Jarle H Olsen - Improvisasjon - Del 2

[Hugo]

Min idé er å tenke intervall og enkelttoner istedenfor skalaer.

Hey, hey...

Var ikke dette en diskusjon vi hadde for en stund siden?

Her har vi endelig blitt enige Euphor. Dette er veien å gå. Først tar vi enkelttonene og intervallene, så kan vi begynne å sette navn på det vi gjør ved skalaer.

Nå kan vi begynne å snakke trening...

[aiwass]

Hey, hey...

Var ikke dette en diskusjon vi hadde for en stund siden?

Her har vi endelig blitt enige Euphor. Dette er veien å gå. Først tar vi enkelttonene og intervallene, så kan vi begynne å sette navn på det vi gjør ved skalaer.

Nå kan vi begynne å snakke trening...

For ikke å snakke om arpeggioer...

[+The Euphor]

Hey, hey...

Var ikke dette en diskusjon vi hadde for en stund siden?

Her har vi endelig blitt enige Euphor. Dette er veien å gå. Først tar vi enkelttonene og intervallene, så kan vi begynne å sette navn på det vi gjør ved skalaer.

Nå kan vi begynne å snakke trening...

Leser du litt videre ser du også at grunnen til at jeg har lært meg intervallene er skalaer. Så i motsetning til deg har jeg altså gått veien først gjennom skalaer, for deretter å fjerne "gjerdene". Jeg tror jeg ville brukt mye lengre tid på å lære intervallene hvis det ikke var for "bildene" av skalaer på gripebrettet.

Er ikke til å stikke under en stol at mennesker lærer best i ulike situasjoner, som skiller seg sterkt fra hverandre. Med andre ord, du finner ikke én måte som er best for alle.

[windofpain]

Leser du litt videre ser du også at grunnen til at jeg har lært meg intervallene er skalaer. Så i motsetning til deg har jeg altså gått veien først gjennom skalaer, for deretter å fjerne "gjerdene". Jeg tror jeg ville brukt mye lengre tid på å lære intervallene hvis det ikke var for "bildene" av skalaer på gripebrettet.

Samme her, skalaer først, så intervaller. Nå snudde jeg opp-ned på mye, da, og angrer vel mest på at jeg brukte så lang tid til å innse viktigheten av å lære seg mange sanger, plukke idéer, stole på ørene. Sikkert derfor jeg (nesten) monomant poengterer den biten overalt jeg får sjansen -- vil ikke at andre skal gjøre samme tabbe, hehe.

Endret Desember 8, 2005 av windofpain

[Peri]

Samme her, skalaer først, så intervaller. Nå snudde jeg opp-ned på mye, da, og angrer vel mest på at jeg brukte så lang tid til å innse viktigheten av å lære seg mange sanger, plukke idéer, stole på ørene. Sikkert derfor jeg (nesten) monomant poengterer den biten overalt jeg får sjansen -- vil ikke at andre skal gjøre samme tabbe, hehe.

Det mange ikke skjønner, er at skalaøving gjør utrolig mye for å kunne spille "det man hører." Kan du spille dur(jonisk) over hele halsen, kan du i praksis alle kirketoneartene. Det er ikke slik folk tror - at man blir bundet - om man lærer seg de "korrekte" skalaene til en sang. Snarere tvert i mot: Man blir fri. Poenget er at når du kan en skala, så vet du hvordan den låter. Du vet hvor du har de forskjellige fargetonene på gripebrettet. Da er det ofte mye lettere å spille det man vil - nettopp fordi man vet hvordan man skal gjøre det. Det er mye vanligere at såkalte "skalanektere" går opp sine gamle spor enn at folk som er åpne for ny kunnskap gjør det.

Og kom for guds skyld ikke lassende med Chet Baker og Jimi Hendrix. Baker var et geni, ja, hvor mange av dere kan si det samme? Jimi Hendrix er en av mine favorittgitarister, og et produkt av sin tid. Men dere bør vite at Jimi også forholdt seg til pentatonisk skala i stor grad. Dermed holdt han seg innenfor sjangerkravene til blues/rock, og var således ikke "bedre" enn en jazzgitarist som kjenner kirketoneartene. Kanskje visste ikke Jimi at det var pentatonisk han spilte. Det gjore imidlertid ikke jeg når jeg "oppdaget" den for fem år siden - uten at jeg spilte med mer "feel" og "kreativitet" av den grunn.