Epiphone 2020 lineup

[larseko]

Skulle tro det var en tråd om dette, men fant den ikke. Har seriøst nysgjerrig-GAS på spesielt nye Les Paul standard 50s fra Epiphone. Kommer nå til 6k med long neck tenon, cts-potter og masse bra features som tidligere var forbeholdt dyrere Gibson-modeller. Ser de får en del flak for båndjobb osv rundt om, men tenker at for en som liker å sette opp sine egne gitarer, bør det være innafor. Det kjedelige med Epi, er at de faller ganske bra i pris, men kanskje 2020 holder seg noe bedre nå.

Er litt usikker på headstock - Gibson sin er fortsatt penere. 

Det finnes også masse andre nye epis som har fått et løft, men ser ut til at 50s er eneste med long neck tenon. Rart de ikke har det på 60s-utgaven. 

Noen som har prøvd noen av disse ennå? Er disse nye Epi USA-pickupene noe test (eller er de nye?)?

https://evenstadmusikk.no/epiphone/1140851/epiphone-les-paul-standard-50s-vintage-sunburst-satin

[MartheyG]

Om man ikke må kjøpe nytt så er kanskje det å vente på en tsjekkisk Epiphone kanskje vel så bra? Sparer man seg et par tusen òg. 

Forbehold: Jeg har ikke prøvd 2020-modellene. 

[larseko]

Vet at det finnes gode gamle epis også, og det er mye hype rundt de tsjekkiske. Selv sverger jeg nok til japanske merker hvis jeg virkelig vil ha en god (gammel) LP-kopi. Men jeg er genuint interessert i å se hvor bra Epiphone har fått til dette. Jeg tror det er fullt mulig å lage gitarer i Kina som er på høyde med amerikanske, for eksempel. Samtidig har jeg ikke lyst til å bruke 6k på en gitar som jeg får igjen 4k om to måneder.

[MartheyG]

Tror de har flere inne på Vintagegitar i Oslo, om du er innom hovedstaden. 

[larseko]

Er dessverre ikke innom Oslo så mye. Er nesten så jeg bestiller en bare for å sjekke. Kan jo alltids sende tilbake hvis det er dodgy bånd osv. Men synd de ikke har klart å klemme inn en long neck tenon på andre enn 50s standard. Hvorfor ikke på 60s, liksom? Eller customen til tusingen over?

[Audun]

Epiphone Probuckers er Epiphones versjon av Gibsons Burstbuckers, og har vært med noen år. De ha jevnt over fått gode skussmål rundt omkring på nett.

Det jeg har sett av tester og omtaler peker på det som ofte har vært utfordringen med Epiphones, og det er dårlig båndjobb og setup, selv om de nye virker å ha tatt et steg i riktig retning. Kjøper du fra en velrenommert forhandler som f.eks. Vintagegitar, kan du nok være ganske sikker på at de har gjort det de kan for å gjøre gitaren så bra som mulig før salg, i motsetning til f.eks. store nettvarehus som f.eks. Gear4Music, som bare henter fra hylla og shipper ut.

[larseko]

Ja, er litt mer risikabelt med G4M sånn sett, men kanskje det likevel er verdt det når en bor langt fra VG og kan sjekke båndjobb selv (og heller sende tilbake hvis det er alt for ille). 

Og når en snakker om standard 50s, så ser den goldtop-en utrolig digg ut:

 

Endret August 18, 2020 av larseko

[Audun]

49 minutter siden, larseko skrev:

Ja, er litt mer risikabelt med G4M sånn sett, men kanskje det likevel er verdt det når en bor langt fra VG og kan sjekke båndjobb selv (og heller sende tilbake hvis det er alt for ille). 

Og når en snakker om standard 50s, så ser den goldtop-en utrolig digg ut:

 

Vintagegitar sender gitarer i posten de også. Du kan jo f.eks. ringe de og be de spesifikt om å ta inn en goldtop, gjøre en full setup, og sende den til deg. Jeg gjorde det med min Gibson ES-335 for mange år siden. Veldig god service! 

[larseko]

Ja, vi får se 🙂 Ser litt på classic-serien også. Synes egentlig plaintop er å foretrekke framfor en flame veneer. 

[larseko]

Nå må jeg innrømme at jeg endte opp med å bestille goldtopen fra G4M, de hadde den på lager i Sverige. Og gitaren kom ganske raskt, jeg hadde den i hendene i går. Den var finfin, men jeg merket med en gang at det var i overkant buzz på 7.-8. bånd bass e. Ved nærmere studering var det et merke der. Det så ut som strengen var slått mot båndet. Samtidig var kanskje båndet løftet noe, og jeg kunne verifisere med båndsjekkeverktøyet at båndet var høyere enn de omkringliggende på bassiden. Men  overraskende nok var dette eneste båndet som stakk opp, ingen av de andre gjorde det.

Gitaren spilte helt kanon på alle andre bånd, med normal action og nesten snorrett hals. Gitaren ellers var også helt konge, den ga meg mer Gibson-følelsen enn noen Epi jeg har prøvd før har gjort. I det hele tatt fikk jeg inntrykk av et instrument som var håndlaget med en viss stolthet. De skryter av "hand rolled fretboard bindings" eller noe sånt, og det virker som de har vært inne og pusset/skrapt bindingene på halsen for hånd, samtidig som de har slipt bånd-endene. De var herlig avrundet over hele halsen. 

Finish ellers var også bra, en ser lakken kryper bittelitt opp på fingerbrettkanten, det har jeg sett på alle videoene også. Jeg synes finish var bra selv om den er noe tjukkere enn på Gibson. 

Én ting jeg syntes var litt letdown, var flammemahognyfineren på baksida. Den ser bare cheesy og søplete ut IMNHO. Det er tydeligvis for å skjule at kroppen er flere biter, men det har nå aldri plaget meg på studioen fra Gibson f. eks. Og det virker faktisk bare som det er to biter på denne gitaren. Det er ikke noe å skamme seg over.

Nå blir dette naturligvis en retur, og G4M har allerede sendt fraktdokumenter og plukker opp gitaren på torsdag. Jeg har derfor ikke skrudd av mikker osv. for å se inni der, men jeg må virkelig si at dette var en skikkelig Les Paul. Jeg kommer nok til å selge studioen fra 2006, den virker litt småbillig nå, ikke minst pga. vektreduksjonen i den.

Og ja, så langt er inntrykket også godt av pickupene. Bra strengeseparasjon både i bridge og neck med relativt mye vreng, responsive pott'er osv. 

Det eneste som manglet var egentlig bra innpakking. Det føles litt simpelt når en så påkostet gitar kommer i en tynn pappeske, uten noen form for gigbag eller koffert. De kunne glatt lagt på en $100 for å få med en koffert.

[Audun]

1 time siden, larseko skrev:

Nå må jeg innrømme at jeg endte opp med å bestille goldtopen fra G4M, de hadde den på lager i Sverige. Og gitaren kom ganske raskt, jeg hadde den i hendene i går. Den var finfin, men jeg merket med en gang at det var i overkant buzz på 7.-8. bånd bass e. Ved nærmere studering var det et merke der. Det så ut som strengen var slått mot båndet. Samtidig var kanskje båndet løftet noe, og jeg kunne verifisere med båndsjekkeverktøyet at båndet var høyere enn de omkringliggende på bassiden. Men  overraskende nok var dette eneste båndet som stakk opp, ingen av de andre gjorde det.

Gitaren spilte helt kanon på alle andre bånd, med normal action og nesten snorrett hals. Gitaren ellers var også helt konge, den ga meg mer Gibson-følelsen enn noen Epi jeg har prøvd før har gjort. I det hele tatt fikk jeg inntrykk av et instrument som var håndlaget med en viss stolthet. De skryter av "hand rolled fretboard bindings" eller noe sånt, og det virker som de har vært inne og pusset/skrapt bindingene på halsen for hånd, samtidig som de har slipt bånd-endene. De var herlig avrundet over hele halsen. 

Finish ellers var også bra, en ser lakken kryper bittelitt opp på fingerbrettkanten, det har jeg sett på alle videoene også. Jeg synes finish var bra selv om den er noe tjukkere enn på Gibson. 

Én ting jeg syntes var litt letdown, var flammemahognyfineren på baksida. Den ser bare cheesy og søplete ut IMNHO. Det er tydeligvis for å skjule at kroppen er flere biter, men det har nå aldri plaget meg på studioen fra Gibson f. eks. Og det virker faktisk bare som det er to biter på denne gitaren. Det er ikke noe å skamme seg over.

Nå blir dette naturligvis en retur, og G4M har allerede sendt fraktdokumenter og plukker opp gitaren på torsdag. Jeg har derfor ikke skrudd av mikker osv. for å se inni der, men jeg må virkelig si at dette var en skikkelig Les Paul. Jeg kommer nok til å selge studioen fra 2006, den virker litt småbillig nå, ikke minst pga. vektreduksjonen i den.

Og ja, så langt er inntrykket også godt av pickupene. Bra strengeseparasjon både i bridge og neck med relativt mye vreng, responsive pott'er osv. 

Det eneste som manglet var egentlig bra innpakking. Det føles litt simpelt når en så påkostet gitar kommer i en tynn pappeske, uten noen form for gigbag eller koffert. De kunne glatt lagt på en $100 for å få med en koffert.

Spesifiserte du at du ville ha gitaren ordentlig satt opp og sjekket før de sendte?

[+Troll]

Jeg har fortsatt min 2005 ish Epiphone Les Paul Custom. Den har vært med meg gjennom tusenvis av spilletimer, flere konserter, bandøvinger. Jeg har mistet den i bakken x antall ganger etc. Den er naturligvis fretless nå, men spiller fortsatt fint. 

Litt artig å se at Epiphone koster ca det samme nå som de gjorde for 15 år siden, ca 6500kr. Har ikke prøvd Kina-versjonen, men syns Epiphone kommer med mye fint for tiden! 

[larseko]

1 time siden, Audun skrev:

Spesifiserte du at du ville ha gitaren ordentlig satt opp og sjekket før de sendte?

Nei. Jeg vet at enkelte tilbyr det som ekstratjeneste av disse postordrebutikkene, men normalt setup gjør jeg stort sett selv. Det er mulig de hadde gjort det hvis jeg ba om det, siden jeg snakket med en norsk fyr på kontoret der som fikk dem til å pakke med en koffert etter at ordren var lagt. Tenkte rett og slett ikke på det der og da. Denne gitaren så jeg var produsert i februar, så det hadde ikke skadet om de tok en kjapp runde. 

[larseko]

En liten kommentar. Kudos til g4m for kjapp telefonsupport og salgsoppfølging. Men pakking kunne de tatt mer alvorlig. 

[space]

Den nye lineupen er stort sett nydelig, og jeg hadde aldri vurdert en pre 2020 igjen, pga headstocken alene.

Det de absolutt kunne spart seg for er den laminaten på baksiden av kroppen. Det er ser latterlig ut. Jeg ville mye heller hatt 2, 3 skjøter nedover og det originale treverket synlig.

Men etter hva jeg så er det ikke alle modellene som har det?