Web Analytics
Jump to content

Back in bleik


Recommended Posts

Skulle til å registrere meg, men oppdaget at jeg allerede hadde vært innpå her for 10+ år siden.  Fremdeles en dude på nordvestlandet som nå nærmer seg 50. Gitarinteressen har vært på hold, men har blusset opp igjen. Samtidig får jeg veldig vondt over alt det fine utstyret jeg har kvittet meg med, som jeg så gjerne skulle hatt nå. Spilte en del på 90-tallet, men interessen rundt utstyret og spesielt instrumentene har alltid vært minst like sterk som interessen for å spille. Nå har jeg kjøpt litt verktøy for å sette opp gitarer, og er litt i gang igjen.

Det har skjedd veldig mye i forhold til hva man må betale for en god gitar siden 90-tallet. Spesielt merket Harley Benton har nok flyttet noen grenser der tror jeg.

På 90-tallet hadde jeg en Ibanez-strat sak, en sort LP standard, en Ibanez semi, en Stakset superstrat HSS som i utgangspunktet var trefarget men fikk lakkert i candy rød (kunne vært kult å finne den igjen) samt 1973 Strat`en jeg etterlyser et annet sted her på forumet. Av forsterkere hadde jeg først en Peavey transistor-dings, en Marshall DSL201 (den var bra!)  samt en jubileumsutgave av Marshall 100W head pluss 4x12 kab. Husker ikke helt hva modellen var, het både topp og kabinett var i blå farge og ampen hadde tre kanaler.

Var uten gitar i mange år, men kjøpte i 2010 en DBZ Bolero etter litt famling her på forumet. Den fikk nettopp en makeover etter å ha stått mange år med svært lite bruk, og blir aldri solgt. Samtidig kjøpte jeg en Marshall MA50C som jeg også har enda. Her er det vel bare clean kanalen som er særlig brukbar, men det låter bra med overdrivepedaler i ene enden og power attenuator i den andre. EL34-lyd, om en kan si det slik.

Siden interessen har blusset opp igjen holder det naturligvis ikke med bare en gitar :) Så her ble det å teste ut hva man kunne få for et minimum penger. Harley Benton TE20, som er den rimeligste T-stil gitaren ble kjøpt. Blå med hvitt plekterbrett, lønnehals og vintage size bånd. Kom uten en eneste feil, og finishen var perfekt. Utrolig flott tregrain på halsen og headstock.  Rundet av kanten på hals/bånd, skjermet utsparinger, kompletterte med Graphtech strengtre og HB låsbare stemmeskruer - og rimelige Fleur alnico 5 pickups - så var dette plutselig et instrument å elske. Låter veldig twangy, og holder stemmingen vanvittig bra. Messingsadler ligger klare for montering, og blir nok siste modden på denne. Når tiden kommer blir det nok denne gitaren som blir prøvekanin for mitt aller første båndskifte.

Deretter ble billigste strat-type fra HB bestilt, hvit ST20. Lang ventetid, og når den endelig kom i perfekt stand fikk den samme behandling som TE`en. Hadde den vel i et par dager i ferdig tilstand, så gav jeg den bort til sønnen min som ikke har det så greit for tiden. Han hadde oppdaget SRV og ville lære seg å spille, og likte denne. Han slapp ventetid :)

Så ble en liten HB 5watt rørforsterker bestilt til ungdommen sammen med en HB Fusion II HSH til meg selv. Den hadde noen småfeil i finishen på baksiden og jeg fikk tilbake noe penger som kompensasjon. Denne virker veldig fin på mange måter og masse ulike lyder å få ut av HSH oppsett med coilsplit. Men fikk aldri Wilkinson-trem`en til å holde stemmingen og har nå blokkert hele systemet, men sliter fremdeles med å få den til å holde stemmingen godt nok. Får jeg løst dette trenger jeg neppe flere superstrat`er, for denne virker veldig bra. Spesifikasjonene er også gode med roasted maple hals, rustfri medium jumbo bånd, graptech tusq oversadel, staggered låsbare stemmeskruer, roller strengtre osv. 

Så ble det nok en pakke fra Thomann; sommergave til meg selv og ungdommen igjen. En HB TE40 TBK med 100% perfekt finish, HH, gullfarget hardware og generelt et fantastisk utseende. Låt bra gjorde den og. Har ikke fått sett så mye på den siden poden tok den med seg før jeg fikk justert den. Til meg selv ble den en TE90 Red Blast som fikk samme behandling som den første, billigste Te-saken bortsett fra at pickup`ene på denne neppe trenger utskifting. De er filtertron-style og jeg liker dem utrolig bra, og ferdig oppsatt med 09 strenger er dette kanskje gitaren som spiller best i mine hender. Eneste som er byttet på den er strengtrærne, ble Graphtech her også. Sikkert unødig, men kostet ikke mange kronene.

Så jeg har kjøpt 5 nye HB i år og gitt vekk to av dem til sønnen min, så det får holde med gitarer fra dette merket nå. Tenker tiden tiden er kommet for å få en original Strat i stativet. Jeg drømmer jo å få tilbake 1973`en som forsvant og som etterlyses et annet sted her på forumet, men det mest realistiske er vel en player series eller et eller annet bra eksemplar fra bruktmarkedet. Sikler også på en original Fender Tele, helst i den uforlignelige karamellfargen. Vel, det blir nok ikke handlet riktig med en gang, men greit å ha ei ønskeliste :) 

Virkelig kjekt å være i gang med hobbyen igjen, og kjenner jo at det gir mye glede å spille. Om det blir tid vil jeg bruke mer tid på å lære mer teori og sette øvingen i system. Man ønsker jo å få oppleve gleden ved å spille på instrumentene også, selv om det gir meg masse å stadig lære nye ting ift oppsett og forbedring av instrumentene. Eiergleden er også viktig for meg, og øker jo lengre jeg har eid et instrument. Jeg kan faktisk ikke se for meg å selge et instrument noen sinne igjen, kjenner virkelig savnet av de jeg solgte på 90-tallet...

Får se om jeg legger til noen bilder i innlegget etterhvert. Ikke så mye de fleste ikke har sett før, men jeg blir alltid mer glad enn jeg burde av gitarbilder. Kan hende andre har det sånn også 🙃

 

  • Like 4
Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

  • Siste aktive tråder

    • Dagens ble LTD EC1000T. Fikk renset halsen med leomon oil, justert litt og testet et GHS David Gilmour 50-10.5 sett jeg hadde liggende. Veldig crispy og fin lyd.   
    • det behøver ikke å bety at de ikke får solgt mye likevel. hvis du tenker over det; passer ikke den beskrivelsen (idiot) på skremmende mange folk? tipper qanon-bevegelsen har en del slike i sine rekker..... og bassister.... bruktbilselgere......påvirkere.....fanatikere av alle slag....folk som trives i dress.......personen som fant opp begrepet "supermåling" i forbindelse med meningsmålinger.....kommunikasjonskonsulenter......folk som gleder seg til neste the fast and the furious  - film .....prosjektledere for veiprosjekter i bergen.....folk som ikke kjører motorsykkel.... og mange, mange flere. faktisk tar jeg meg selv i å tenke "er JEG en idiot?" en gang i blant. svaret der er riktignok alltid nei, men jeg slutter aldri å spørre likevel. viktig å ta en selvevaluering en gang i blant. regner med de fleste innser at det meste av dette jeg har skrevet bare er tull, designet for å skape litt latter (forhåpentligvis). men det første poenget står likevel: det finnes overraskende mange som går på slike ting som Audun sikter til. en del fabrikanter av ubrukelige produkter skor seg på slike folk. det eneste man kan gjøre i møte med slikt, er å prøve å sørge for at man selv, og folk man bryr seg om, ikke går i fellen. å prøve å skåne en stor gruppe mennesker for slikt, er ikke enkelt. jakten på gode tilbud sørger for det, og er sterkere enn mange tror.
    • HB eller ikke - da jeg vokste opp på 70 og 80-tallet fantes det mye DRITTGITARER. Altså de rimelige. Tror du skal vært sykt uheldig med en hvilket som helst lavprismerke for å komme NED på det nivået mye av skrotet den gang var på.
    • Jeg har et lite verksted og skrur litt i gitarer, hovesakelig egne og for venner og bekjente men tar litt oppdrag utenom også når jeg har tid og anledning. I den forbindelse har jeg skrudd i en håndfull HB`s. Min erfaring er at de billigste er nettopp det, billige gitarer, men kommer man over 200Euro, er det stort sett gullfine nybegynnergitarer som trenger lite hjelp av meg (i motseting til de billigste hvor QC virker ganske fraværende). Hadde ikke nølt med å anbefale en av disse Suhr-aktige til en nybegynner om man trakter mot mer moderne stuk enn Epi og Sq. Når det er sagt, er man femten og har råd til drømmegitaren, skal man kjøpe drømmegitaren og drite i folk som mener HB er best i hele verden, for det er de ikke   
    • Jeg mener at det ikke er snakk om enten eller, men både og her, selv om jeg kjenner meg igjen. Confirmation bias spiller nok en vesentlig rolle. Og alder. Jeg er jo en nokså moden herremann som vokste opp med status-standarden Fender eller Gibson. Så hadde man temmelig mediokre varianter av dette - supplert med andre merkelige variasjoner fra merker som Vantage, Orpheo, Cimar (Ibanez), Hondo etc. Jeg kan huske at Wing-serien fra Washburn var regnet som annenrangs gitarer på den tiden (i min krets), mens jeg i dag ville ha gitt gode penger for en Eagle eller Falcon. (Yamaha SG-serien, Ibanez Artist-serien popper også opp som kvalitetsalternativer i dag) Jeg _tror_ at kvaliteten på det vi i min tid kalte billig-ræl er betydelig bedre nå til dags. Og det er jo hyggelig at man kan prissette velfungerende instrumenter i antall sixpacks:-)
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.