Web Analytics
Gå til innhold
  • Bli medlem

Hvordan har du lært å spille?


Anbefalte innlegg

Hei!

Bare lurer på hvordan folk har jobbet for å lære seg å spille gitar. Om det er vanlig å lære selv, sammen med andre, med lærer eller noe annet. Terpe grep og skala, eller lære sanger med en gang, litt av hvert, etc. Hva har dere gjort? Selv er jeg selvlært nybegynner og har vært det i 30 år. 🙄 Ikke spilt hvert år, men denne gangen har jeg lyst til å prøve å jobbe meg opp til middelmådig! 😁 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Selvlært ... En og an leksjon her og der før å få en "spark i ræ*a", og for motivasjon ... 

Det mest effektive for meg har nog vært å spille sammen med andre ! Åpen Scene / Jam / Band / Musikkleir e.t.c ... 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Klassisk gitar (på dedikert nivå) fra sånn ca 9 års-alder til 18 år. Elgitar parallelt med det fra 12-årsalderen - som gjorde at jeg gikk fra å være dedikert til «dedikert». «Sluttet» å spille klassisk i 2. klasse på musikklinja. Gikk fra å være bra klassisk gitarist til skikkelig middelmådig elgitarist. Derfra har det bare gått nedover. Har «godt gehør» og tar mye på øret, men har så variabel teknikk at jeg ikke ganske kjapt møter den berømte veggen. Like greit at jeg har den jobben jeg har hvor jeg ikke er avhengig av å planke låter korrekt, men «fake it till you make it» holder i massevis.

Det hender jeg nå og da setter meg ned og forsøker å lære meg noe ordentlig, men det er altfor sjeldent. Tror sist jeg gjorde noe slikt for «moro skyld» var et innfall om at det hadde vært moro å lære seg soloen på Toto’s «Rosanna». Faktisk! Ikke lenge siden er det heller...

Endret av Truckstop Chuckie
  • Liker 1
Lenke til innlegg
Del på andre sider

Selvlært. Dog på for mange instrumenter samtidig (gitar/bass/trommer), uten noe godt fokus på noen av dem, etterfulgt av 10 år med C-Am-F-G på kassegitar, ispedd enkelte jobber på bass og trommer.

Resultatet er at jeg nå er ganske god til å spille komp, fort og tight, og derav også en brukbar trommis. Bass har jeg glemt hvordan jeg spiller, og "sologitar" er fortsatt fremmed territorie.

Imidlertid enig med juzzi, det å spille sammen med andre er også for meg det desidert mest lærerike, og egentlig den eneste motivasjonen jeg har til å øve. Sjukt gøy å stå på en scene, men sjukt kjipt å sitte hjemme og øve, men man vil jo ikke være den som holder igjen resten av bandet :) 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg spilte i korps (kornett og bariton), og tok pianotimer i et par år i min barndom/ungdom, men alt jeg egentlig fikk ut av det er at jeg nå kan lese noter. Kjekt, men bruker det praktisk talt aldri.

I voksen alder spiller jeg trommer, bass og gitar, og er 99% selvlært på alt. Har tatt noen få trommetimer (kanskje til sammen ti timer), og tok et kjapt nybegynnerkurs når jeg begynte å spille gitar i tenårene (lærte pentatonskala - beste investering noensinne), men ellers er alt lært gjennom hundrevis av timer med spilling til plater, alene eller i band. Som trommis har jeg spilt i en god del band og vært heldig nok til både å spille inn noen album og spille en del live, og det er når jeg har spilt med andre at jeg helt klart har forbedret spillingen mest.

Jeg har aldri funnet tålmodigheten til å sette meg ned og lære teknikk eller teori. Det er ganske dumt, siden jeg vet at jeg tar ting ganske fort når det gjelder instrumenter, så hvis jeg faktisk hadde giddet å øve hadde jeg nok merket effekten veldig fort. Oh well. Nå er jeg familiefar med lang pendlevei, så jeg er heldig om jeg får et par timer i uken til å klimpre på et instrument.

Kommer ikke fra en generelt musikalsk familie, men min far klimpret litt på gitar når jeg var liten, og han spilte mye plater. Jeg tipper at det meste av interessen min opprinnelig kom derfra.

Endret av Naigewron
Lenke til innlegg
Del på andre sider

Starta med trekkspell  da jeg var fem. Tok alt ganske kjapt på gehør, og barn har jo ofte evnen til å ta ting kjapt siden man har blanke ark og fargestifter til.
Gitar starta jeg med i ca 10års alder og tok det relativt kjapt åsså.
Mor kunne noen grep som hun lærte meg, resten er selvlært.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Starta på gitar i 3.klasse på barneskolen. 
Tok så timer i noen år ved siden av, uten å egentlig lære noe særlig etter å ha lært meg akkorder. Først på ungdomskolen fikk jeg noen timer med en gitarist som lærte meg noe mer i rettning av det jeg ville spille, altså rock. Så hadde noen timer med han. Ellers selvlært. Alltid vært en middelmådig gitarist, helt til jeg fant ut at jeg skulle bli rytmegitarist i stedet for leadgitarist. Fokuserte en del år på stort sett kun på riff og rytme, og ble etterhvert en ganske så habil metalgitarist. Pga mye mindre spilling og øving er jeg vel nå tilbake til middelmådig, og det er vel komfortsonen antakelig. Ingen ambisjone utover å kose meg med å spille. 

Savner innimellom å ha brukt halve ungdomslivet på å terpe teknikk og soloer, men kommer da også et stykke på vei med pågangsmot og bluesskala :D
 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det lille jeg kan har jeg lært av B. B. King, Eric Clapton, Peter Green og Duane Allman!😀

Tok pianotimer fra jeg var 8 til 12, men hadde minimalt med talent og øvde ytterst lite. Irriterer meg dog grønn over ikke å ha holdt ved like det bittelille jeg faktisk kunne...

Fikk en gitar til jul da jeg var 12, og lærte noen grep i musikktimene på skolen, og litt fra Lillebjørn Nilsens store gitarbok. Første elgitar ble kjøpt av en kompis (Kjell Sørgaard fra the Flying Crap) for konfirmasjonspenger, og han viste meg hvordan jeg skulle spille barré-akkorder. Ellers er jeg vel i grunnen offisielt selvlært. 

Skulle ønske jeg hadde tid og råd til å ta timer og øve litt seriøst.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Lærte tre grep av fattern som sekstenåring, startet i band umiddelbart og brukte hver ledige time i døgnet til å planke låter, alt fra gammel blues til trash. 

Alt på øret, fikk aldri til disse tabulaturbøkene som var så populære på nittitallet. 

Spilt i band siden, i masse forskjellige sjangrer og uttrykk, og det har for meg vært den viktigste læremesteren. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Var såvidt innom musikkskolen, men lærte mest av å høre på Slayer - «South of Heaven» da det går tregt og gitarene er panorert til sidene. Da kunne jeg leke Jeff Hanneman på gutterommet. 

Bortsett fra det begynte jeg å lage egne låter samme dag jeg kjøpte gitar, og hadde allerede klart band i god tid før. 

Elendig gitarist, men har «berget» meg ved å lage egne låter og starte egne band.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Virker som det er mest vanlig å lære seg selv eller via andre/band, og ikke så mye profesjonell læring. Gir vel håp til noen og enhver! Mye fine historier også!

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det begynte vel i musikktimene på ungdomsskolen hvor vi lærte de mest basic akkordene, deretter Lillebjørns gitarbok og "Den elektriske gitarboken". Har spillt lite i band egentlig og er veldig middelmådig gitarist, men det er jo artig da... For ca ett år siden kjøpte jeg et slagverk, slik at jeg kan bli en middelmådig trommis også 🤣

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Gikk og tok noen gitartimer på ung&dum skolen. Men jeg tviler på at musikklæreren hadde tatt pedagogikk.... ☺ så da ble det lillebjørns gitarbok og jamming med kameratene. I løpet av førstegangstjenesten ble det mindre og mindre spilling, lå på hylla 20 års tid før jeg plukket fram gitaren igjen. Nå blir det mest til husbruk, men artig likevel.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Startet opp med med korps og notelære da jeg var 10. Orgelskole da jeg var 11, og så bass og gitar da jeg var 12. Noen år med musikk valgfag, noen år på med musikkstudier på universitetsnivå mens jeg spilte i band, dirigerte kor, korps, hadde piano som hovedinstrument og diverse.
Har utrolig nok hatt musikkjobbing som en vesentlig del av inntekten i mange år. 
Jeg er alt for lat til å øve og bli god, så derfor er jeg et godt eksempel på hvordan man kan kaste bort godt øre og utdanning, og derfor ende opp med å kunne litt om alt, men ikke være spesielt god til noe.
Trøsten er at jeg faktisk får lyd i sekkepipen min. Det gjør seg ikke av seg selv! 

  • Liker 3
Lenke til innlegg
Del på andre sider

Du som skulle vært gitarlærer Castor Fiber, ikke jeg.

Jeg er egentlig ikke god nok på teori til det, du har jo svart belte i forhold til meg!😀

Jeg er vel det man kaller selvlært, men hadde Lillebjørn Nilsens Gitarbok når jeg startet som mange andre.

Lærte noen Iron Maiden riff av lokal gitarhelt og så var jeg igang.

Hadde min periode med teknikkøving for mange år siden (Kjøpte mange av disse tidlige VHS(!jinstruksjonsvideoene, Tony Macalpine, Vinnie Moore, Shawn Lane o,l) 

Men det mest verdifulle for å utvikle seg som gitarist er nok å spille med andre, finne seg et band rett og slett.

Endret av Debris
  • Liker 2
Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

  • Siste aktive tråder

    • Hva slags patchkabler bruker du? Ser dem nesten ikke
    • ... og etter pickupbytte låter den riktig fint også! Mer om det her: https://forum.gitarnorge.no/topic/63556-alegree-pickups/  
    • Jeg har faktisk kjøpt fra Alegree pickups nå, men ikke hans håndlagde serie. Nærmest for moro skyld kjøpte jeg isteden 3 stk. P90-pickups fra billigserien hans, som altså er maskinframstilt, men visstnok med samme materialkvalitet. Nærmere bestemt disse: https://www.alegree.co.uk/collections/old-timer-pickups/products/old-timer-smooth-dogear-p90s Jeg gikk for tre halspickuper. Ettersom gitaren de skulle på er en fullstørrelse, udempet archtop (Epiphone Zephyr Blues Deluxe), hører det ingen steds hjemme med hotte pickuper. 7,6 Kohm er vel midt i løypa for originale P90-er fra 50-tallet, og jeg har ikke noe behov for å matche volumet mellom pickupene. Det lar seg dessuten like godt gjøre med tre separate volumkontroller.  Pickupene kom etter en drøy uke. Det koster idiotisk mye å kjøpe nye ting fra utlandet etter regelendringen, likevel fikk jeg tre pickuper for under 900 spenn etter at moms og avgift var betalt. Ikke så høye forhåpninger, men jeg antok de kom til å låte bedre enn de latterlig overspunne originalpickupene som skjemte ut en ellers lekker gitar (nemlig denne: https://forum.gitarnorge.no/topic/63538-ngd-epiphone-zephyr-blues-king-deluxe/?tab=comments#comment-843050) Og de gjør de faktisk, med god margin. Dette låter rett og slett P90. Mellomtonedominert med typisk resonans-spike i øvre mellomtone/lav diskant, men med nok klarhet og diskant til å låte troverdig på archtopen. Kanskje et hår mer komprimert og mindre luftig enn mitt ideal, men på ingen måte trangt og tett. Reduksjon til 8 på volumkontrollene (som er utstyrt med subtil treble-bleed, 150 pF) reduserer resonansfrekvensen betydelig, og bringer det beste fram i dem. I kombinasjon låter de betraktelig lysere enn aleine. Hals- og stol-pickupen sammen låter rockabilly så det holder, og med alle tre sammen kimer det i klokker. Stolpickupen aleine imponerer mindre, den blir litt matt og dump i lyden. Dette rettet jeg litt på ved å bytte ut begge magnetene med Alnico IV, hvilket gjorde den lysere og klarere og litt høyere. Ikke egnet for high-gain, men lett forsterker-overstyring låter greit nok. Det er likevel ikke denne gitarens formål. Mens jeg var i gang temmet jeg halspickupen litt ved å erstatte den ene A2-magneten med en A3. Dette gjorde lyden litt mer artikulert og klarere i toppen. Dessuten erstattet jeg midtpickupens to A2-magneter med én enkelt A4. Det er et gammelt P90-triks som gjør magnetfeltet snevrere og gjør at lyden nærmer seg en Gretsch Hilo'Tron (som er konstruert nettop sånn), uten å dempe volumet nevneverdig. Noe negativt? Voksdyppingen var lite skikkelig gjort, så jeg ved åpning; voksen fyller ikke ut hulrommene. Loddingen var ikke noe mesterstykke, men det er bare estetisk. Pickupene var også litt utenfor spec, jeg målte motstanden til henholdsvis 8,2, 8,2 og 8,3 KOhm, mens spec er 7,6 KOhm. Lyden greier jeg ikke å finne noe særlig negativt med. For 18 pund stykket + frakt og avlat til staten er dette et røverkjøp, for å si det mildt. Ikke umulig at jeg ryker på en eller flere håndlagde Alegree-pickuper etter dette.
    • Fin pris på dem ja, så kjempefint om du skriver en liten omtale hvis du har kjøpt.
    • Skal se hva jeg får til i dagslys.
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Dette nettstedet bruker cookies for å gi deg en best mulig brukeropplevelse Bruksvilkår.