alle gitarer i dag uansett pris, har imidlertid en imponerende pen lakk og ser dermed ganske bra ut. Om ikke annet..

Setup (Justering)

Ikke en del av gitaren, men noe som gitarer trenger med jevne mellomrom. Spesielt rimelige gitarer som kommer rett fra samlebåndet på fabrikken har et stort behov for en skikkelig justering merkelig nok. En setup jobb er noe man kan gjøre selv, eller få en gitar-reparatør til å gjøre for rundt 200-500 kroner. En full setup inkluderer gjerne et strengeskift, justering av halsens spenn, strengehøyde, intonasjon, pickuphøyde og noen ganger også ting som justering av oversadel og enkle reparasjoner/justeringer av ett eller flere bånd.

Vi tar gjerne i mot tips til endringer eller feil i våre artikler. Ta kontakt på