Web Analytics
Gå til innhold
  • Bli medlem

Gripebrett med oktaver


Leonard

Anbefalte innlegg

hva er problemet med å skrive Bb?

Det er ikke noe problem i det hele tatt! :) Godt mulig at dette er den notasjonen som brukes nå. Spiller liten rolle.

Viser til Musikkordboken:

H, B eller Bb?

Stamtonerekken, C dur skalaen, bygger egentlig på a moll skalaens tonenavn: A B C D E F G, som er starten på vårt alfabet.

På engelsk kalles tonen H, B. På norsk er B det samme som tonen H senket en halv tone, som på engelsk blir en Bb. Dette kan lett skape forvirring, og i værste fall episoder der en musiker spiller feil akkord.

For å sikre seg mot forveksling er det en fordel å bruke H for engelske B, og Bb også på norsk for tonen som ligger en halv tone nedenfor H.

Med bruk av norske H og engelske Bb i samme system skal det mer til for at det blir spilt eller oppfattet galt. Diskusjon om denne bruksmåten kan naturligvis diskuteres.

Nettstedet musikkordboken.no har valgt å bruke dette (uriktige men praktiske) prinsippet helt konsekvent!

Jeg sier det igjen: Whatever rocks your boat. Jeg sier bare at den opprinnelige norske betydningen er H/B, mens engelsk bruker B/Bb. Om man bruker H/Bb for å gjøre det tydelig på norsk, er selvsagt ikke noe problem for meg.

Jeg bare sier at det har aldri vært noe problem for meg å "switche" riktig i hodet. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror akkurat dette temaet med B og H har blitt snakket om noen ganger før.

Den logiske forklaringen er at noen har skrevet ned en sang med mange b'er i hundrevis av eksemplarer, og etterhvert fått skikkelig dreisen på det. Han, som forresten het Truls, lærte seg partituret veldig godt, og bestemt seg for å sette opp tempoet. Arbeidet var bare ok lønnet, så han ville gjøre seg ferdig så fort som mulig. Han skrev b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b b, og sendte den delen til Italia. Videre gikk det b b b b b b b b b b b b b h b b b b b b b b b b b h b h b b b b b b b b b b h b b b b b, disse ble sendt til Sverige.

Nå hadde Truls lagt seg til den vanen at han skrev b uten bunn, altså som h. Med håndskrift er ikke forskjellen så stor som på en skrivemaskin, som jeg bruker. Likevel, forskjellen var der, og for de kopiene han sendte til Norge skrev Truls h h h h h h h h h h h h h h h h h h h h h h h h h h h h h h h h h h h h h h h h h h h h h h.

Slik gikk det til at nordmenn sier H, mens andre sier B.

--

Litt i overkant. Men det er en versjon som er sannsynlig. At b har blitt misforstått til h.

Egentlig ser jeg ingen grunn for at vi ikke skal kaste H på båten. Teori er jo ment som et språk for å gjøre seg forstått, så hvorfor operere med flere versjoner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er jo bare å skrive slikt : Bb, STOR b og liten b :)

"ohhh noes! vi kan ikke se foskjellen på stor og liten b, da bruker vi h!" :lol::)

Lettere å få 750.000 nordmenn til å forandre seg enn å få de resterende 75 millioner jordboere i kontakt med noter til å lære seg hvordan vi særinger nord i Europa vil ha det. ;) Og, det fungerer slik det er nå - men det er kanskje fordi veldig få bruker noter med begge systemene aktivt?

Forstå og bli forstått. Ikke verre enn det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lettere å få 750.000 nordmenn til å forandre seg enn å få de resterende 75 millioner jordboere i kontakt med noter til å lære seg hvordan vi særinger nord i Europa vil ha det. ;) Og, det fungerer slik det er nå - men det er kanskje fordi veldig få bruker noter med begge systemene aktivt?

Forstå og bli forstått. Ikke verre enn det.

tje, men jeg liker best å ha en standard på slikt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En kreativ forklaring på hvorfor vi skriver H og B, men ikke særlig sannsynlig.

Jeg mener å ha lest (og kan sjekke det i mine musikkhistoriske oppslagsverk i kveld) at årsaken til problemet er eldgammelt og har sin opprinnelse i gregoriansk musikk, altså opphavet til musikk-notasjonen som vi kjenner det i dag. Jeg innbiller meg å ha lest at det egentlig er den engelske notasjonen som er en avsporing fra originalen, og ikke den norske.

Men jeg skal sjekke dette og komme med en tilbakemelding når jeg vet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En kreativ forklaring på hvorfor vi skriver H og B, men ikke særlig sannsynlig.

Jeg mener å ha lest (og kan sjekke det i mine musikkhistoriske oppslagsverk i kveld) at årsaken til problemet er eldgammelt og har sin opprinnelse i gregoriansk musikk, altså opphavet til musikk-notasjonen som vi kjenner det i dag. Jeg innbiller meg å ha lest at det egentlig er den engelske notasjonen som er en avsporing fra originalen, og ikke den norske.

Men jeg skal sjekke dette og komme med en tilbakemelding når jeg vet. :)

Sjekk det ut! :)

Jeg har bare hørt den forklaringen jeg kom med. Dog ikke i så fantasifull utførelse. Synes likevel det er vanskelig å begrunne opprettholdelsen av to så like, men likevel ulike systemer. MNIIH.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjekk det ut! :)

Jeg har bare hørt den forklaringen jeg kom med. Dog ikke i så fantasifull utførelse. Synes likevel det er vanskelig å begrunne opprettholdelsen av to så like, men likevel ulike systemer. MNIIH.

Har sjekket det ut. For å gjøre en lang historie kort, man hadde i middelalderen et behov for å beskrive to noter: b rotondum (moll) og b qudratum (dur) (leste det i sted, men husker ikke helt navnene akkurat nå, og har det litt travelt :D). Poenget er at b molle ble notert som b, og b dur ble notert med en firkantet b, der "kulen" har fire rette streker. Denne ble senere forandret til h, derav notasjonen H og b i såkalt tysk notasjon.

Dette er forøvrig også starten på fortegn i det hele tatt. b ble brukt for å senke tonen (som vi bruker det i dag), og firkanten ble senere til en # som brukes for å forhøye.

Engelsk fikk aldri med seg b/h-problematikken, og derfor er dette ikke brukt i anglo-latinsk notasjon.

Det er ikke bare nordmenn som bruker H/B, det gjelder hele Tyskland og Skandinavia. Og legg forøvrig merke til at mange andre land, deriblant Italia og Frankrike (?) bruker do-re-mi-fa-so-la-ti-do. (og b heter faktisk si...)

Velvel, nok musikk-teori. Blir borte resten av helga, men sees på mandag! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sjekket det ut. For å gjøre en lang historie kort, man hadde i middelalderen et behov for å beskrive to noter: b rotondum (moll) og b qudratum (dur) (leste det i sted, men husker ikke helt navnene akkurat nå, og har det litt travelt :D). Poenget er at b molle ble notert som b, og b dur ble notert med en firkantet b, der "kulen" har fire rette streker. Denne ble senere forandret til h, derav notasjonen H og b i såkalt tysk notasjon.

Dette er forøvrig også starten på fortegn i det hele tatt. b ble brukt for å senke tonen (som vi bruker det i dag), og firkanten ble senere til en # som brukes for å forhøye.

Engelsk fikk aldri med seg b/h-problematikken, og derfor er dette ikke brukt i anglo-latinsk notasjon.

Det er ikke bare nordmenn som bruker H/B, det gjelder hele Tyskland og Skandinavia. Og legg forøvrig merke til at mange andre land, deriblant Italia og Frankrike (?) bruker do-re-mi-fa-so-la-ti-do. (og b heter faktisk si...)

Velvel, nok musikk-teori. Blir borte resten av helga, men sees på mandag! :D

Interessant! Skal ikke si at jeg forstod alt uten misforståelse... Men det hadde vært flott med mer info på området. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror de har gått over til B/Bb i Sverige.

Men, gregorisansk sang ble ikke notert med noter, i hvert fall ikke med det første. De brukte et system som kalles neumer. Men "problemet" stammer nok fra klostrene i middelalderen, trolig fra ars antiqua eller ars nova-tiden uten at jeg tør si noe sikkert.

Jeg synes vi skal åpne oss mot resten av verden. Vi er også et av få land i verden som skriver aeolosik uten a.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stort problem å legge om fra H til B.

Når folk først har lagt seg til et system, og så praktisert det i mange år, blir de så konservative og vrange rundt det, at det ikke finnes fnugg av sjangs for å omvende dem.

Disse menneskene har i løpet av disse årene blitt musikklærere, og fører problemet videre nedover...

Artig historie, skal prøve å få den rett:

Bach skreiv en gang ett stykke som gikk i navnet hans, altså Bb-dur, A-dur, C-dur og H-dur.

Dette er jo logisk nok for alle oss som bor i de germanske landene.

Men britene og amerikanerne, de kan ikke fatte å begripe hva poenget med stykket er, for demmers system gir Bb, A, C og B.

Skakke værra lett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Dette nettstedet bruker cookies for å gi deg en best mulig brukeropplevelse Bruksvilkår.