Web Analytics
Jump to content

Snobberi og drømmer, ikke døm meg.


CaptainSexy
 Share

Recommended Posts

På 25.9.2021 den 20.26, CaptainSexy skrev:

Hvorfor har det blitt feil å drømme om gitarer som kanskje er litt mer «eksklusiv» enn en gitar til fem sekspakker med øl? 

Jeg mener at det ikke er snakk om enten eller, men både og her, selv om jeg kjenner meg igjen. Confirmation bias spiller nok en vesentlig rolle. Og alder. Jeg er jo en nokså moden herremann som vokste opp med status-standarden Fender eller Gibson.

Så hadde man temmelig mediokre varianter av dette - supplert med andre merkelige variasjoner fra merker som Vantage, Orpheo, Cimar (Ibanez), Hondo etc.

Jeg kan huske at Wing-serien fra Washburn var regnet som annenrangs gitarer på den tiden (i min krets), mens jeg i dag ville ha gitt gode penger for en Eagle eller Falcon. (Yamaha SG-serien, Ibanez Artist-serien popper også opp som kvalitetsalternativer i dag)

Jeg _tror_ at kvaliteten på det vi i min tid kalte billig-ræl er betydelig bedre nå til dags.

Og det er jo hyggelig at man kan prissette velfungerende instrumenter i antall sixpacks:-)

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Jeg har et lite verksted og skrur litt i gitarer, hovesakelig egne og for venner og bekjente men tar litt oppdrag utenom også når jeg har tid og anledning. I den forbindelse har jeg skrudd i en håndfull HB`s. Min erfaring er at de billigste er nettopp det, billige gitarer, men kommer man over 200Euro, er det stort sett gullfine nybegynnergitarer som trenger lite hjelp av meg (i motseting til de billigste hvor QC virker ganske fraværende). Hadde ikke nølt med å anbefale en av disse Suhr-aktige til en nybegynner om man trakter mot mer moderne stuk enn Epi og Sq. Når det er sagt, er man femten og har råd til drømmegitaren, skal man kjøpe drømmegitaren og drite i folk som mener HB er best i hele verden, for det er de ikke  ;)

 

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

23 timer siden, Audun skrev:

Har sett en god del forskjellige slike sider i det siste. Man må jo være komplett idiot for å gå på noe sånt.

det behøver ikke å bety at de ikke får solgt mye likevel. hvis du tenker over det; passer ikke den beskrivelsen (idiot) på skremmende mange folk?

tipper qanon-bevegelsen har en del slike i sine rekker..... og bassister.... bruktbilselgere......påvirkere.....fanatikere av alle slag....folk som trives i dress.......personen som fant opp begrepet "supermåling" i forbindelse med meningsmålinger.....kommunikasjonskonsulenter......folk som gleder seg til neste the fast and the furious  - film .....prosjektledere for veiprosjekter i bergen.....folk som ikke kjører motorsykkel.... og mange, mange flere.

faktisk tar jeg meg selv i å tenke "er JEG en idiot?" en gang i blant. svaret der er riktignok alltid nei, men jeg slutter aldri å spørre likevel. viktig å ta en selvevaluering en gang i blant.

regner med de fleste innser at det meste av dette jeg har skrevet bare er tull, designet for å skape litt latter (forhåpentligvis). men det første poenget står likevel: det finnes overraskende mange som går på slike ting som Audun sikter til. en del fabrikanter av ubrukelige produkter skor seg på slike folk. det eneste man kan gjøre i møte med slikt, er å prøve å sørge for at man selv, og folk man bryr seg om, ikke går i fellen. å prøve å skåne en stor gruppe mennesker for slikt, er ikke enkelt. jakten på gode tilbud sørger for det, og er sterkere enn mange tror.

  • Like 1
  • Thanks 1
  • Haha 1
Link to comment
Share on other sites

Kjøper man en billigere kopi av en original gitar,så vil man egentlig ha nettopp originalen,men ser seg ikke råd til dette der og da.Så overbeviser man etterhvert seg selv om at kopien er like bra,eller faktisk bedre enn originalen,(uten noengang å ha prøvd en slik),og koster kanskje på bedre elektronikk,oppsett,m.m.(Penger man kan se langt etter ved et eventuelt salg.)Mange av disse kopiene ser også utrolig pene ut,med fancy finish,blank lakk osv.Utseendet kan i mange tilfeller blende en så en ikke ser selve musikkinstrumentet bak dette.

Så en dag får man prøve en velbrukt originalgitar,som kanskje ikke ser så veldig fancy ut,men man oppdager for første gang følelsen det er å spille på et skikkelig godt instrument.Og så....selge på Finn.no..får ikke prisen man vil ha,enten biter man i det sure eplet og aksepterer tapet,eller så blir det ikke mer gitarspilling (var ikke noe for meg)

Kjøper man en brukt original gitar i utgangspunktet,og finner ut at dette er noe man vil holde på med,bra! Og hvis ikke,kan man i mange tilfeller få mere enn man kjøpte den for,ved et eventuelt salg.

Min første elgitar var en drittdårlig stratkopi,og jeg visste det var en drittdårlig stratkopi,selv on den var helt ny.Men på den tiden var en brukt original både sjelden  "out of range" prismessig.I dag er de hverken sjeldne eller spesielt kostbare.Men som sagt,disse kopigitarene er veldig eyecandy,de er nye,de er billige.Og har et marked:Bruk og kast.

Sitat

Jeg kan huske at Wing-serien fra Washburn var regnet som annenrangs gitarer på den tiden (i min krets), mens jeg i dag ville ha gitt gode penger for en Eagle eller Falcon.

   Hadde en slik Falcon (Røykskadesalg på Musikkmann i Trondheim).Veldig bra bygget,kvalitet hele veien,men jeg fant etterhvert ut at jeg ikke likte den,på samme måte som jeg ikke liker PRS.Tror ikke jeg hadde likt den i dag heller. Jeg likte f.eks.heller ikke AC/DC da,og jeg liker dem ikke nå heller.                       

Link to comment
Share on other sites

12 timer siden, jantore skrev:

Kjøper man en billigere kopi av en original gitar,så vil man egentlig ha nettopp originalen,men ser seg ikke råd til dette der og da.Så overbeviser man etterhvert seg selv om at kopien er like bra,eller faktisk bedre enn originalen,(uten noengang å ha prøvd en slik),og koster kanskje på bedre elektronikk,oppsett,m.m.(Penger man kan se langt etter ved et eventuelt salg.)Mange av disse kopiene ser også utrolig pene ut,med fancy finish,blank lakk osv.Utseendet kan i mange tilfeller blende en så en ikke ser selve musikkinstrumentet bak dette.

Så en dag får man prøve en velbrukt originalgitar,som kanskje ikke ser så veldig fancy ut,men man oppdager for første gang følelsen det er å spille på et skikkelig godt instrument.Og så....selge på Finn.no..får ikke prisen man vil ha,enten biter man i det sure eplet og aksepterer tapet,eller så blir det ikke mer gitarspilling (var ikke noe for meg)

Kjøper man en brukt original gitar i utgangspunktet,og finner ut at dette er noe man vil holde på med,bra! Og hvis ikke,kan man i mange tilfeller få mere enn man kjøpte den for,ved et eventuelt salg.

Min første elgitar var en drittdårlig stratkopi,og jeg visste det var en drittdårlig stratkopi,selv on den var helt ny.Men på den tiden var en brukt original både sjelden  "out of range" prismessig.I dag er de hverken sjeldne eller spesielt kostbare.Men som sagt,disse kopigitarene er veldig eyecandy,de er nye,de er billige.Og har et marked:Bruk og kast.                       

Mye fornuft i det du skriver her. Jeg tror og mener mye av utfordringen ligger i det store internettet. Her kan hvem som helst skrive en anmeldelse av saker og ting. Da er det kanskje ofte slik at mange skryter billige gitarer opp i skyene fordi det er akkurat den billige gitaren er en de nettopp har kjøpt.

Det skal noe til når man nettopp har sluppet en forholdsvis god slump med cash (relativt sett) på en gitar, for så tvert å avskrive den som noe dritt. For det første har man sikkert ikke ferdigheter og erfaring nok, og for det andre tar det tid å utvikle sin stil og sine preferanser.

Når det er sagt, er også mitt inntrykk at hvis man kommer over et visst prisnivå som @Hanspanzernevner, er kvaliteten jevnt over en del bedre enn den var for mange år siden. 

Jeg lengter uansett tilbake til rundt 2010, da man kunne få en CS Les Paul for 15k på bruktmarkedet pga. ekstremt lav dollarkurs. 😉 

Edit: Det store internettet har selvsagt også en stor fordel. Det gjør at man ganske enkelt kan finne instruksjoner på f.eks. hvordan man kan få sin "uspillbare", billige gitar spillbar ved hjelp av forholdsvis enkle grep med minimal kostnad. Det er en ressurs jeg ikke hadde tilgang til da jeg var i begynnerfasen i min ungdom.

Edited by Audun
Link to comment
Share on other sites

17 timer siden, Audun skrev:

Mye fornuft i det du skriver her. Jeg tror og mener mye av utfordringen ligger i det store internettet. Her kan hvem som helst skrive en anmeldelse av saker og ting. Da er det kanskje ofte slik at mange skryter billige gitarer opp i skyene fordi det er akkurat den billige gitaren er en de nettopp har kjøpt.

 

Det virker jo som om en ganske stor prosent av den voksne befolkningen faktisk ikke forstår at en del av det de ser på youtube av "guitar-tubere" er kommersiell reklame. At "kjendiser" som  EytschPi42, "Music is Win",  Pete Thorn og en haug med andre er kjøpt og betalt. De er influensere, og lever av det.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Noe jeg har lagt merke til er jo også at kvaliteten på rimelige gitarer har gått opp. Sammenligner man med en del år tilbake, så er billiggitarene bedre i dag.
Jeg har hatt hendene på et par "Chibsons" som har vært av skummel høy kvalitet. Jeg har ikke sansen for falsknerier, og mener ikke at de er like gode som ekte vare, men en av dem måtte jeg skru fra hverandre for å finne ut at det var en kopi. 
Hvis man som meg ikke har stålkontroll på Gibson og ikke kjenner alle detaljer, var det ikke mulig å se at det var en kopigitar. Treverk, båndarbeid, lakk, detaljer i produksjon og så videre var det ikke noe å si på.
Forskjellen er altså mindre, og det er jo i og for seg bra for de som ikke har penger til å betale så mye for navnet.
Det blir jo ikke noe bedre av at "de to store" har sine svin på skogen når det gjelder materialvalg og kvalitetskontroll..

Noen kameler har jeg nok vært nødt til å svelge. Husker jeg kjøpte en G&L tribute femstrengs bass. Den var vel produsert i Korea, og ble sendt til USA for kvalitetssjekk. En bra bass, det. Den skulle etter sigende ha samme pickups og elektronikk som "ekte" G&L. Stemmeskruer var byttet ut, slik at det var  Hipshot tunere, akkurat som på "ekte vare". Nuvel.
Så fikk jeg mer penger mellom hendene, og kjøpte en G&L USA- modell av forumitt Mytola.
Den kostet jo "litt" mer, og du store verden for en forskjell. Husker jeg fikk en til å gi meg bassene i blindtest, og jeg kjente (og hørte) på kort tid hvilken en som var den dyre. Ingen tvil.

Sån i utgangspunktet skulle man jo tro at forskjellen var mikroskopisk, men det var den ikke.
Forsskjell er det, uten at jeg er i stand til å logisk forklare den.

Link to comment
Share on other sites

Det må vel sies også at det kan være tildels stor forskjell på hva man har behov for i et instrument. Er man aktiv musiker, og spiller ganske mye, kan det hende at det kreves litt mer enn det man "trenger" for å spille på gutterommet (kjellerstua, mancaven, furtebua, jenterommet, eller hva det nå er...). 

Jeg har noen billigere gitarer hengende, men det er rimelig sjeldent at noen av de får særlig spilletid utenfor huset. Årsaken er at de på en eller annen måte ikke føles helt "oppi der", eller at jeg rett og slett ikke stoler 100% på dem. Unntaket er de to Mex-Fender'ne som jevnlig er med, selv om Jimmie Vaughan-Straten nå er tilsidesatt av en USA, og Baja-Tele'n pr. i dag er erstattet med LP Specialen. Det har mest med variasjon å gjøre, og ikke nødvendigvis så stor kvalitetsforskjell, selv om den også er der.

Jeg hadde f.eks. en Epiphone Korina Explorer som forsvant fort, på tross av en del mods, da jeg kjøpte en Gibson. Jeg har fortsatt en Epi Flying V, men den blir spilt mest på hjemme, da jeg har erfart at pga. mindre vinkel på headstock, kan e-streng hoppe ut av sporet i nut. Småting... men jeg synes den låter helt glimrende. Faren min har både en Epi ES-335 og en Casino Coupe som jeg kjøpte og satte opp for han, og de er begge fin-fine gitarer, men jeg hadde aldri tatt med noen av de foran min egen Gibson ES-335, da de ikke når helt opp hverken lydmessig eller spillemessig. Og det på tross av at Epi ES'en er oppgradert med Seymour Duncan pickups.

En ting til som kanskje har til dels stor innvirkning er hva man kjører signalet fra instrumentet gjennom. Det er kanskje sånn at de som har en del spillejobber også generelt sett, legger litt mer penger i amp, pedaler og signalkjede forøvrig? Min påstand er at man da både hører og "føler" forskjellene bedre.

Som sagt tidligere i tråden, er jeg veldig glad for at jeg hadde mulighet til å bruke penger på litt dyrere instrumenter da dollaren var såpass lav at man fikk ganske dyre instrumenter for en relativt billig penge. I dag hadde jeg ikke hatt samme mulighet.

Til sist, sier jeg som jeg også har sagt før; kvalitet på instrumenter øker ikke proporsjonalt med prisen. Derfor er ikke f.eks. en Gibson eller Fender til 50.000,- 10 ganger bedre enn en Epiphone eller Mexico-Fender til 5.000,- og alt etter behov, lyst og økonomi, så kan man få mer enn nok igjen med et billigere instrument. Jeg skjønner likevel ikke at man liksom skal føle skam for at man velger å kjøpe et dyrt instrument hvis det er det man vil ha, og velger å prioritere det hvis man har mulighet. Det er jo det samme med alt annet. Noen velger (og har mulighet) til å kjøpe bil til 800.000,- i stedet for en til 80.000,- Bilen til 800k gjør ikke nødvendigvis en bedre "jobb" enn den til 80k. Noen velger å bruke (masse) penger på å kjøpe hytte på fjellet. Andre ikke. Osv...

 

Edited by Audun
  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

På 25.9.2021 den 21.48, GunnarpåMo skrev:

Husker Gitarnorge for +- 10 år siden. Akkurat samme greia.
Da hadde nesten alle en Epiphone som var minst like bra eller bedre enn en Gibson Custom Shop.

hahaha !! folk sier akkurat det samme i dag !! men for å være Fair , så har epiphone virkelig gjort grep og laga mye mye bedre gitarer da de skifta eiere . 

Link to comment
Share on other sites

42 minutter siden, Latka skrev:

hahaha !! folk sier akkurat det samme i dag !! men for å være Fair , så har epiphone virkelig gjort grep og laga mye mye bedre gitarer da de skifta eiere . 

Epiphone har vel i utgangspunktet aldri vært direkte dårlige, kanskje sett bort fra de aller billigste seriene, men ja, det kan virke som de har hevet standarden et hakk eller to, men så har også prisen økt. Spesielt kan det virke som kvaliteten på pickups og elektronikk har blitt litt bedre. Probuckers får generelt sett greie skussmål og CTS pots (selv om de nok ikke er hentet fra øverste hylle de heller) er nok en betydelig forbedring. 

Link to comment
Share on other sites

4 minutter siden, Audun skrev:

Epiphone har vel i utgangspunktet aldri vært direkte dårlige, kanskje sett bort fra de aller billigste seriene, men ja, det kan virke som de har hevet standarden et hakk eller to, men så har også prisen økt. Spesielt kan det virke som kvaliteten på pickups og elektronikk har blitt litt bedre. Probuckers får generelt sett greie skussmål og CTS pots (selv om de nok ikke er hentet fra øverste hylle de heller) er nok en betydelig forbedring. 

i min erfaring e di nye epiphonan mye bedre . de e mye bedre å spille på , selv om de fortsatt har en vei å gå med bånda, så er det likevel en solid forbedring der å . har spilt på epiphones i alle år , og alle sammen va på sin måte ikke verdt det de kosta ny på den tia . så mye problemer og feil , t.o.m gitarer som man bare måtte sende tebake fordi de va ubrukelige, fra fabrikken . hadde over nån gitarkompiser som e fender og gibsonfans , og de va imponert over de nye epi . han ene hadde lyst te å kjøpe den ene mine 😀🎸😂✔nei e imponert over dagens epi 

Link to comment
Share on other sites

5 minutter siden, Latka skrev:

i min erfaring e di nye epiphonan mye bedre . de e mye bedre å spille på , selv om de fortsatt har en vei å gå med bånda, så er det likevel en solid forbedring der å . har spilt på epiphones i alle år , og alle sammen va på sin måte ikke verdt det de kosta ny på den tia . så mye problemer og feil , t.o.m gitarer som man bare måtte sende tebake fordi de va ubrukelige, fra fabrikken . hadde over nån gitarkompiser som e fender og gibsonfans , og de va imponert over de nye epi . han ene hadde lyst te å kjøpe den ene mine 😀🎸😂✔nei e imponert over dagens epi 

Og Gibson har økt prisene igjen nå...

Link to comment
Share on other sites

9 minutter siden, Audun skrev:

Og Gibson har økt prisene igjen nå...

ja sant det . ser at en av mine gibson les paul koster

over 50 lapper i dag 😮 en kraftig prisstigning , omtrent 21000 kr mer i dag for samme gitaren 😮🤣🤔🎸

Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.