Beginners FAQ - DIY!

[Gjest]

Noen av oss aner ikke hva en transistor egentlig gjør bortsett fra at den er ikke så kul som et rør

Derfor starter jeg denne tråden for alle de små tullete spørsmål vi som ikke kan, men gjerne vil eller skal prøve å kokkelure litt med hva vi kan gjøre med strøm og støy!

Til å begynne med:

-Loddebolt! Noe spesielt jeg burde se etter? Kan jeg bare kjøpe en på Clas Ohlson? Hvor mange watt? Burde den ha en liten spiss eller er det et poeng med litt flate?

-Sånn strømmåler... Finnes det mange forskjellige, og hva burde jeg se etter?

-Er PTP (point to point) vanskelig eller fryktelig tidkrevende? Hvordan holder man alle delene "på plass"?

Endret Januar 24, 2006 av Terrafanatica

[PerA]

Flott tiltak!

Jeg foreslår at alle besvarte spørsmål summeres opp i den første posten.

[Pappa]

Noen av oss aner ikke hva en transistor egentlig gjør bortsett fra at den er ikke så kul som et rør

Derfor starter jeg denne tråden for alle de små tullete spørsmål vi som ikke kan, men gjerne vil eller skal prøve å kokkelure litt med hva vi kan gjøre med strøm og støy!

To ting til å begynne med:

-Loddebolt! Noe spesielt jeg burde se etter? Kan jeg bare kjøpe en på Clas Ohlson? Hvor mange watt? Burde den ha en liten spiss eller er det et poeng med litt flate?

-Sånn strømmåler... Finnes det mange forskjellige, og hva burde jeg se etter?

-Er PTP (point to point) vanskelig er fryktelig tidkrevende? Hvordan holder man alle delene "på plass"?

Loddebolt. Kjøp en god en, du trenger ikke en på mer enn 30w.

Strømmåler. Kjøp deg et ålreit digitalt multimeter, de fleste er rimelig nøyaktige så du trenger ikke kjøpe no superdyre greier.

PTP har jeg ikke så mye erfaring med.

En transistor forsterker strøm. Kort fortalt har en transisor 3 "bein", kollektor, base og emitter. Strømmen som kobles til base forsterkes og sendes ut gjennom emitteren, og samles opp i kollektoren. Strømforsterkningen kalles hFE og bestemmes slik hvis du ikke kjenner den fra før: IK/IB ( I = formeltegn for strøm, måles i ampère. K og B er henholdsvis kollektor og emitter). For at en transisor skal fungere (lede strøm) må det gå en spenning på ca. 0.6-0.7v gjennom den (dette er minsteverdi, du kan gå mye høyere opp.)

[acron]

PTP er vanskelig ja. Ved PTP så er alle delene loddet til hverandre slik at de flyter. En bruker gjerne terminaler el lignendes her og der for å holde systemet oppe (vekk fra jord). Noen mener at PTP har en fordel ved at det er lett å modifisere det. Dette både stemmer og stemmer ikke. Det kommer helt an på hva du skal gjøre. En større modifikasjon kan fort bli vanskelig siden alt henger sammen.

Så har vi endel brødbrett som ofte blir kalt ptp, men som egentlig ikke er det. Ofte er disse mer oversiktelige og lettere å få til.

"Turret-board" er et brett som har "turrets" stående opp slik at det er lett å sette sammen og lodde. Det er ofte også lett å modifisere disse siden at disse tårnene (turrets) er base for hver enkelt komponent. Altså det vil være lettere å modifisere.

Eyeletboard er en slags simplere utgave av turretboard. Her har du hull på hver side av brettet, noe som glør at du stikker hver ende på komponenten i hvert sitt hull og lodder fast (evt bruker en jumper til neste hull i signal kjeden etc.). Dette er ofte brukt i gamle amper.

En kan også ha kombinasjoner. Er sikkert noen andre jeg glemmer av nå, men det får så være.

Det finnes også kombinasjoner mellom pcb og turret/eyelet brett.

Og til slutt vanelig PCB. kjapt å lage (ihvertfall om en allerede har en layout som er god. Lett å produsere flere av. Lett å sette på komponenter. Ryddig og tar mindre plass. Men f.eks dårli layout og dårlig etsing kan føre til problemer. Værre å modifisere (uten å etse på nytt), Værre å feilsøke i...

Alle har sine fordeler og bakdeler.

[Boffen]

strømmåler

trengs det ved lodding i gitar(pickups,jack etc)

[acron]

Ikke så lenge du vet hva du skal lodde, men om noe er galt, er det veldig greit med et multimeter (koster ca 100lappen på europris, jernvarer, clas o etc..). Kan jo også bruke noen ledninger, et batteri og f.eks en lyspære (eller lysdiode eller noe annet som reagerer på strøm, tunga?) til det bruket. Bare husk at kondisene i tonekontrollen sperrer for likestrøm.

[Thomas]

Bra tiltak, setter denne som prioritert en stund, så får vi se hvor det bærer.

[Gjest]

Lodding så langt jeg har fått med meg:

Varm opp punktet som skal loddes til tinnet som er i kontakt smelter. Ikke varm opp selve tinnet. Såvidt jeg har skjønt er dette fordi de ikke vil "klistre" til loddepunktet om ikke det er varmt.

Bruk høy temperatur. En lunken bolt som må være i kontakt lengre kan gjøre større skade enn en veldig varm en i kontakt noen få øyeblikk.

Så spørsmål om tinn: tjah... Hva bør jeg vite? Det er flux inni det meste av tinn? Og finnes det forskjellige typer flux?

[acron]

Det er litt forskjellige preferanser på om en vil bruke varm eller en litt mer lunken bolt. En må f.eks være mye mer nøyaktig med en varm bolt, og den varme bolten tar mye lettere deler en kommer borti. Med en kaldere bolt kan det bli litt fikling og knoting, som igjen kan gjøre at en må holde den lenge på en plass som igjen kan føre til at en er borti noen av de andre komponentene. Men det er ikke noe rett og galt, begge deler går fint.

Angående loddetinn, så finnes det flere typer. Bare sørg for at du velger en som er beregnet for elektronikk (ikke f.eks. til rør etc.). Tror det finnes noen "mojo"-typer tinn også, men har egentlig ikke så mye erfaring med tinn. Jeg kjøper det billigste allikevel...

[Gjest]

Man har kjøpt en loddebolt, man har det rette tinnet og man føler seg passe trygg på hvordan man skal lodde.. Så står en der med en haug forskjellige ledninger! Noen røska ut av radioen, noen er fra en avklipt vanlig strømledning, to signalkabler, en i stereo og en i mono og litt assorterte ting som sikkert leder litt strøm de også! Ståltråd f.eks

Såh! Når vi tar turen til Clas O, Jernia, Byggmakker eller surfer etter nettsjapper, hva må vi ha av kabel? Siden man ikke kan mer om DIY-rekvisita sier vi det er snakk om noen som vil bygge en rett fram booster/overdrive type tubescreamer. Ståltråd og avklipt strømledning?

[acron]

Vil tro at de fleste typer ledninger funker her, det er korte avstander og Det er ikke så mye strøm som går igjennom de (9v, (knapt) noen mA). Du trenger ikke skjermete kabler ved en booster (ved mindre det er en sinnsyk highgain rør booster-mirakelmaskin vi snakker om). Da har du skjermet kabel fra input til V1 og til og fra Gainpotten. Tror det vil holde. En må også huske å bare jorde den ene siden, ellers så får en groundloops, som fører til mere støy enn om en kjørte vanelige kabler.

En dod250 (som er den letteste boosteren å bygge jeg vet om) vil ligge rundt 150-200 kr i deler (rundt regnet med hukommelsen).

+ En boks å ha tingene i og en footswitch, kanskje en ting å feste batteriet med og kanskje et led (er jo greit å se om pedalen er på eller av).

Sikkert lettest å bestille fra elfa, siden de har alt du skal ha, så slipper du å springe fra butikk til butikk. Clas har bare noen av de delene du trenger, så en må sannsyneligvis bestille uansett.

[elros]

Ang. lodding.

Pass på at spissen på loddebolten din er rein og fin. Jeg renser min med svamp, eller stålull om det er masse graps på den.

Loddetinn: Her er det masse forskjellig. Jeg vil anbefale Multicore Crystal 400, eller annet med ikke-organisk flussmiddel. Det fins loddetinn som er beregnet på produksjon, det har organisk flussmiddel som skal vaskes bort etterpå. Hvis det ikke vaskes bort, vil det korrodere på loddepunktet.

Her er en lodde foto-guide.

[localhost8080]

Er µF det samme som uF ? eller nF eller pF ???

[Pappa]

Er µF det samme som uF ? eller nF eller pF ???

Heisann, ja µF er det samme som uF.

Størrelsesorden:

1F = 1F

1mF = 0,001F

1uF/1µF = 0,000001F

1nF = 0,000000001F

1pF = 0,000000000001F

Håper det hjalp litt

Endret Mars 13, 2006 av jcberg

[elros]

Er µF det samme som uF ? eller nF eller pF ???

Som jcberg sier.

Mer:

m = milli = 10^-3

µ = mikro = 10^-6

n = nano = 10^-9

p = piko = 10^-12

de tre siste blir brukt når man angir kondensatorers verdi, i F (Farad). Så, 1 µF er 1000 ganger større enn 1 nF.

Og, 4µ7 betyr 4,7µ

k = kilo = 10^3

M = mega = 10^6

G = giga = 10^9

T = tera = 10^12

de tre første blir brukt når man angir motstanders verdi, i Ohm. Så, 1 MOhm er 1000 ganger større enn 1 kOhm.

Og, 4k7 er 4,7k

Disse prefiksene kan man også finne når man snakker om små strømmer (mA eller µA), eller verdien på spoler (mH) eller høyspenning (kV og MV).

Pass på stor og liten bokstav - det betyr veldig mye. Særlig flaut er det å skrive m når du merner M, og omvendt.