Japanske Les Paul kopier - på godt og vondt

[nikotro]

Jeg foreslå en egen tråd om japanske Les Paul kopier, og deres gode og svake sider (eller andre ting som kan være interessant å nevne om gitarene).

[Arkadian]

God idé. Jeg har lite å bidra med sjøl, men som nybakt Les Paul-eier er det et emne som interesserer meg.

[Audun]

Hadde en Edwards Goldtop- kopi for mange år siden. Kjøpte den av en på det gamle Vintagegitar-forumet. Den ble også solgt videre der, hvis jeg ikke husker feil. Gotoh hardware og Seymour Duncan pickups originalt. Bra gitar. Lurer på hvor den er nå.

Endret November 24, 2019 av Audun

[Alfi27]

Her er alle Japse-Paulo'ene som har vært innom hos meg; fra topp til bunn er ESP Eclipse (Full thickness), Burny RLC-55 (godt mulig at det er feil betegnelse/nr), og to stk Epiphone LQ. Jeg syns alle var/er helt utrolig bra, og holdt betraktelig jevnere høy kvalitet enn Gibson CS gitarer jeg har hatt innom. Ikke at de slår absolutt alle Gibson CS LP'er, men flere av de. Skriver litt mer utfyllende under hvert bilde også  

ESP'en er ikke akkurat noe vintage LP; med store bånd, relativt slank hals og ørlite grann annerledes form. Med EMG Het set låt den ikke noe særlig vintage heller, men kanskje den beste rendyrka metalgitaren jeg har hatt lydmessig i hvertfall. Vekt var på rundt 4.4kg.

Burnyen tror jeg ikke kom med originale pickups, men mesteparten av minnet mitt om den er uansett fra etter den fikk et sett med Bare Knuckle Rebel Yell. Ganske naturlig mørk gitar (lydmessig), og også usedvanlig mørkt palisander-gripebrett som enkelt kan forveksles med ibenholt på avstand. Stort pluss i boka med korrekt diamant på headstocken. Vekt husker jeg ikke helt klart, men tror det var rundt 4.2kg. 

LQene fikk jeg i fjor, den sorte måtte dessverre selges nylig men har enda goldtopen. Goldtopen har litt tykkere hals, låter litt brightere (veldig "tele on steroids") og har litt lysere gripebrett (dog fortsatt ganske så mørkt). Ellers er de så like som to gitarer kan være, og det ble nesten litt loddtrekning om hvilken som skulle gå. Det eneste negative jeg har å si om disse er at de originale pickupene er helt forferdelig dårlige, har faktisk aldri hørt så stor forskjell i en gitar noen gang etter skifte av pickups. GT har for øyeblikket en BK Black Dog i bridge og Suhr TB i neck, som låter sjef. Begge veier rett under 4 kg. 

Endret November 24, 2019 av Alfi27

[+blaamann]

Klassisk tråd som sammenligner en Edwards E-LP 130 med en 1993 Les Paul Standard. En del lesning, men det holder å lese trådstarter sine innlegg. Mange bilder (guitar porn)!

Kjenner meg igjen i det som blir lagt fram av trådstarter i denne tråden (har selv hatt Gibson Les Paul Standard og Edwards 130ALS/RE samtidig).

https://www.mylespaul.com/threads/ngd-e-lp-130-lts-re-vs-gibson-lp-standard.319529/

[GunnarpåMo]

Litt bakgrunnsmateriale:

https://www.vintagejapanguitars.com.br/en/the-true-story-of-lawsuit-guitars/

[Sugardaddy65]

77 Greco Japan - har null peiling hva modellen heter eller specs . Er pent bygget men syns ikke den spiller like bra som en bra Gibson USA LP . Pickups er low output - slank 60s liknende hals med bra bånd . Står en gammel SD JB i bridge nå .

[MartheyG]

Skjulte litt vel mye prat om venstre hånd. Moderatorpost, reaksjoner tas på PM om det så skulle være. 

Ta det heller i "Småprat" om det fremdeles skulle være et sterkt ønske om å diskutere tema

[OsamaFetLaden]

Var på konsert med Ulf Wakenius for en måneds tid siden. Forrige gang jeg hørte ham, spilte han på den gamle tohundrekroners Tokai-LP-en med bolt on neck, gjennom AER-amper. Denne gangen spilte han på en Yamaha semi-hollow gjennom en vrengboks og et par Jazz Chorus-er.

Forrige gang hadde han himmelsk lyd. Denne gangen låt det helt rass.

[+Skaftetryne]

Hadde en hvit som jeg solgte.

Angret! Så jeg kjøpte en svart.

Begge to er 80 talls Mint Collection. Den svarte har fått Seymour Duncan Phat cat. Fordi de originale ikke falt i smak og fordi jeg elsker P90, og ikke ville frese ut for vanlige P90. Det er denne som blir med ut på spilling. Gibson custom shops blir hjemme. Mest fordi det føles bedre å ha med en billigere gitar på gigs hvis det skulle skje noe. Og ikke minst fordi det er gode gitarer! 

[Arkadian]

5 timer siden, OsamaFetLaden skrev:

gjennom en vrengboks og et par Jazz Chorus-er.

Forrige gang hadde han himmelsk lyd. Denne gangen låt det helt rass.

Banning i jazz-kjerka, men Jazz Chorus låter temmelig rass. (Det sier jeg ikke som rørsnobb, tvert imot er hovedforsterkeren min en fulltransistorisert LAB Series L5. Og ja, jeg eier en JC120.)

[OsamaFetLaden]

De JC-ene jeg har hørt har lått/låtet/låte/læti/lætt/låti enten ok eller rass. Kanskje den øvre mellomtonen i dem er ganske romsensititv

[Arkadian]

2 timer siden, OsamaFetLaden skrev:

De JC-ene jeg har hørt har lått/låtet/låte/læti/lætt/låti enten ok eller rass. Kanskje den øvre mellomtonen i dem er ganske romsensititv

Ikke utenkelig. Eventuelt at de som låter ok har fått bedre høyttalere enn de originale. Det er også mulig at min låter ekstra pyton fordi den er fra 1975, serienummeret indikerer at den er blant de aller første. Ikke umulig at ting ble bedre etter hvert. Faktisk ganske sannsynlig.

[OsamaFetLaden]

1 time siden, Arkadian skrev:

Ikke utenkelig. Eventuelt at de som låter ok har fått bedre høyttalere enn de originale. Det er også mulig at min låter ekstra pyton fordi den er fra 1975, serienummeret indikerer at den er blant de aller første. Ikke umulig at ting ble bedre etter hvert. Faktisk ganske sannsynlig.

Vel... Er det én ting som er hevet over enhver tvil, er det at ikke bare de aller eldste låter rass.

[Arkadian]

Er disse virkelig så fantastiske som selger vil ha det til? Finertopp bidrar vel til den lette vekten, men ellers er vel ikke det særlig attraktivt?

https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=165237672