Gitarguiden – Del 4 – Gitarforsterkere

En forsterker har i utgangspunktet bare en enkelt oppgave – å forsterke/omsette klimprelyden av en el-gitar til noe vi selv og omgivelsene kan høre. Gjerne vil vi ha muligheten til å lage ganske mye lyd også.. Hovedforskjellen på en akustisk gitar og en el-gitar er jo nettopp det at en el-gitar ikke låter av spesielt mye uten en forsterker. Det at vi forsterker opp lyden/signalet fra gitarens pickups (“mikrofoner”) gjennom en forsterker gjør også at vi kan forme eller “fargelegge” lyden slik vi vil.

En forsterker består i all hovedsak av 3 deler/trinn :

Forforsterker (Pre-amplifier)

Dette er den første delen av forsterkeren hvor signalet forsterkes opp fra nesten ingenting til et vanlig linjesignal, altså omtrent som det signalet du får ut fra en bærbar mp3-spiller eller lignende. Det er også i denne delen av forsterkeren at vi kan forvrenge (vreng/distorsion) signalet slik at vi får en tøffere lyd

enn det rene lydsignalet (reinlyd/clean) Hvis forsterkeren har innebygde effekter sitter også disse i forforsterkeren.

Effektforsterker/Kraftforsterker/Utgangsforsterker/sluttrinn (Power amp)

Denne delen av forsterkeren forsterker opp signalet ytterligere slik at vi kan drive høyttaleren i forsterkeren. Ulike forsterkere har ulik utgangseffekt (oppgis i watt) alt avhengig av bruksområde og pris. Utgangsforsterkeren har i prinsippet en konstant forsterkning, det er dermed slik at jo høyere forsterkning vi stiller i forforsterkeren (volum, gain) jo høyere blir signalet inn i utgangsforsterkeren og ut til høyttaleren.

Høyttaler

Høyttaleren(e) omsetter det elektriske signalet til akustisk lyd. En forsterker kan ha 1 eller flere høyttalere i ulike størrelser. Støørelsen oppgis i tommer (“) En tomme tilsvarer 2.54cm

Effekt hva for no’ ?

Utrykket effekt eller utgangseffekt blir brukt mye i gitarsammenheng, merk deg at “effekter” ikke har noe å gjøre med f.eks effektforsterker. Effekt er altså knyttet til Watt og forsterkning av lyd, mens “effekter” brukes om lydformende kretser som klang, ekko, wah-wah o.l. Altså som i effektpedaler

Combo, Head, Cabinet

En forsterker med integrert høyttaler kalles gjerne en “Combo”. Forsterkere hvor høyttaleren er adskilt i sitt eget kabinett kalles “Head” eller “Top”. Høyttalerkassen kalles gjerne bare kabinett (Cab, Cabinet) En forsterker bestående av et “Head” og en eller flere høyttaler kabinetter omtales gjerne som et “stack”.

Effektsløyfe (effects loop, loop)

Enkelte forsterkere har en såkalt effektsløyfe, dette betyr at forsterkeren er utstyrt med et sett innganger/utganger (send, return) som gjør det mulig å plassere effektpedaler mellom forforsterker og utgangsforsterker. Generelt sier man at såkalte tidsbaserte effekter som chorus, klang, ekko osv helst skal plasseres etter vreng og toneregulerende kretser for best resultat. Ved å plassere disse i effektsløyfen havner de altså etter forforsterkerens vrengkretser og tonekontroller.

Pedal (Footswitch)

Enkelte forsterkere er utstyrt med en tilkobling for en fotpedal som lar deg velge forforsterker kanal, slå av/på vrengkretsen eller effekter. Har forsterkeren en slik mulighet kan du stort sett kjøpe en hvilken som helst fotbryter da disse er omtrent universale. Se forsterkerens manual for å se hvor mange av/på brytere pedalen kan ha.

Kanaler (Channels)

Enkelte forsterkere har 2 eller flere kanaler man kan skifte mellom med en fotbryter eller med en knapp på forsterkeren. Disse kanalene innebærer at forsterkerens på en måte har flere forforsterkere, med sitt eget sett av justeringer. Dermed kan vi altså enkelt bytte mellom f.eks en ren og uforvrengt lyd med masse ekko til en høyere og sterkt forvrengt lyd uten noen klang helt uten å justere noe på forsterkeren. På modeleringsforsterkere kan innstillingene for hver kanal lagres som et program og aktiveres med hurtigknapper eller en fotpedal.

Alle forsterkere har ulike knapper og vridere for å justere lyden på forsterkeren. Under finner du en illustrasjon som viser kontrollene på en ganske enkel forsterker med en kanal.

Input

Her plugger vi inn signalkabelen fra gitaren

Gain

Denne vrideren justerer forsterkerens vreng (distorsion) krets.

Boost

Denne knappen gir deg ytterligere vreng og kan også skrues av og på med en fotbryter.

Volume

Også kalt mastervolum, denne vrideren justerer forsterkerens volum

Treble / Bass

Justerer bass og diskant

Tremolo Speed/ Tremolo Depth

Disse vriderne justerer forsterkerens tremolo effekt. Tremolo effekten gir en pulserende lydeffekt som de fleste vil kjenne igjen spesielt fra eldre populærmusikk. Selv om noen også kaller gitarens vibrato arm for tremolo er dette egentlig helt feil. Feilen stammer fra den gang Leo Fender skulle navngi henholdsvis Tremolo effekten på forsterkere og vibrato armen på gitarene sine. Han byttet rett og slett om på begrepene !

 Se her for ekesmpler og forklaring : Tremolo

Reverb

Denne vrideren justerer forsterkerens klang effekt.

Power

Av/på bryter

Forsterkertyper

Rørforsterkere (Tube amplifier)

Her benyttes det gammeldagse radiorør til forterkerkoblingene i både forforsterker og utgangsforsterker delen. Rørforsterkere blir ofte regnet som varmere og mere avrundede i lyden sammenlignet med transistorforsterkere. Prisen pr watt er mye høyere enn for transistorforsterkere, men selv en liten rørforsterker er i stand til å spille ganske høyt da rørene har den egenskapen at forsterkeren låter godt (eller til og med best) når utgangsforsterker delen forvrenger litt. Man kan si at vi får utnyttet effekten bedre enn på transistorforsterkere som gjerne ikke låter særlig tiltalende når de presses til å avgi høy utgangs effekt. Rørforsterkere har som oftest ikke noen innebygde effekter bortsett fra en klangenhet, gjerne i form av en gammeldags fjærklang (Spring reverb) og/eller en tremolo effekt, imidlertid fungerer de gjerne veldig godt med effektpedaler foran i signalkjeden.

Bakdelen med rørforsterkere er kanskje at de stort sett har en enkelt type lyd og altså ikke den lydvariasjonen man finner igjen i f.eks modeleringsforsterkere. Men enkelte modeller er utstyrt med flere kanaler som gir muligheter for større lydvariasjon. En annen ulempe er at de støyer mer, krever mer vedlikehold (rørene må skiftes med jevne mellomrom) og at de gjerne må spille ganske høyt for å få den “riktige” rørtonen. Med andre ord trenger det ikke å fungere så godt å kjøpe en svær rørforsterker for så å plassere den på soverommet eller stua. Man havner fort i den situasjonen at man aldri helt får forsterkeren til å yte sitt beste med mindre man tar i bruk hørselsvern og legger ut nabovarsel   

 En enkel løsning er selvsagt å kjøpe en forsterker som er noe mindre og bedre egnet til hjemmebruk.

Eksempler på rørforsterkere:

Transistorforsterkere (Solidstate amplifier)

Rene transistorforsterkere ligner veldig på rørforsterkere, men med de lang rimeligere transistorene i forsterkerkretsene blir de betydelig rimeligere å produsere. Mange låter godt, men de har kanskje en tendens til å låte litt sterilt og kaldt, spesielt med mye vreng. Enkelte typer har rør i forforsterker delen (hybrid) og en klang (reverb) eller tremolo effekt innebygget. Slike tidsbaserte effekter kan gjøre underverker for en ellers ikke så spennende transistorforsterker.

I likhet med rørforsterkere har transistorforsterkere stort sett en enkelt type lyd som strekker seg fra helt clean til full vreng, men også disse forsterkerene kan fungere greit med mange typer effektpedaler som jo gir muligheter for store lydvariasjoner. En fordel er at de ofte er utstyrt med en linjeutgang for direkte opptak, tilkobling til sanganlegg eller hodetelefoner. Dessuten låter de gjerne også akseptabelt selv på

lave volum, noe som er veldig praktisk på soverommet eller stua.

Selv om Transistor forsterkere generelt har et litt dårlig rykte er det en hel del svært dyktige gitarister som aldri benytter noe annet. Dette gjelder kanskje spesielt en del jazz gitarister, men også folk som f.eks John Fogerty (Creedence Clearwater Revival)

Eksempler på transistorforsterkere:

Modeleringsforsterkere (Modelingamplifier, Digital amplifier)

Dette er transistorforsterkere med en digital del som etteraper (simulerer/modelerer) ulike kjente forsterkere og effekter. Dette gir store lydvariasjoner og muligheter for å etterligne ulike artisters lyd uten å måtte investere i haugevis med dyre forsterkere og pedaler. Med andre ord ganske så perfekt for gitarister som vil ha et enkelt oppsett med store variasjonsmuligheter, samt for nybegynnere som kan gjøre seg kjent med ulike typer forsterkerlyd og effekter.

De litt påkostede modeleringsforsterkerne har gjerne et rør som en del av forforsterkerkretsen (Hybrid) og en linjeutgang for direkte opptak, tilkobling til sanganlegg eller hodetelefoner. Disse beste typene har også gjerne en slags “powerbrake” funksjon som lar deg regulere utgangs effekten trinnløst, noe som sørger for at forsterkeren låter omtrent like godt på lave volum som på full spiker. Modelingforsterkere fungerer som oftest dårlig sammen med effektpedaler, selv om det finnes unntak, men dette spiller kanskje ikke så stor rolle for de fleste, da en slik forsterker jo har innebygde effekter og forsterker simuleringer.

Eksempler på Modeleringsforsterkere:

Forforsterkere/Effektbrett/Effektenheter

Dette er jo egentlig ikke forsterkere, men brukes gjerne som en erstatning for en forsterker både ved øving, innspilling og live. I all hovedsak er disse enhetene mer eller mindre avanserte utgaver av forforsterker delen i en modeleringsforsterker, men altså uten utgangsforsterker og høyttaler. Enhetene kan brukes med headset eller kobles til en pc, stereoanlegg, aktive høyttalere, sanganlegg/PA eller foran en litt kjedelig gitarforsterker.

Eksempler på Effektenheter: