Dean guitars

[MrWalker]

Når vi snakker om Dean... jeg skrev en review av Dean Berlin-bassen min over på Big Balls Music Forum, kan jo gjenta det her... siden vi diskuterer Dean, mener jeg

Jeg kjøpte denne bassen for en uke eller to siden, etter å ha vurdert det mye frem og tilbake. Den ser jo ikke særlig spennende ut, og det sies at annenhåndsverdien er dårlig. Derfor drøyde jeg det, men slo til da prisen kom ned i en akseptabel gate.

Bassen er bygget i Tsjekkia, og er som sagt nesten litt kjedelig i utseendet. Or i kroppen med en topp av zebrawood, som kona syntes så ut som en gammel dør. :roll: Jeg skjønner hva hun mener. En kroppsfasong som ikke akkurat er dødsspennende, og en litt spesiell mic-plassering. Joda, det er mange grunner til å være skeptisk. Passiv er den også.

Men det er da noen positive elementer, også. Bygget i Tsjekkia tilsier høy kvalitet til brukbar pris, Bartolini micer lover godt, jeg har alltid likt Bart-lyden. BadassII stol og Schaller mekanikk tilsier at det tekniske ikke bør bli noe problem. Og en lønnehals med ibenholt i gripebrettet, også mine favoritter. Sammen med ryktet om at dette skal være "som å spille i smeltet smør på teflon-overflate med uten gravitasjon og med kanonlyd," valgte jeg å satse på den.

Stor var derfor spenningen da jeg pakket opp bassen. La meg si det med en gang: Bassen ser mye mer spennende ut live enn på bilde. Den er ikke fullt så dør-aktig, noe min kone også er enig med meg i. Men pickup-plasseringen er spesiell, og jeg var skeptisk til slaplyden i den.

Jeg brukte litt tid på "TLC" (tender loving care) med den, rettet opp halsen (den var litt forskjøvet sideveis og dessuten litt vel buet), senket strengene, og lot den stå i fred og ro over natten. Stor var spenningen da jeg plugget den inn kveld 2.

Konstruksjonsmessig er dette instrumentet helt topp. Litt uvant med et hode som ikke er tiltet og der strengene går nesten direkte over nuten, men det støyer ikke, så da er det ok. Som sagt er alt det tekniske "top-notch", og det er ingen byggemessige svakheter. Satin-finish over det hele.

Og jeg ble ganske lang i maska. Dette er den desidert kjappeste bassen jeg har hatt noen gang (med mulig unntak av en Warwick Thumb). Strengene nærmest ligger nedpå båndene, uten at det er støy noe sted. Fantastisk finish på bånd-jobben. Lyden er helt rå. Bartolini er nå en gang min greie, og denne låter rett og slett uhyggelig bra. Temmelig hot er den også, den blåser mange aktive basser rett ut av vannet. Til og med tone-kontrollen på denne bassen er nyttig (og det har jeg ikke ofte sagt om passive tonekontroller). Med den relativt spesielle mic-plasseringen kan man skru inn alt fra tett og definert jazz-lyd til rund og romlete Precision-boom. Slap-låten er ikke like heftig, her må nok denne bassen se seg slått av f.eks. Jan Bråthen-bassen min. Men nå er heller ikke Jeff Berlin særlig berømt for slappingen sin! Det låter ikke dårlig... mer Jonas Hellborg-aktig, men det er langt til Marcus Miller.

Alt i alt er jeg meget godt fornøyd med denne bassen, mye mer enn jeg hadde turt å håpe på på forhånd. Så alle mine fordommer til denne enkle bassen er gjort til skamme. Hatten av for Jeff Berlin som har satt seg som mål å lage en enkel men god bass tilgjengelig for "massene". Bassen er basert på hans gamle, gode og gjennom-modifiserte "The Blonde" Precision bass, som har samme mic-arrangement og hardware som denne bassen. Han var også en periode hos Peavey, hvor de laget en lignende bass, som etter sigende skal være enda bedre enn Deanen. Jeg skulle gjerne prøvd den!

Skal jeg gi noen karakterer her, så må det bli 9/10, vel og merke hvis man er på jakt etter en rask jazz-aktig bass. Er man på jakt etter funkebass (ala Marcus Miller) faller poengene noen grader (la oss si 5/10) og hvis man er på jakt etter heavey-børse er jo denne helt uaktuell (særlig på grunn av designet). Men til jazz? 9/10. Jeg trekker 1 poeng for det visuelle. Ikke noe annet.