Jarle H Olsen - Improvisasjon - Del 2

[jonarve]

- Ikke lås dere i mønstre og spill skalaer punktvis. Ofte kan helt tilfeldige tonerekker være det som skaper høydepunktene, råder Jarle H Olsen i sin andre del av artikkelserien om improvisering.

Les hele artikkelen

[HalTan]

Fin liten artikkel, men litt irriterende at progresjonene er notert som _noter_ for oss som ikke er så innvidde i (eller interesserte i å blir invidde i) noter. TAB er vel kanskje det mest naturlige noteringssystet for de fleste gitarister, i hvert fall når det foreligger jamtrack som gir alt av mulighet til å forstå seg på rytmen i progresjonen. :?

[iumentum]

Jeg vil våge å påstå at for å bli en veldig dyktig improvisatør så MÅ du lære deg noter! (Så sant du ikke har tenkt til å stå å jamme på en bluesskala hele dagen da...)

[Gjest Anonymous]

Spontanitet og intuisjon har ikke noe å gjøre med logiske tenkemåter, for å utvikle disse fredighetene må man komme seg ut av logiske tenkemåter.

Jo mer systematisk og strukturer man tenker jo mer blir spontaniteten ødelagt. Så bare ta gitaren og spill her og nå, uten å tenke på skalaer, noter og posisjoner.

[Per]

Er denne "mystiske" gjesten Jarle H.?

Men bra artikkel! Virkelig bra!

[Issa Molina]

Jeg glemte å skrive hva jeg heter, jeg er Issa Molina (Gjest)

[morten_asl]

Er det meningen at jeg bør pugge alle skalaene i alle posisjoner for å bli god til å improvisere?

Det finnes jo nesten uendelig mange skalaer, men er det vanlig å f.eks. kunne major, minor og blues i alle posisjoner?

Og er det lurt å pugge hele gripebrettet? Da jeg begynte på gitar for et halvt år siden pugget jeg bare A og E strengen, men det blir kanskje litt tynt? Det er jo mange mønstre jeg kan følge for å finne forskjellige toner, forskjellige steder, men det tar kanskje et sekund eller to å finne istedetfor å finne det uten å tenke?

Jeg føler at jeg sakte men sikkert begynner å få feelingen på gitaren etter masse gjennomgang av teori og nå i det siste mye fri spilling og forsøk på å kopiere de store gitaristene. Skal jeg forsatt satse på å trykke inn så mye som mulig av skalaer og ikke grunnleggende teori for å bli bedre, eller skal jeg bare ta det helt med ro og bare bli venn med gitaren?

[bove]

Om du kan de vanligste skalaene, så er det lettere å bygge på med fler. Når du skal spille feks Mixolydisk skala, kan du ta utgangspunkt i en vanlig Major, så er det bare å senke 7. tonen en halv tone.

[morten_asl]

Om du kan de vanligste skalaene' date=' så er det lettere å bygge på med fler. Når du skal spille feks Mixolydisk skala, kan du ta utgangspunkt i en vanlig Major, så er det bare å senke 7. tonen en halv tone.[/quote']

Så hvis jeg først kan major skalaen ut og inn så vil det bli lett å finne resten av skalaene?

Men da er vel f.eks de pentoniske skalaene utelukket?

[nettrom]

Jeg får noen tanker av artikler som på den ene siden snakker om å lage ting ut av intet og holde seg unna faste mønstre og lignende, men som på den andre siden lærer bort pentaton-skalaen. Jarle burde kanskje også si noen ord om hvordan en kan «tenke utenfor boksen», for å bruke en klisjé, og dermed komme seg unna de faste mønstrene. Jeg har ingen fasitsvar her ennå, men opplever at det jeg finner mest interessant er når jeg fikser å spille det jeg hører jeg vil spille, heller enn noter fra en skala.

Og forresten, kan dere ikke korrekturlese disse artiklene?

[morten_asl]

Jeg får noen tanker av artikler som på den ene siden snakker om å lage ting ut av intet og holde seg unna faste mønstre og lignende' date=' men som på den andre siden lærer bort pentaton-skalaen. Jarle burde kanskje også si noen ord om hvordan en kan «tenke utenfor boksen», for å bruke en klisjé, og dermed komme seg unna de faste mønstrene. Jeg har ingen fasitsvar her ennå, men opplever at det jeg finner mest interessant er når jeg fikser å spille det jeg hører jeg vil spille, heller enn noter fra en skala.

[/quote']

Det var det jeg nesten begynte å komme inn på som du sier, å spille det du "hører" du vil spille, men så leser jeg sånne artikler og ender opp med å pugge resten av dagen.

Er skalaene bare brukelig til å forstå seg på musikken?

[nettrom]

Det var det jeg nesten begynte å komme inn på som du sier, å spille det du "hører" du vil spille, men så leser jeg sånne artikler og ender opp med å pugge resten av dagen.

Er skalaene bare brukelig til å forstå seg på musikken?

Tja. Jeg bruker skalaene til fire ting[1]:

• Mye av dette involverer pugging og strukturert øving, mens andre ting er kreativ lek og moro. Pkt 3 krever for meg en kombinasjon av øving med og uten komp, fordi jeg også vil ha en idé om hvordan skalaen/figurer låter over akkorder og hvordan det stemmer med komp. For meg er det også viktig å tøyse med skalaen, både med og uten komp. Legg inn kromatiske ideer, spill bevisst utenfor skalaen, plag akkordene litt med å legge trykk på uvante toner, kjør på med polyrytmikk og hent ideer fra skalaer du vanligvis ikke bruker (for tiden går det for min del mye i diminished og heltoner i et fattig forsøk på endelig å få inn diminished-skalaen i hodet).

Så for meg er dette med å komme seg ut av boksen en kombinasjon av å være veldig inne i boksen, gjennom strukturert øving/pugging, og utenfor boksen gjennom å leke meg med toner.

1: I tråd med MP-sketsjer er antallet én større.

[+The Euphor]

Er skalaene bare brukelig til å forstå seg på musikken?

Jeg prøver å spille på denne måten når jeg lager melodier eller soloer. Spiller akkordene og synger litt for meg selv. Så kan jeg gå tilbake og finne ut hva jeg har sunget. Oppfatter det som lettere enn å spille direkte det jeg tenker. Etter en stund blir du mer vant til det hele, og jeg finner at jeg tenker mer intervall enn skala. Selv om det ikke er umulig å gå veien om skalaer.

Min idé er å tenke intervall og enkelttoner istedenfor skalaer. Men jeg vil også si at jeg har øvd mye på skalaer, og synes ikke det er noe man bare skal glemme. Jeg kan spille en skala ut fra gehør, uten å vite hvordan den "ser ut" på gripebrettet - og det kommer veldig godt med av og til.

[Praiser]

Jeg tror at det er veldig viktig å kunne skaler. Det er bla. til stor hjelp når du begynner å spille solo. Å ha en skala som utgangspunkt for en solo er jo heller ikke så dumt. Men jeg må innrømme at jeg er enig i at man ikke må begrense seg selv å heller tenke litt utenfor "boksen". Slikt fremmer kreativitet og er med på å øke det musikalske bildet. Selv har jeg spillt solo noen år, men har ubevisst låst meg i skaler og jobber nå med å komme utav dem. Det som imidlertidig ikke har blitt nevnt er muligheten til å kombinere skaler i en å samme solo. Kan være veldig stilig å slenge litt diminished i en minor-solo. Vær kreative, folkens

[aiwass]

Er det meningen at jeg bør pugge alle skalaene i alle posisjoner for å bli god til å improvisere?

Det finnes jo nesten uendelig mange skalaer, men er det vanlig å f.eks. kunne major, minor og blues i alle posisjoner?

Først: 'major' = 'dur', 'minor' = 'moll'.

Det er egentlig ingen grenser for hvor mange skalaer du kan bruke. Personlig har jeg øvd inn alle kirketonearter i durskalaen, harmonisk moll og melodisk moll, alle posisjoner av pentatonskalaen, begge varianter av dim-skalaen, samt heltoneskalaen. Forøvrig øver jeg for tiden også inn harmonisk dur, ungarsk/sigøynermoll og en 'hjemmelaget' melodisk moll-variant, men de skalaene jeg nevnte er strengt tatt alt du trenger i jazz/rock/fusion/hva som helst.

Tegn opp noen gribebrettdiagrammer og øv inn skalamønstre gjennom daglig øving. Du blir forbauset over hvor mye som kan prentes inn i fingrene...

Endret November 17, 2005 av aiwass